| |
Det vises til brev fra Utenrikskomiteens formann Thorbjørn Jagland av 20. juni 2002, hvor det bes om departementets vurdering av Dok.nr.8:128 (2001-2002), herunder SAPRIN-rapporten og de tilhørende forslag.
Utenriksdepartementet har bidratt med 1,2 mill. USD til SAPRI-prosessen. Den primære målsetting med denne prosessen var i utgangspunktet å skape bred diskusjon om konsekvensene av Verdensbankens strukturtilpasningspolitikk først og fremst i det sivile samfunn i land som gjennomfører økonomiske reformer. Man hadde en ambisjon om å få kritiske synspunkter formulert i en form som kunne gi grunnlag for videre bearbeiding med sikte på å forbedre Verdensbankens faglige og finansielle støtte til land som gjennomfører policy-reformer. Dette kunne med andre ord vært en utmerket anledning til å få mer innsikt i konsekvensene av Verdensbankens strukturtilpasningspolitikk. Men dessverre inneholder rapporten for mange svakheter av både metodologisk og faktisk art. Dette vanskeliggjør aktiv bruk av rapporten i Verdensbankens styrende organer.
Til tross for disse problemene, er jeg enig i at det er viktig at SAPRIN-rapportens konklusjoner tas opp til diskusjon i Verdensbankens egne organer. Dette er allerede i dag tilfelle, og Verdensbankens president Wolfensohn hadde 25. juli et møte med representanter for SAPRIN-sekretariatet hvor sentrale spørsmål ble diskutert. Regjeringen ønsker å bidra til en bred debatt om Verdensbankens politikk, og mener at de problemstillingene rapporten reiser må tas alvorlig.
I det foreliggende Dok.nr.8-forslag fremmes forslag om fremleggelse av en Stortingsmelding om Norges forhold til - og politikk i de multilaterale finansinstitusjonene. Jeg er i tvil om dette vil være den mest hensiktsmessige måte å orientere Stortinget om vårt forhold til disse institusjonene på. En Stortingsmelding vil være et omfattende arbeid og derfor medføre at det vil ta tid før Stortinget vil kunne behandle disse spørsmålene. Regjeringen rapporterer årlig om håndteringen av disse spørsmålene gjennom Statsbudsjettet og Utenriksdepartementets budsjettproposisjon. Her fremgår det hva man fra norsk side har lagt vekt på i rapporteringsperioden, samtidig som man gjør rede for prioriteringer fremover. I tillegg rapporteres det vanligvis hvert tredje år til Stortinget i forbindelse med kapitalpåfyllingen av IDA og de regionale fondene.
Regjeringen vil i høst fremlegge en stortingsproposisjon om kapitalpåfyllingen i Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA). Fremfor å legge opp til utarbeidelse av en egen Stortingsmelding, vil dette være en anledning til å gjøre nærmere rede for de spørsmål og problemstillinger som reises i Dok.nr.8:128 (2000-2001). Dette dreier seg for eksempel om SAPRIN-rapporten og strukturtilpasningsspørsmålene, samt norsk politikk i styrende organer og i bistandssammenheng. Her vil vi også kunne ha mulighet til å trekke på et faglig utredningsarbeid som nå gjøres fra Christian Michelsens Institutts side på dette området.
ABCDE-konferansen i Oslo 24.-26. juni d.å. bidro til å skape diskusjon om Verdensbankens politikk både i norske forskningsmiljøer og ellers i samfunnet. Jeg mener dette er en så viktig diskusjon at den bør videreføres på et saklig grunnlag og i en mer balansert form enn hva SAPRIN-rapporten legger opp til. Vi inkluderer derfor gjerne en bredere omtale av Norges forhold til Verdensbanken i denne stortingsproposisjonen slik at en har et bredere og bedre grunnlag for debatt og politisk behandling av disse spørsmålene i Stortinget.