| |
Jeg viser til komiteens brev 15. november 2002, hvor komiteen ber om departementets uttalelse til forslaget fra representant Bastesen i Dok.nr.8:19 (2002-2003).
Straffeloven § 204 første ledd hjemler straff for bl.a den som « utgir, eller på annen måte søker å utbre pornografi ».
Bestemmelsens annet ledd første punktum har en legaldefinisjon av hva som skal regnes som pornografi i lovens forstand. Som pornografi regnes « kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr, vold, tvang og sadisme ».
Uten å ta konkret stilling til om det materialet som er tilgjengelig via norsk tekst TV, faller utenfor eller innenfor pornografidefinisjonen, er det klart at straffeloven § 204 setter visse rammer for sex- og kontaktannonsering via tekst TV.
Videre vil den « som i offentlig
kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon » kunne
straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder », jf straffeloven § 202
annet ledd og
Ot.prp.nr.28
(1999-2000) s. 89-90. Dersom kontaktannonser via tekst TV utvetydig gir
uttrykk for slik formidling, vil bestemmelsen altså kunne få anvendelse.
Kravet om at formidlingen må være utvetydig er i
Ot.prp.nr.28
(1999-2000) s. 90 begrunnet slik:
| « Departementet
er videre enig med utvalget i at bare den utvetydige formidling bør rammes. En
slik begrensning kan lette håndhevingen av bestemmelsen. I den grad beskyttelsen
av det offentlige rom begrunner forbudet, bør bare den klare formidling rammes,
idet det er først og fremst den som virker støtende på ufrivillige lesere, lyttere
eller seere. » |
Også markedsføringsloven § 1 setter grenser for sex-annonsering, herunder markedsføring av såkalt tele-sex, via tekst TV. Etter bestemmelsens annet ledd må annonsør eller den som utformer reklamen sørge for at reklamen « ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann. »
Siktemålet med forslaget synes i første rekke å være å beskytte brukere av tekst-TV mot uønsket eksponering av sex- og kontaktannonser. Særlig er hensynet til å beskytte barn og unge trukket frem av representanten Bastesen.
Etter min mening vil det være å gå for langt ved å totalforby sex- og kontaktannonsering via tekst-TV. Forbud og straffesanksjoner er samfunnets strengeste reaksjon mot uønsket opptreden fra borgerne. Slike sanksjoner bør bare tas i bruk i situasjoner hvor individet opptrer på en måte som innebærer, eller kan innebære at noen påføres skade.
Forslaget kan også reise spørsmål i forhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10 og Grunnloven § 100. Jeg finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på disse spørsmålene her.
Videre mener jeg at det er rettsteknisk lite ønskelig og uheldig å særregulere ytringer som fremsettes via tekst TV.
Forslaget til representant Bastesen har likevel sider til et mer generelt samfunnsmessig problem. Tilgjengeligheten av ytringer som kan virke støtende på mange, er i dag stor. Derfor var det viktig å rette oppmerksomheten mot hensynet til dem som ikke ønsker å bli eksponert for denne type ytringer.
Regler om tid og sted for når visse støtende ytringer er tillatt, mener jeg er langt mindre betenkelig enn et totalforbud. Som Ytringsfrihetskommisjonen påpeker, er det sentrale « at ytringene lovlig kan fremsettes og mottas, ikke at de kan framsettes over alt og hele tiden », jf NOU 1999:27 s. 160.
Justisdepartementet arbeider for tiden med en Stortingsmelding som skal følge opp Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Etter mitt syn er det naturlig å vurdere det spørsmålet representanten Bastesen tar opp i en større sammenheng i forbindelse med Stortingsmeldingen. Spørsmålet om det bør innføres et forbud mot sex- og kontaktannonsering via tekst-TV bør derfor etter mitt syn ikke utredes videre som en separat sak nå.