Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.32 (2002-2003)
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og Morten Lund om å endre handlingsregelen for bruk av oljepenger, slik at det gis rom for økt bruk av oljepenger der dette kan redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken økes, kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte områder utnyttes eller store offentlige utgiftsposter på lengre sikt kan bli redusert

oversikt første forrige neste

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til følgende utdrag fra svar i brev 21. oktober 2002 fra finansminister Per-Kristian Foss til komiteen:

       « Stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og Morten Lund foreslår følgende i Dok.nr.8:05 (2002-2003):
       « Stortinget ber Regjeringen endre handlingsregelen for bruk av oljepenger slik at det åpnes for økt bruk av oljepenger der dette kan bidra til å redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken øker, kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte samfunnsområder utnyttes eller store offentlige utgiftsposter på sikt kan bli redusert. »
       Ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (2000-2001) sluttet et flertall på Stortinget seg til retningslinjer for den økonomiske politikken som innebærer at budsjettpolitikken skal gi en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.
       Denne handlingsregelen for budsjettpolitikken trekker opp en bane for utviklingen i budsjettbalansen framover. Også mange andre land har formulert målsettinger for budsjettbalansen, gjerne i form av krav til at budsjettet over tid skal vise et vist overskudd eller gå i balanse. De store innbetalingene fra petroleumsvirksomheten innebærer imidlertid at Norge i en periode framover bør ha betydelig større overskudd i de samlede offentlige budsjetter enn de fleste andre land.
       Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men er for en vesentlig del en omplassering av olje- og gassressursene. Skal vi ha glede av oljeinntektene på varig basis, må bruken av dem frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. De budsjettpolitiske retningslinjene ivaretar dette hensynet. Netto kontantstrømmen fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond, mens det bare er realavkastningen av fondet som brukes. På denne måten opprettholder staten en betydelig sparing i årene framover. Dette er nødvendig for å dekke store framtidige utgifter til pensjoner, helse mv.
       Med den anslåtte utviklingen i Petroleumsfondet innebærer handlingsregelen at bruken av petroleumsinntekter vil øke de nærmeste årene. I Nasjonalbudsjettet 2003 er kapitalen i Statens petroleumsfond anslått å øke fra 43,7 % av BNP ved utgangen av 2001 til vel 93 % av BNP ved utgangen av 2010. Målt i 2003-priser anslås bruken av petroleumsinntekter å øke fra nærmere 29 mrd. kroner i 2002 til vel 55 mrd. kroner i 2010, dvs. med nærmere 27 mrd. kroner.
       Etter hvert som petroleumsreservene tappes ut vil imidlertid veksten i Statens petroleumsfond stanse opp, og bruken av petroleumsinntekter flate ut. Samtidig vil utgiftene til pensjoner, helse og omsorg øke betydelig gjennom de neste tiårene. Beregninger av utviklingen i budsjettbalansen fram til 2050 illustrerer at det om en del år vil bli nødvendig å begrense veksten i utgiftene eller øke inntektene, selv om bruken av petroleumsinntekter holdes innenfor de grensene handlingsregelen trekker opp. På denne bakgrunn legger Regjeringen stor vekt på ikke å fravike de retningslinjene som er etablert for bruken av oljeinntektene og for forvaltningen av Petroleumsfondet. En ansvarlig budsjettpolitikk er også avgjørende for stabilitet i penge- og valutamarkedene.
       Handlingsregelen er en regel for samlet bruk av petroleumsinntekter over statsbudsjettet det enkelte år, uavhengig av hvordan pengene anvendes. Den innebærer at alle gode formål må vurderes opp mot hverandre. Dette sikrer en helhetlig behandling av statens ulike utgifts- og inntektsposter. En slik behandling er nødvendig for å sørge for at vi får mest mulig igjen for de midlene som brukes over statsbudsjettet. Dersom en åpner for en egen behandling av budsjettposter ut fra virkningen på presset i økonomien, innebærer det at andre samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir nedprioritert.
       Den konkrete innretningen av budsjettpolitikken må være basert på en helhetlig vurdering av alle budsjettposter. I sitt budsjettforslag har Regjeringen lagt vekt på at budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. En gradvis reduksjon i skatte- og avgiftsnivået kan bidra til å øke arbeidstilbudet og bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. Dette vil også dempe presset i retning av omstillinger som følge av økt bruk av petroleumsinntekter. For å understøtte næringslivet er det i tillegg viktig å prioritere tiltak for å forbedre infrastrukturen, styrke kunnskapsgrunnlaget og fremme teknologiutvikling.
       Stortinget har nylig sluttet seg til retningslinjer for den økonomiske politikken der handlingsregelen inngår som et sentralt element. Retningslinjene innebærer en avveiing av ønsket om å videreutvikle det norske velferdssamfunnet nå mot behovet for å dekke store framtidige utgifter, blant annet til pensjoner. En politikk som innebærer at en bryter denne budsjettregelen, ville svekke tilliten til norsk økonomi og legge større press på pengepolitikken. På denne bakgrunn legger Regjeringen stor vekt på at en holder fast ved de retningslinjene for budsjettpolitikken som Stortinget har sluttet seg til. »

       Komiteen viser til at bruken av handlingsregelen er behandlet i B.innst.S.nr.I (2002-2003) som er avgitt samtidig med denne innstilling, jf avsnitt 2.1.2.



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon