Innst.S.nr.44 (2002-2003)
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene
Åsa Elvik og Heidi Sørensen om forvaltning av de norsk-russiske
fellesbestandene (av norsk arktisk torsk, norsk arktisk hyse og lodde) samt
tiltak for å sikre mer åpenhet i de norsk-russiske kvoteforhandlingene
Sammendrag
Forvaltninga av fellesbestandene av
norsk arktisk torsk, norsk arktisk hyse og lodde i Barentshavet skjer i dag
i samarbeid mellom Norge og Russland. I den blanda norsk-russiske
fiskerikommisjonen fører Norge og Russland årlig kvoteforhandlinger om
totalkvotene for fellesbestandene. Her blir også kvotene mellom Norge,
Russland og tredjeland fordelt.
FN-avtalen om fiske på vandrende
bestander, heretter kalt FN-avtalen, er en enighet om hvordan
Havrettstraktaten skal tolkes når det gjelder bestander som vandrer mellom
nasjonenes eksklusive økonomiske soner og internasjonalt farvann. Norsk
arktisk torsk må betraktes som en vandrende bestand. Norge har undertegnet
FN-avtalen, og fellesbestandene i Barentshavet som forvaltes av den
norsk-russiske fiskerikommisjon, må forvaltes i henhold til FN-avtalen.
FN-avtalen slår fast at fellesbestandene skal forvaltes i tråd med
føre-var-prinsippet. Føre-var-grensen er satt for å sikre seg mot
bestandskollaps. Det største økonomiske langtidsutbyttet får man med en mer
forsiktig forvaltning enn føre-var-prinsippet.
Forvaltninga av de norsk-russiske
fellesbestandene kan i dag ikke sies å være økologisk eller økonomisk
bærekraftig. I tida framover er det nødvendig å utøve forsiktighet i
kvotefastsettelsen. Reformer i forvaltningssystemet har derfor etter
forslagsstillernes mening sin berettigelse.
Forhandlingene i den norsk-russiske
fiskerikommisjon finner sted hvert år etter at Det internasjonale råd for
havforskning (ICES) har lagt fram en anbefalt fangstkvote for de enkelte
fiskebestandene. I Norge har det den senere tida vært debatt om måten disse
forhandlingene skjer på. Det har vært pekt på mangel på åpenhet og
offentlighet, og ulike lokale aktører, kommuner og fylkeskommuner har pekt
på mangel på lokal deltakelse i kvotefastsettelsen. Norsk
fiskeriforvaltning er fremdeles preget av lukkethet. De norske posisjonene
i forhandlingene er ikke kjent for offentligheten. Stortinget har ikke
mulighet til å gi innspill i forkant av forhandlingene og kjenner ikke annet
enn resultatet av forhandlingene. Dette innebærer i praksis at norsk
ressurspolitikk på fiskeriområdet er ukjent for alle unntatt delegasjonens
medlemmer, og fiskeriministeren. En rekke aktører har meldt seg interessert
i å få rett til å delta i den norske delegasjonen i forhandlingene med
Russland. Blant disse er Norges Kystfiskarlag, Landsdelsutvalget for
Nord-Norge og Norges Naturvernforbund.
FN-avtalen slår etter
forslagsstillernes mening fast at statene skal sørge for åpenhet i
forhandlingene, og legge til rette for deltakelse fra frivillige
organisasjoner.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
| «1. | Fellesbestandene
av norsk arktisk torsk, norsk arktisk hyse og lodde i Barentshavet skal forvaltes
i henhold til FN-avtalen om fiske på vandrende bestander (United Nations Agreement
for the Implementation of the Provision of the United Nations Convention on the
Law of the Sea of 10 December 1982 Relating to the Conservation and Management
of Straddling Fish Stocks and Highly Migratory Fish Stocks; «FN-avtalen»).
|
| 2. | Fellesbestandene
i Barentshavet skal forvaltes i tråd med føre-var-prinsippet. |
| 3. | Stortinget
skal i forkant av forhandlingene med Russland om totalkvoten for fellesbestandene
i Barentshavet konkretisere prinsippene for de norske posisjonene i forhandlingene.
|
| 4. | Beslutningsprosessen
og posisjonene i forhandlingene om totalkvotene for de norsk-russiske fellesbestandene
må være åpne, jf FN-avtalens artikkel 12, punkt 1. |
| 5. | Berørte
norske regionale myndigheter må på egnet måte tas med på råd i forkant av de
norsk-russiske kvoteforhandlingene. |
| 6. | Frivillige
organisasjoner som er opptatt av forvaltning av fellesbestandene må på egnet
måte gis plass i den norske forhandlingsdelegasjonen, jf FN-avtalens artikkel
12, punkt 2. » |
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon