| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, har med interesse gjennomgått beretningen om utvalgets arbeid i 2001. Komiteen vil understreke at utvalget fyller en viktig oppgave som kontrollorgan på det omfattende og sensitive området som etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten er.
Komiteen vil også understreke utvalgets betydning som korrektiv for de utøvende myndigheter og som garantist for at det ikke øves urett mot enkeltpersoner eller organer.
Komiteen har merket seg bredden i utvalgets arbeidsområde. Et betydelig antall inspeksjoner, behandling av klagesaker og ikke minst møter med utenlandske kontrollmyndigheter, gir utvalget verdifull innsikt i problemområder som bare i lite omfang preger Stortingets daglige virksomhet.
Komiteen konstaterer at behovet for internasjonal kontakt og informasjonsutveksling er økende. Ikke minst har terroraksjonen i USA 11. september 2001 satt samarbeid mot terror på tvers av landegrenser på dagsordenen. Komiteen vil understreke viktigheten av at også tiltak i den sammenheng er basert på betryggende saksbehandling og i tråd med de normer Stortinget har satt.
Komiteen er enig i at Overvåkingstjenestens registrering av personopplysninger er en viktig kontrolloppgave. At enkeltpersoner som anser seg urettmessig registrert i en slik sammenheng har et sted å henvende seg, bidrar til å skape legitimitet for systemet.
Av konkrete enkeltsaker har komiteen særlig merket seg utvalgets behandling av sak om bruk av utvist person som kilde og slutter seg til de vurderinger utvalget gir uttrykk for.
Komiteen registrerer at det har vært en økning i antall klager fra enkeltpersoner fra 13 i 2000 til 20 i 2001 og sier seg tilfreds med at utvalget ikke har funnet kritikkverdige forhold i noen av disse med unntak av den såkalte « Viksveen-saken ».
Komiteen finner ikke grunn til å gå
nærmere inn på « Viksveen-saken », men deler de vurderinger som er kommet til
uttrykk fra EOS-utvalgets side.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at
EOS-utvalget har reist spørsmålet om forholdet til overordnet
påtalemyndighet. Disse medlemmer er enig med utvalget i at det bare er
beslutninger eller instrukser som formelt og notorisk er truffet av
overordnet påtalemyndighet som faller utenfor utvalgets kontrollansvar.
Komiteen viser til at en særskilt problemstilling som EOS-utvalget har nevnt i sin melding, gjelder spørsmålet om ikke overordnet påtalemyndighets kontrollfunksjon krever en viss distanse mellom påtaleleddene.
Komiteen har med interesse merket seg at utvalget vurderer å ta de aktuelle spørsmålene opp med riksadvokaten.
Komiteen konstaterer at utvalget ikke har funnet kritikkverdige forhold verken ved utvalgets stikkprøvekontroller av ikke påklagde klareringsnektelser eller de rene klareringsnektelsessaker.
Komiteen finner det betryggende at utvalget går inn og vurderer saksbehandlingen i saker med store konsekvenser for den enkelte.
En sak om tilbakekall av
sikkerhetsklarering er omtalt i EOS-utvalgets årsmelding i 2000 og 2001.
Denne saken er brakt inn for domstolene.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil avvente
domstolsbehandlingen før den eventuelt går nærmere inn i saken.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kontroll med
den utøvende makt er en av Stortingets viktigste oppgaver. Stortingets
kontroll med regjering og forvaltning skal være en demokratisk garanti mot
maktmisbruk. Disse medlemmer viser til at en enstemmig komité i brev av 11.
