| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, viser til at forslagsstillerne foreslår endringer i forskriftene til lov om helsepersonell m.v. for utøvelse av legepraksis for leger etter fylte 75 år. Dagens regelverk på dette området er hjemlet i helsepersonelloven § 48 som bl.a sier at for å ha rett til autorisasjon så må en være under 75 år. Det sies videre i § 54 at « autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller når vedkommende fyller 75 år. Yrkestittelen kan likevel beholdes ». Det sies også i samme paragraf at helsepersonell over 75 år kan gis lisens og spesialistgodkjenning på visse vilkår.
Komiteen viser til at det i forskriftene til loven fastsettes bestemmelser om de vilkår som skal være til stede for å gi lisens. Forskriftene inneholder bl.a bestemmelser om at lisens etter fylte 75 år bare kan gis for 2 år ad gangen og etter fylte 80 år tilsvarende 1 år ad gangen etter individuell vurdering av den enkelte lege foretatt av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. En slik vurdering skal også inneholde vurderinger av legens virksomhet de siste årene, særlig de 5 siste år. Dessuten kreves at legens virksomhet etter fylte 75 år ikke bør være mindre enn 20 prosent stilling.
Komiteen viser til at begrunnelsen for slike restriksjoner etter fylte 75 år er ønsket om å kunne føre en mer systematisk kontroll med eldre leger ut fra kravet i helsepersonelloven til forsvarlighet i helsepersonellets virksomhet.
Komiteen antar at det er full
oppslutning om at forsvarlighetskriteriene krever at bl.a leger over 75 år
som ønsker å utføre legearbeid, må vurderes ved egnede tidsintervaller for å
sikre at både de helsemessige og faglige forutsetninger er til stede for å
drive forsvarlig legepraksis.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at arten av
arbeidet enten det gjelder forskningsarbeid, pasientbehandling,
tilsynsarbeid mv. ikke skal være avgjørende for om en lege over 75 år skal
kunne beholde lisensen. Det må selvsagt være fullt mulig for en slik lege å
kunne påta seg eller fortsette med f.eks. forskningsarbeid uten at dette
arbeidet skal kunne være et hinder for å beholde lisensen. Det vil være
viktig både for den enkelte lege som ønsker det, å kunne utnytte sin
kompetanse og for samfunnet og helseforskningen.
Komiteen slutter seg til forslagsstillernes synspunkter om at eldre leger kan være en meget viktig ressurs også kvalitetsmessig. Det er ikke minst god grunn til å hevde at eldre leger både har kunnskaper, erfaringer og personlige egenskaper som kan være svært viktige for pasienter generelt og kanskje i særlig grad for eldre mennesker.
Komiteen mener at helsepersonellovens
krav om særskilt vurdering av leger som ønsker å utøve sin profesjon etter
fylte 75 år, må ligge fast. Komiteen vil likevel understreke at det for
mange leger kan være fullt mulig å praktisere forsvarlig som lege også etter
fylte 75 år, og står derfor fast på adgangen til dispensasjon fra
hovedregelen i loven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener imidlertid at det i forskriften legges for ensidig vekt på omfanget av pasientrettet virksomhet og for lite vekt på legens ønske om å kunne fortsette i yrket.
Flertallet mener at en ikke kan se fullstendig bort fra « omfang av virksomheten » som kriterium, men at kriteriet tones noe ned slik at det ikke fastsettes en eksakt nedre grense for hvor stor virksomheten må være. Det kan også være uheldig hvis en slik grense tilskynder økt stilling. Det bør etter flertallets mening heller framgå av forskriften at det må legges til grunn en skjønnsmessig helhetsvurdering av om vilkårene for å opprettholde lisensen foreligger etter fylte 75 år. Dette skal etter nåværende forskrift være en individuell vurdering som også må kunne ivareta kravet til et omfang som over tid sikrer tilstrekkelig kontakt med faget.
Flertallet har merket seg at forslagsstillerne viser til at lisensen må vurderes innenfor egnede tidsintervaller, noe flertallet gir sin tilslutning til. Flertallet har videre merket seg at disse ikke har vært klare på hvilke tidsintervaller som skal nyttes.
Flertallet mener at det neppe er avgjørende for muligheten til yrkesutøvelse om dagens regler på 2 års-intervaller mellom 75 og 80 år og tilsvarende 1 år over 80 år fortsatt blir gjeldende. Flertallet vil derfor ikke foreslå endringer i dagens forskrifter på dette punkt.
Flertallet viser til at det nå er Statens autorisasjonskontor som behandler alle lisenssøknader mot tidligere fylkeslegen. Flertallet mener at det ikke kan være hensiktsmessig at ett enkelt kontor for hele landet skal behandle lisenssøknader av denne art for eldre leger siden en vurdering av om legen skal kunne beholde sin lisens basert på alderdom, krever direkte kontakt mellom den som skal vurderes, og den som vurderer. En vurdering ensidig basert på papir er ikke riktig om en ser det ut fra både den som søker, og den som skal vurdere søknaden. Flertallet mener derfor at forskriftene må endres slik at fylkeslegen får ansvar for vurdering av lisens for leger over 75 år.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å endre
FOR 2000-12-21 nr. 1379: Forskrift om lisens til medisinske studenter og til
helsepersonell over 75 år slik at eldre leger som kan utføre sitt yrke på
forsvarlig vis, innvilges lisens etter en konkret og skjønnsmessig vurdering
av fylkeslegen uten absolutte krav til virksomhetens art og til at omfanget
av virksomheten må overstige en bestemt stillingsstørrelse. »
Komiteen sine medlemer frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti syner til at før Statens autorisasjonskontor avgjer kven som skal få forlenga sin lækjarlisens, vert det henta inn vurdering og tilråding frå fylkeslækjaren i vedkomande lækjar sitt fylke. Det sikrar at den som kjenner den enkelte søkjar best, fylkeslækjaren, alltid vert høyrd før avgjerd, der det vert søkt om utvida lisens for eldre lækjarar.
Desse medlemene vil vise til brev av 29. november 2002 frå helseminister Dagfinn Høybråten der han seier at han finn at regelverket etter hans oppfatning er fleksibelt nok til å kunne ivareta dei hensyna som ligg bak, nemleg at dei som er fysisk og psykisk i stand til å utføre eit bestemt arbeid, skal kunne få ein lisens til dette samt formålet med å sikre kvaliteten på dei lækjarane som skal utøve lækjarverksemd, slik at pasientane kan kjenne seg trygge og framleis ha tillit til lækjaren og helsetenesta. Desse medlemene er samde i dette. Desse medlemene meiner derfor at det ikkje er nokon grunn til å endre nåverande ordning.
Desse medlemene foreslår på denne bakgrunn at Dok.nr.8:155 vert lagt ved protokollen.