| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, er kjent med at mange barn som ble født under eller like etter den andre verdenskrig med norsk mor og tysk far (krigsbarn) hadde en meget vanskelig oppvekst. Erkjennelsen av at mange krigsbarn har lidd urett, var bakgrunnen for at statsminister Kjell Magne Bondevik i sin nyttårstale 1. januar 2000 beklaget den behandling mange krigsbarn har vært utsatt for i etterkrigstiden. Komiteen viser til at mange krigsbarn uforskyldt har blitt utsatt for ord og handlinger som har preget oppveksten negativt. Også komiteen beklager dette og tar sterkt avstand fra den urett som er begått mot krigsbarn.
Komiteen viser til at Regjeringen høsten 1998 ga Norges Forskningsråd i oppdrag å utarbeide en kunnskapsstatus om krigsbarnas situasjon. Dette skjedde fordi man ønsket mer kunnskap om krigsbarnas oppvekst. Videre ønsket man å undersøke påstander om bl.a offentlig underslag av midler, trakassering og maktovergrep. Komiteen mener forskning er viktig for å få frem krigsbarnas historie og belyse i hvilken grad krigsbarn har vært offer for offentlige overgrep. Komiteen er kjent med at Forskningsrådets rapport »Fiendens barn? » ble avgitt sommeren 1999, og at denne peker på flere problemstillinger som forutsetter nærmere utredning. På bakgrunn av denne rapporten fikk Forskningsrådet i oppdrag å sette i gang et større forskningsprosjekt om krigsbarnas oppvekstforhold. Prosjektet startet opp i 2001 og skal gå over en tre års periode. Komiteen er kjent med at det er lagt til rette for delrapporter underveis.
Komiteen viser til brev fra Sosialdepartementet av 3. mai 2002 vedrørende forslaget i Dok.nr.8:109 (2001-2002). Brevet er inntatt som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen deler Regjeringens vurdering av at det er behov for ytterligere kunnskap om krigsbarnas oppvekst og ser det som viktig at forskningsarbeidet videreføres. Like fullt vil komiteen påpeke at det allerede foreligger en del dokumentasjon vedrørende krigsbarnas oppvekst mv.; for eksempel Lars Borgersruds « Overlatt til svenske myndigheter ». Ikke minst har enkeltpersoner gjennom historier fra deres oppvekst, bidratt til slik kunnskap.
Komiteen viser til at det i Dok.nr.8:109 (2001-2002) foreslås oppnevnt en kommisjon som skal vurdere et særskilt krigsbarnoppgjør, og at kommisjonen skal vurdere både grunnlaget for oppreisning for disse barna og tilrå hvilken form et slikt oppgjør skal ha. Intensjonen bak forslaget om oppnevning av en krigsbarnkommisjon er, slik komiteen forstår det, å ta et moralsk, økonomisk og endelig oppgjør med den urett som har blitt mange krigsbarn til del. Komiteen slutter seg til en slik intensjon.
Komiteen mener det er viktig at beslutningen om et oppgjør og hvilken form dette skal ha, ikke trekkes for langt ut i tid. Av den grunn ser ikke komiteen behovet for å nedsette en egen kommisjon.
Utgangspunktet for en eventuell erstatning må være særlig overlast som følge av at man er krigsbarn, og ikke i seg selv det forhold at man er krigsbarn. Komiteen er kjent med at krigsbarna har ulike historier å fortelle om sin oppvekst. Enkelte har i begrenset grad lidd overlast, mens andre forteller om gjentatte og grove overgrep. Det må etter komiteens oppfatning tas hensyn til disse ulikhetene ved vurderingen av erstatningsspørsmålet og ved utformingen av en erstatningsordning.
Komiteen ber Regjeringen på egnet måte utrede hvordan et individuelt økonomisk oppgjør for de krigsbarna som har vært utsatt for særlig urett, kan gjennomføres. Muligheten for å benytte eksisterende billighetserstatningsordning som et virkemiddel i den individuelle oppreisningen, ønskes også vurdert. Videre ber komiteen Regjeringen utrede hvordan samfunnets beklagelse overfor de krigsbarn som har lidd særlig overlast generelt kan komme til uttrykk.
Komiteen ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med fremlegg om erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003.
Uavhengig av hvordan Regjeringen velger å organisere arbeidet, ber komiteen om at krigsbarnas organisasjoner involveres i dette.
Komiteen fremmer følgende forslag til
vedtak:
| 1. | Stortinget ber Regjeringen utrede alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de er krigsbarn. |
| Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003. |
| 2. | Stortinget ber Regjeringen om at den igangsatte forskning vedrørende krigsbarna fortsetter. |