juni 2002 anmodet om å få oversendt Regjeringsadvokatens anbefaling av at
staten skulle anke saken som ble vunnet av den tidligere
avdelingsdirektøren. (Brevet er lagt ved som vedlegg.) Bakgrunnen var at
Forsvarsministeren i pressen hadde gitt som begrunnelse for anken at slik
anke var anbefalt av regjeringsadvokaten. Disse medlemmer konstaterer at
Forsvarsministeren i brev av 13. juni 2002 nektet en enstemmig kontroll- og
konstitusjonskomité tilgang til dette brevet, et brev som er helt sentralt i
komiteens oppfølging av EOS-utvalgets kritikk og beskrivelser av
departementets arbeid med saken. Særlig alvorlig blir saken når statsråden
og departementets pressetalsmann til avisene fastholder at retten må avgjøre
om de 31 påståtte sikkerhetsbrudd er tilstrekkelig grunnlag for gå til
oppsigelse av en person som har arbeidet nesten hele sitt liv i Forsvaret og
Forsvarsdepartementet, når dette ikke er tatt med i statens anke i selve
rettssaken. Dette kan bety at statsråden skyver regjeringsadvokaten foran
seg i den offentlige debatt. Ved å nekte komiteen innsyn i det brevet
statsråden hevder er hennes grunnlag, sørger statsråden for at komiteens
kontrollarbeid med statsrådens styring av departementet blir umuliggjort.
Dette kan ikke disse medlemmer akseptere da det vil kunne utlegges til at
regjeringen selv kan hindre kontroll- og konstitusjonskomiteen det innsyn
komiteen selv mener er nødvendig. Hvis en slik holdning blir akseptert som
norm av Stortinget, ville det innebære at den som blir kontrollert
(Regjeringen), skal bestemme hva kontrolløren (Stortinget) kan få innsyn i,
noe som vil være uholdbar konstitusjonell praksis. På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen oversende
Stortinget det av kontroll- og konstitusjonskomiteen etterspurte brev fra
Regjeringsadvokaten til Forsvarsdepartementet ».
Disse medlemmer har merket seg EOS-utvalgets kritikk av Forsvarsdepartementets behandling av denne saken. Disse medlemmer er enig i den kritikken. EOS-utvalget har avsluttet saken og det er opp til Stortinget å trekke generelle konklusjoner ut fra den kritikken som er reist. Disse medlemmer vil peke på faren for at sikkerhetsklareringsinstituttet kan misbrukes til å bli kvitt brysomme eller uønskede personer og kan i verste fall bidra til å svekke ansattes ytringsfrihet. Tilbakekall av sikkerhetsklareringen kan føre til at personer kan miste sin stilling. Det er derfor særlig viktig at saksbehandlingen er korrekt når tilbakekalling av sikkerhetsklarering blir vurdert. Disse medlemmer vil peke på kontrolloven § 2 der det heter « Formålet med denne lov er:
| « 1. å klarlegge om og å forebygge at det utøves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene ». |
Disse medlemmer mener at tilliten til sikkerhetstjenestene undergraves når det oppstår mistanke om at sikkerhetsklarering er tilbakekalt på et feilaktig grunnlag. Det er derfor svært viktig at en kan stole på at departementet har kvalitetssikret alle opplysninger når departementet er ankeinstans i saker der klareringen er tilbakekalt. I denne saken er det mye som tyder på at den mistanke som er oppstått om misbruk av sikkerhetsklareringsinstituttet, er berettiget.
Disse medlemmer har merket seg at EOS-utvalget i omtalte enkeltsak sier om departementets saksbehandlingsmåte:
| « Det som foreligger må sies å være egnet til å svekke tilliten til at den beskrivelsen som er gjengitt i departementets brev er objektiv og dekkende. » |
På denne bakgrunn finner disse
medlemmer det meget kritikkverdig at departementet ikke har funnet en
løsning på denne saken, som også angjeldende person har kunnet akseptere.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet stiller seg bak den kritikk som EOS-utvalget retter mot
departementets behandling av denne saken. Disse medlemmer viser også til
dom avsagt i Oslo Tingrett hvor oppsigelsen ble kjent ugyldig og hvor det
ble tilkjent oppreisning. Disse medlemmer er av den oppfatning at saken og
dens resultat er en følge av dårlig personalbehandling i departementet og
kunne ha vært unngått dersom departementets ledelse hadde håndtert saken på
en bedre måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at EOS-utvalget er Stortingets eget kontrollutvalg og at Stortingets oppfølging av utvalgets årsmelding vil kunne være avgjørende for utvalgets troverdighet og autoritet. Slik disse medlemmer ser det har utvalget både i to årsmeldinger og i brev til komiteen av 24. mai 2002 vedlagt utvalgets brev til Forsvarsdepartementet rettet klar kritikk for departementets behandling av en tilsatt i departementet. Kritikken er særlig overfor saksbehandlingen i forbindelse med at vedkommende ble fratatt sin sikkerhetsklarering for deretter å bli oppsagt som følge av manglende sikkerhetsklarering. I denne saken er det en omfattende korrespondanse og i første rettsinstans har vedkommende vunnet, men Forsvarsdepartementet har anket saken.
Disse medlemmer ser det slik at Forsvarsdepartementet ved sin anke ikke aksepterer EOS-utvalgets kritikk, men inntar en holdning om at departementet ikke gjør feil pr. definisjon og at man ikke har til hensikt å gi seg. Verken overfor EOS-utvalget eller den første dommen. Ved sin handlemåte utfordrer Forsvarsdepartementet EOS-utvalget og derved utvalgets oppdragsgiver, Stortinget på en helt uakseptabel måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for
de nødvendige undersøkelser for å forhindre at andre blir utsatt for det
samme som den oppsagte. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener derfor at departementet bør fremme tilbud om forlik
og erstatning til vedkommende. Anken må også trekkes. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag :
« Stortinget ber Regjeringen om å trekke
anken i sak om tilbakekall av sikkerhetsklarering omtalt i EOSutvalgets
innstilling for år 2000 og 2001. »
« Stortinget ber Regjeringen gi
sikkerhetsklareringen tilbake til den oppsagte. »
« Stortinget ber Regjeringen innlede
forhandlinger med den oppsagte om erstatning for den urett
Forsvarsdepartementet har gitt ham. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brev fra EOS-utvalget til Forsvarsdepartementet 24. mai 2002 der hovedkonklusjonen er at utvalget ikke har formelt grunnlag for å foreta ytterligere undersøkelser eller på annen måte gå videre med saken. Disse medlemmer har videre merket seg at Forsvarsdepartementet i brev av 29. mai 2002 til EOS-utvalget sier seg enig i den kritiske merknad EOS-utvalget har hatt om muntlig saksbehandling. Disse medlemmer har merket seg at departementet i dette brevet sier at de vil ta med seg erfaringer fra denne saken i fremtidig relevant saksbehandling, og disse medlemmer forutsetter at rutinene forbedres i tråd med dette.
Disse medlemmer tar til etterretning at Forsvarsdepartementet mener EOS-utvalgets merknader ikke påvirker det sentrale i selve saken, og avventer rettsapparatets behandling.
Komiteen har merket seg at det for tiden er under utarbeiding nye regler for samarbeidet mellom EOS-tjenestene og forutsetter at utvalget spiller en aktiv rolle i dette arbeidet.
Komiteen er enig i at kontrollen synes å fungere tilfredsstillende. Komiteen vil understreke betydningen av et fleksibelt system med evne til å fange opp nye problemstiller når de måtte oppstå.
Komiteen har ellers ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norge har inngått samarbeidsavtale med Europol og deltar i Schengensamarbeidet. Dette betyr at mange opplysninger om norske borgere blir lagt inn i store og uoversiktlige dataregistre. Disse medlemmer vil minne om at Lundkommisjonens rapport dokumenterer hvor viktig det er at sikkerhetstjenestene er underlagt parlamentarisk kontroll. Disse medlemmer ber Regjeringa utrede hvordan den overvåkingen og registreringen som skjer som følge av Europol- og Schengensamarbeidet kan underlegges nasjonal og parlamentarisk kontroll.