Innst.S.nr.255 (2001-2002)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2002

1. Innledning

1.1 Sammendrag

       Bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet for 2002, som ble saldert av Stortinget høsten 2001, er i samsvar med handlingsregelen for finanspolitikken. Regjeringen legger vekt på at statsbudsjettet for 2002 gjennomføres innenfor de rammer som følger av handlingsregelen. I samsvar med dette legges i denne proposisjonen fram et samlet opplegg for endringer på statsbudsjettet våren 2002.

       Tidligere i år er det fremmet forslag som øker statsbudsjettets utgifter med 3,6 mrd. kroner. Dette gjelder blant annet bevilgninger til helsesektoren, omstrukturering av Forsvaret, Forsvarets operasjoner i Afghanistan og tiltak knyttet til sivil beredskap.

       Blant forslagene til økte utgiftsbevilgninger i denne proposisjonen utgjør økte rammetilskudd til kommunesektoren om lag 0,9 mrd. kroner. Videre er det nødvendig å øke bevilgningene til de regelstyrte ordningene under folketrygden, særlig til sykepenger, med i alt 1,3 mrd. kroner. Økt tilstrømming av flyktninger og asylsøkere gjør det nødvendig å øke bevilgningene til dette formålet med 0,4 mrd. kroner.

       Det foreslås 2,4 mrd. kroner i økte betalinger til fylkeskommunene i tilknytning til statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, samt 0,2 mrd. kroner i avsetninger til arbeidsgiveravgift og feriepenger i forbindelse med overgang til nettobudsjettering av høyskoler og Forbrukerrådet. Disse utgiftene holdes utenfor ved beregning av det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet og den reelle, underliggende utgiftsveksten.

       Til sammen foreslår Regjeringen i proposisjonen økte utgiftsbevilgninger på netto 6,0 mrd. kroner. Budsjettets inntektsside foreslås styrket med 1,6 mrd. kroner, hvorav forslag om økt utbytte fra Statkraft utgjør knapt 1,0 mrd. kroner.

       Forslagene i proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 2 1/2 % fra 2001 til 2002.

       Det er i avsnitt 1.2 i proposisjonen redegjort for endringer på statsbudsjettet siden budsjettet ble saldert høsten 2001. Videre er det i avsnitt 1.3 redegjort for statsbudsjettets stilling etter fremleggelsen av proposisjonen.

       I forbindelse med salderingen av budsjettet for 2002 fattet Stortinget vedtak om at det skulle spares 65 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter.

       Det er i avsnitt 1.4 i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan dette er fulgt opp av Regjeringen.

       Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, jf vedlegg 1 til proposisjonen. Kap. 2309 er oppjustert med 65 mill. kroner.

       Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i « fra-beløpene » som inngår i forslag til vedtak som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

1.2 Komiteens merknader

1.2.1 Generelt om denne innstilling

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til at forslag fremsatt i B.innst.S.nr.II (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett 2002, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført under Komiteens tilråding, kapittel 22, eller under Forslag fra mindretall, kapittel 21, i denne innstillingen.

       Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i proposisjonen, er samlet under kapittel 20 i denne innstillingen.

       Komiteen viser når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2002 til merknader under kapittel 2 i B.innst.S.nr.II (2001-2002), jf St.meld. nr. 2 (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett 2002. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2001-2002) og St.prp. nr. 63 (2001-2002) er fremsatt i Ot.prp.nr.75 (2001-2002) og komiteen viser til Innst.O.nr.80 (2001-2002) når det gjelder lovforslagene.

1.2.2 Avtale mellom Fremskrittspartiet og Regjeringspartiene om Revidert nasjonalbudsjett 2002

Innledning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flertallet 4. juni 2002 har inngått budsjettavtale om Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens budsjettforslag med de endringer som fremkommer av avtalen. Avtalen er her gjengitt i sin helhet:

Avtale mellom Fremskrittspartiet og Regjeringspartiene om Revidert nasjonalbudsjett 2002

       Fremskrittspartiet og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt « avtalepartene ») er enige om en helhetlig budsjettavtale for Revidert nasjonalbudsjett 2002. Avtalen begrenser seg til Revidert nasjonalbudsjett 2002.

       Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med følgende endringer:

       Disse medlemmer ser alvorlig på illegale asylsøkere innen Schengen-området og ber om at arbeidet med å avdekke ulovlig opphold i Norge intensiveres. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til tiltak i dette arbeidet. EU har satt innvandringspolitiske spørsmål på dagsorden. Disse medlemmer har merket seg EUs handlingsplan mot ulovlig innvandring og ber Regjeringen gå igjennom EUs tiltak på dette området og rapportere tilbake til Stortinget.

       Disse medlemmer registrerer at en har stor fordel av at Norge har sluttet seg Dublin-konvensjonen i samarbeide om asylsaker og ber om at en bruker Dublin-prosedyre i så stor utstrekning som mulig.

       Disse medlemmer har merket seg Regjeringens arbeide med betingelser (fremvisning av ekte dokumenter i forhold til identitet) med å komme under den såkalte 15. månedersreglen. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere virkningen av disse betingelsene i løpet av en 1 til 2 års periode og å avskaffe denne reglen dersom en ikke har oppnådd den ønskede effekt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er blitt enige om salderingen av revidert nasjonalbudsjett, og således bekrefter at regjeringspartiene velger Fremskrittspartiet som samarbeidspartner i den økonomiske politikken til tross for at Fremskrittspartiet ikke er enig i de retningslinjer for den økonomiske politikken som et bredt stortingsflertall stilte seg bak, jf Innst.S.nr.229 (2000-2001).

