| |
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Framstegspartiet, leiaren John I Alvheim og Harald T Nesvik, og frå Kristeleg Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, vil syne til at det i lov om helseføretak ikkje er nokon særskild regulering knytt til spørsmålet om openheit omkring styremøta i helseføretaka. Fleirtalet vil peike på at dette fører til at styra har høve til utøving av skjønn når det gjelder korleis ein praktiserer kravet til offentlegheit når det gjeld styremøta. Fleirtalet har merka seg at det har ført til at berre eitt av fem regionale helseføretak praktiserer opne styremøte.
Fleirtalet har merka seg at helseminister Dagfinn Høybråten i brevet sitt til sosialkomiteen, datert 18. oktober 2002, peikar på at det er eit viktig grunnprinsipp at helseføretaka vert drivne opne og med høve til innsyn og medverknad frå dei som føretaka skal tene. Fleirtalet vil streka under at det er serleg viktig at offentlegheit sikrar høve til innsyn og medverknad i føretaka sine verksemder.
Fleirtalet meiner dei etablerte brukarutvala i dei regionale helseføretaka er særleg viktige i kommunikasjonen mellom pasientane og føretaka. Fleirtalet ser det difor som svært positivt at det vert etablert brukarråd. Fleirtalet vil streka under at det er viktig at føretaka får konstruktive og korrigerande innspel gjennom kontakt med brukarorganisasjonane i brukarråda.
Fleirtalet har merka seg at helseministeren i brevet sitt opplyser at det nyleg er gjennomført ei kartlegging av helseføretaka si praktisering av informasjon knytt til styra sitt arbeid. Fleirtalet er glad for at den syner det er relativt godt offentleg tilgjenge til sentrale dokument og informasjon før og etter styremøta i dei regionale helseføretaka. Fleirtalet har merka seg at alle regionale helseføretak gjer saksliste og til dels saksdokument offentleg tilgjengelege i forkant av styremøta, og at protokoll frå styremøta er offentleg.
Fleirtalet har vidare merka seg at det i samband med styremøta vert offentleggjort pressemeldingar på einskildsaker av stor offentleg interesse. Fleirtalet vil peike på at kartlegginga har synt at det vert arbeidt aktivt med å leggja til rette og betre tilgangen på informasjon knytt til styret sitt arbeid, samstundes som det framleis er eit potensial for forbetringar på desse områda.
Fleirtalet vil peike på at den finn det svært viktig at det vert lagt stor vekt på ei open forvalting av helseføretaka, og finn det positivt at det vert arbeidt med å styrke informasjonen frå føretaka. Fleirtalet har merka seg at departementet har varsla at det vil leggje fram røynsler og synspunkt når det gjeld ulik praksis med styremøta. Fleirtalet vil be om at dette arbeidet vert gjort så raskt som mogleg, og at helseministeren i samband med dette vurderer møteoffentlegheit frå helseføretaka si side.
Fleirtalet vil avvente evalueringa frå
helseministeren før ein tek endeleg stilling til framlegget i
Dok.nr.8:107
(2001-2002). Fleirtalet vil på denne bakgrunn gjere følgjande framlegg:
«
Dok.nr.8:107
(2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Ola D Gløtvold, Eli
Sollied Øveraas og Sigbjørn Molvik om åpenhet i saksbehandlingen i de
regionale helseforetakene - vert å leggje ved protokollen. »
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn
Molvik, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, er opptatt av størst mulig
åpenhet og innsyn i all offentlig forvaltning og virksomhet. En slik
åpenhet er etter disse medlemmers syn en forutsetning for medvirkning og
engasjement fra innbyggernes side når det gjelder å utvikle et godt
offentlig tjenestetilbud til beste for pasientene. Dette er en
grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil også understreke betydningen av åpenhet og innsyn for at
offentlig virksomhet og tjenesteproduksjon skal opparbeide og beholde en høy
grad av legitimitet i befolkningen. Dette vil også etter flertallets mening
i høy grad gjelde for de regionale helseforetakene og helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at etter at spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002 ble overført til staten og organisert gjennom opprettelsen av fem regionale helseforetak, har det utviklet seg en ulik praksis i disse foretakene med hensyn til praktisering av åpenhet. Fire av fem helseforetak holder sine styremøter for lukkede dører.
Disse medlemmer registrerer med
tilfredshet at det fra departementets side er lagt vekt på at
helseforetakene skal være opptatt av åpenhet og mulighet til innsyn og
medvirkning for dem foretakene skal tjene (jf helseminister Dagfinn
Høybråtens brev til sosialkomiteen datert 28. oktober 2002). Det er etter
disse medlemmers oppfatning positivt at alle de regionale helseforetakene
har etablert brukerutvalg slik lov og forskrifter om helseforetak
forutsetter, og at helseforetakene har etablert opplegg for kontakt med
regionale og lokale politiske organer.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, er oppmerksom på at foretaksmodellen er basert på at
helseforetakene og deres styrer ikke skal være politiske eller
forvaltningsmessige organer, og at de styreledere og styremedlemmer som er
utpekt til styrene, ikke er representanter for politiske partier eller
interesseorganisasjoner.
Slik komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det, er det
en klar svakhet ved det system for åpenhet og innsyn som helseforetakene har
etablert, at selve styremøtene som sådan blir holdt for lukkede dører i fire
av fem regionale helseforetak.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, mener omfanget, tilbudet og kvaliteten på de helsetjenester
som helseforetakene har ansvar for, er av grunnleggende betydning for
befolkningen og dermed gjenstand for stor interesse og et betydelig
engasjement i befolkningen. Norge har en lang og god tradisjon med stor
åpenhet og innbyggernes medvirkning i helsepolitikken - ikke minst i
sykehuspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener derfor det er et beklagelig brudd med
denne tradisjonen at styremøtene i de regionale helseforetakene holdes for
lukkede dører uten at verken media eller den øvrige befolkning får anledning
til å være til stede. Dette gjelder bl.a tilsatte og andre ansvarlige og
berørte i helsevesenet. Disse medlemmer frykter at en slik praksis kan
bidra til å svekke helseforetakenes legitimitet blant innbyggerne i
regionen. Det vil etter disse medlemmers mening være en uheldig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at selv om lov om helseforetak kun har virket knapt et år, så er det grunn til allerede nå ut fra erfaringer med ett regionalt helseforetak som holder åpne styremøter, å sørge for at dette også blir praksis ved de øvrige regionale helseforetakene og helseforetakene. Disse medlemmer legger til grunn at foretakenes styrer ikke gjennomfører møteoffentlighet ved saker av personsensitiv karakter, i saker om ansettelser og i saker av ren forretningsmessig karakter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for
at de regionale helseforetakene og helseforetakene gjennomfører
møteoffentlighet unntatt i saker av personsensitiv karakter, i saker om
ansettelser og i saker av ren forretningsmessig karakter (jf
forvaltningsloven § 19 b)).
På sikt ber en om at det fremmes forslag til Stortinget om at lov om helseforetak m.m. endres slik at møteoffentlighet fremgår av loven. »