| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, har merket seg at den aktuelle avgjørelsen i EØS-komiteen nr. 135 av 27. september 2002 gjelder innlemming i EØS-avtalen av rådsvedtak av 23. oktober 2001 om opprettelsen av en fellesskapordning for å styrke samarbeidet om hjelpeaksjoner innen katastrofeberedskap ( 2001/792/EF , Euratom). Vedtaket endrer protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de foretakene, slik at samarbeidet har vært utvidet til å omfatte felles samordning av sivil krisehandtering.
Komiteen har videre merket seg at fellesskapsordningen vil supplere fellesskaphandlingsprogrammet for sivil beredskap og faller inn under samme styringskomité under Europakommisjonen som handlingsprogrammet.
Komiteen er enig i at på denne måten vil fellesskapsordningen og handlingsprogrammet kunne utfylle hverandre og samordnes.
Komiteen viser til at Norge har tatt del i fellesskapshandlingsprogrammet for sivil beredskap siden 1998, og skal ta del i den neste programperioden 2000-2004 (jf St.prp. nr. 45 (1999-2000)).
Komiteen har merket seg at det overordnede formål med fellesskapsordnignen er at EU på forespørsel kan gi støtte ved ulike typer kriser, og dessuten legge til rette for en bedre samordning av støtte til organisasjoner gjennom medlemsstatene og Det europeiske fellesskap.
Komiteen har videre merket seg at gjennomføringen av ordningen skal evalueres av kommisjonen hvert tredje år fra ordningen tar til å gjelde.
Komiteen anser at deltakelse i fellesskapsordningen for sivil krisehåndtering vil gi godt høve til å ta del i og utforme internasjonal beredskap i tilfelle kriser. EUs vilje til å skape en operativ ordning for bedre samordning, signaliserer økt fokus på hvor viktig det er med sivilt beredskap.
Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.9 (2002-2003), jf St.meld. nr. 17 (2001-2002) der justiskomiteen og forsvarskomiteen uttalte:
| « Komiteene mener at de internasjonale aspekter ved samfunnssikkerhetsarbeidet vil få en fremtredende plass i årene framover. Norge ivaretar egen sikkerhet ved aktivt å bidra til fred og stabilitet i våre nærområder og andre konfliktområder. » |
samt
| « Komiteene har merket seg at man vil vurdere å utvikle en nasjonal ressursbase for internasjonal krisehåndtering for personell innen andre deler av rettskjeden enn politiet. Det vil innebære en ytterligere vektlegging av de internasjonale aspektene ved samfunnssikkerhetsarbeidet. » |
Komiteen har merket seg at norsk deltakelse i fellesskapsordningen medfører en plikt til å bevilge penger over flere år, men at det aktuelle beløp er beskjedent. Budsjettet for ordninga er på 3 mill. euro. Dette utgjør for Norge en gjennomsnittlig årlig fordeling på om lag 500.000 kroner for deltaking i form av opplæringsprogram.
Komiteen har videre merket seg at utgifter ved en mulig utsending av norske ressurs/innsatsgrupper må dekkes nasjonalt.
Komiteen har forelagt innstillingen for utenrikskomiteen som ikke har merknader til utkastet til innstilling.