       Disse medlemmer viser til at de viktigste endringene som er skjedd i norsk økonomi etter at statsbudsjettet for 2002 ble vedtatt, er at den norske krone har styrket seg med 5 % i forhold til Euro siden årsskiftet og lønnsoppgjøret er blitt høyere enn forutsatt i budsjettet. Det er således større fare for renten må settes opp. Dette vil gi en ytterligere forverring i norsk industris konkurranseevne, noe også Regjeringen beskriver i meldingen.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag ikke fremmet tiltak som kunne lagt til rette for lavere rente og derved dempet presset på kronekursen, men tvert imot foreslår at alle ekstra inntekter disponeres og dobler utgiftsveksten i statsbudsjettet. Disse medlemmer konstaterer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke endrer på dette, at flertallet ikke gjennomfører tiltak som kan redusere utgiftsveksten i statsbudsjettet og at det således er store fare for at det er bedriftene og husholdningene som vil måtte bære kostnadene for denne politikken gjennom høyere rente utover i året.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets opplegg for revidert nasjonalbudsjett gir en innstramming på 680 mill. kroner, en tiltakspakke for industri og næringsliv på 350 mill. kroner, samtidig som det foreslås økte bevilgninger til økt behandlingskapasitet ved sykehusene og økte overføringer til kommunene, slik at tilbudene innen skole og eldreomsorg kan opprettholdes framfor å kuttes.

       Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene gjennom denne avtalen har gitt opp målsettingen om å få det særnorske høye rentenivået ned.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er fremforhandlet endringer i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag til revidert budsjett som vil få Fremskrittspartiets subsidiære støtte. Disse medlemmer vil påpeke at det fremforhandlede resultat ligger et godt stykke unna Fremskrittspartiets primære standpunkt, men at resultatet likevel peker i riktig retning. Siden dette er en budsjettrevisjon har det ikke vært aktuelt å bringe inn for mange temaer som hører ordinær budsjettbehandling til.

       Profilen i Fremskrittspartiets forslag til endringer av revidert budsjett kan oppsummeres på følgende måte:

       Samlet sett medfører Fremskrittspartiets forslag en utgiftsreduksjon på 921.745.000 kroner og en inntektsreduksjon på 950.000.000 kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler i denne innstilling, og også til Innst.S.nr.232 (2001-2002) jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), Forsvarsproposisjonen, Innst.S.nr.253 (2001-2002) jf. St.prp. nr. 64 (2001-2002) kommuneproposisjonen og Innst.S.nr.243 (2001-2002), jf St.prp. nr. 59 (2001-2002) Sykehusøkonomiproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er enige om salderingen av revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer registrerer nok en gang at det er Fremskrittspartiet som er denne regjeringens støtteparti, slik det var ved dannelsen av Regjeringa. Disse medlemmer konstaterer at de føringer som er lagt i avtalen gjør at Fremskrittspartiet også ved de ordinære budsjettene skal være forliksparti. Det fremstår derfor klarere og klarere at en i utgangspunktet høyredominert regjering, kan legge seg enda lengre til høyre uten at Kristelig Folkeparti har vilje eller evne til å hindre dette.

       Disse medlemmer viser til at avtalepartene heller vil ha endret kjøregodtgjørelsen enn tiltak som bostøtte og reduserte egenandeler, og andre tiltak for de som trenger det mest. Disse medlemmer konstaterer også at det er kun sykehus som får ekstra midler, mens alle andre nødvendige løft for kommunene ikke prioriteres. Det betyr at det fortsatt vil være en meget anstrengt økonomi i kommunene, med redusert og forverret tjenestetilbud som resultat. Dette ansvaret bærer avtalepartene alene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet konstaterer at den massive kritikken mot årets budsjett og mot forslaget til revidert budsjett ikke har hatt merkbar virkning på den budsjettavtale som her er presentert. Avtalen er preget av at Regjeringen sterkt har ønsket en avtale med Fremskrittspartiet, og at Fremskrittspartiet trives utmerket som støtteparti til Regjeringen uten å sitte med ansvaret. Regjeringspartiene har godtatt betydelige kutt på støtte til jord- og skogbruk og fiskeri, til forskning, til småflyplasser, til barskogvern og til bedret energibruk. Endog bistandsbudsjettet og tiltak for barn og unge er kuttet med betydelige beløp. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at det ikke brukes ei krone til å dekke gapet på 5-6 mrd. som kommunesektoren mangler for inneværende år for å videreføre skole, eldreomsorg, barnehage og andre velferdstjenester. De kraftige protester mot nedbyggingen av distriktspolitiske tiltak i budsjettbehandlingen før jul, har heller ikke resultert i forbedringer. Det er grunn til å spørre om kontakten med grasrota er forsvunnet totalt.

       Disse medlemmer er forundret over at det er foretatt så beskjedne kutt i utgiftene til den statlige administrasjon som sitter nærmest statsrådene. Reduserte administrasjonsutgifter i departementene utgjør beskjedne 16 mill. kroner av de samlede kutt på 622 mill. kroner. Flere talsmenn fra Regjeringen og samarbeidspartiene har gitt uttrykk for at de ansvarlige i kommunesektoren relativt lett må kunne greie milliardinnsparinger uten at viktige velferdstjenester skal bli berørt i vesentlig grad.

       Disse medlemmer mener at påplussingen på 375 mill. kroner til sykehusene og de private opptreningsinstitusjonene er langt mindre enn det er behov for. Det trengs mer for å fjerne unødig venting på operasjoner som koster svært mye i sykepenger, og det trengs mer for at opptreningsinstitusjonene skal sikres mot nedlegging.

       Disse medlemmer savner også en økt satsing på boligfinansiering, boligtilskudd og bostøtte. Husbanken har allerede disponert 70 % av årets utlånsramme, og bostøtten til pensjonistene har gått ned det siste året.