| |
Jeg viser til brev av 23. oktober 2002 fra Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite hvor det bes om departementets vurdering av forslaget i Dok.nr.8:148 (2001-2002) fra representantene Arnstad, Sollied Øveraas og Lund.
I begrunnelsen for forslaget vises til utviklingen innen dagligvarehandelen på 1990-tallet, og den konsentrasjon av makt dette har ført med seg. Slik jeg oppfatter forslaget er en opptatt av å få undersøkt dagligvarekjedenes markedsstilling med hensyn på forholdet mellom forretningskontrakter og ytringsfrihet, de mindre leverandørbedriftenes stilling, arbeidstakernes stilling, etableringsmulighetene for leverandører og virkninger for bosettingsmønsteret.
Konkurransemyndighetene har fulgt utviklingen i dagligvarehandelen og leverandørindustrien nøye. Utgangspunktet for dette har vært forbrukerrettet gjennom å se på mulighetene for å hindre konkurransebegrensninger for dermed å oppnå effektiv produksjon og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer. Arbeidet overfor dagligvarekjedene og leverandørindustrien har i de senere år skjedd dels gjennom vurdering etter konkurranselovens bestemmelser av konkrete saker, dels gjennom finansiering av forskning. En har videre søkt å følge med i hva som foregår i markedet og hva som skjer i andre land og internasjonalt. Også spørsmål knyttet til utnyttelse av kjøpermakt er en del av den løpende konkurransemessige vurderingen av markedene.
Det er flere ulike aspekter til utviklingen i dagligvarehandelen. Det har de siste tiårene skjedd betydelige endringer i dagligvaremarkedet gjennom horisontal og vertikal integrasjon. Dette har bidratt delvis til å utligne leverandørenes sterke stilling i markedet. Den samlede vurdering er at utviklingen har medført effektivisering som kommer forbrukerne til gode gjennom gunstige priser og vareutvalg. For tiden er det en forventning i markedet om etablering av en ny lavpriskjede for dagligvarer i Norge. Dette gir en positiv konkurransemessig effekt som en må forvente vil komme forbrukerene til gode.
Konkurransemyndighetene arbeider i forhold til både vertikale og horisontale konkurranseproblemer. Konkurransetilsynet har bl.a uttrykt skepsis mot ytterligere konsentrasjon i dagligvaremarkedet.
Dersom en skal foreta en gjennomgang av konkurransesituasjonen for matvarer, bør den i tilfelle omfatte hele matvarekjeden inklusive leverandørleddet, og reguleringer mv. knyttet til dette. En eventuell gjennomgang bør legge hovedvekten på å vurdere hvordan virkemidlene i konkurransepolitikken kan innrettes for å oppnå effektivitet i leverandør- og distribusjonsleddene for å ivareta forbrukernes interesser knyttet til gunstige priser og vareutvalg. Spørsmål som ytringsfrihet og sikring av arbeidsplasser i industri og dagligvarehandel er etter min vurdering ikke relevante i denne sammenheng.
Prioritering av konkurransemyndighetenes arbeid med tanke på bransjer og problemstillinger skjer i første rekke ut fra en vurdering av hvilke saker som har størst betydning for konkurransen. De nærmere prioriteringer for konkurransepolitikken fremgår av de årlige budsjetter og tildelingsbrev til Konkurransetilsynet. Det er min vurdering at forslaget til utredning som er fremmet i Dok.nr.8:148 (2001-2002) ikke ligger innenfor de prioriteringer som følger av dette. Jeg mener at de viktigste konkurransepolitiske utfordringene som vi står overfor i dag, og som gjenspeiles i de prioriteringer som er gjort i St.prp. nr. 1 (2002-2003), tilsier at det ikke gjennomføres en nærmere gjennomgang av dagligvarekjedenes forhold til leverandørene, slik som foreslått i det foreliggende forslaget.