| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll,
fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A Meling og Leif Frode Onarheim, fra
Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig
Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet,
Inger S Enger, viser til brev fra olje- og energiministeren datert 4.
februar 2003, som er vedlagt.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet foreslår på basis av dette at
Dok.nr.8:35
(2002-2003) avvises.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at Olje- og energidepartementet
følger kostnadsutviklingen i prosjektet nøye framover. Det må føres en
grundig kostnadskontroll i henhold til de vedtak som er gjort, og Stortinget
må bli orientert på egna måte dersom det blir vesentlige endringer i
kostnadsoverslagene i forhold til det som allerede er presentert. Disse
medlemmer vil på et seinere stadium komme tilbake til og vurdere om det er
behov for en helhetlig evaluering av Snøhvit-utbygginga.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.100 (2001-2002), der disse medlemmer gir sin begrunnelse for hvorfor Snøhvit-utbyggingen ikke bør gjennomføres:
| « Utbyggingen av Snøhvit innebærer en åpning av Barentshavet, ett av våre aller mest sårbare havområder, for petroleumsvirksomhet. Dette er en av hovedårsakene til at Statoil ønsker å bygge ut Snøhvit. Gjennom et subsidiert røranlegg blir det langt rimeligere i neste omgang å knytte seg til dette eksisterende anlegget, og på den måten få en betydelig aktivitet i Barentshavet. Dette er oljeselskapenes langsiktige mål. Statoil er svært opptatt av at dette er noe man skal komme tilbake til i den meldingen som Regjeringen har varslet om hvordan de ressurs- og miljømessige forhold i Barentshavet skal håndteres. Men dette blir naturligvis helt feil, all den tid Snøhvit rent faktisk er det første prosjektet som igangsettes i regionen. Dette har vært påpekt i høringsuttalelsene både fra miljøforvaltningen og fra miljøvernorganisasjonene. Våre kunnskaper om effektene av forurensning i dette havområdet er mangelfulle, både når det gjelder eventuelle langtidseffekter av jevnlige utslipp og i forhold til akutthendelser i forbindelse med petroleumsvirksomhet. |
| I tillegg kommer det som dreier seg om ressursforvaltning i forhold til fiskerinæringa. Fiskerinæringa har stor betydning i Hammerfest, som i Finnmark for øvrig. Risikomomentene ved kommersiell gass- og oljeutvinning i et av verdens mest sårbare havområder er svært store. Barentshavet er et av verdens aller viktigste gyteområder for den nordarktiske torsken, og et havområde med betydning langt ut over de norske interessene. Det er lite kunnskap om effektene av de rutinemessige utslippene av kjemikalier. Havforskningsinstituttet har påvist at oljekjemikalier kan virke som hormonhermere og påvirke reproduksjonsevne hos torsk. Arktiske arter er helt avhengige av å bygge opp store fettreserver og blir derfor spesielt utsatte for miljøgifter som anrikes i fettvev. |
| Disse medlemmer viser til at i forhold til oljevernberedskap og sikkerhet snakker vi om et ekstremt vanskelig havområde, spesielt i forhold til værforholdene, med en gjennomsnittlig bølgehøyde på over to meter gjennom hele året. Det betyr at ved en ulykke vil det, tross all tenkbar teknologi som i dag eksisterer, være svært vanskelig å prøve å minimalisere et utslipp. I tillegg kommer de lave temperaturene, som gjør at nedbrytningstiden for eventuelle utslipp blir forlenget. Hvilke konsekvenser de ekstreme vær- og temperaturforholdene i Barentshavet vil ha for arbeidsforholdene til de ansatte, er heller ikke tilstrekkelig utredet. » |
Disse medlemmer understreker at ingen av disse argumentene mot Snøhvit-utbygging er blitt mindre aktuelle siden forrige stortingsbehandling. I denne omgangen settes det imidlertid særlig fokus på de økonomiske sidene ved prosjektet. Gjennom Stortingets vedtak i Innst.O.nr.76 (2001-2002) fikk Snøhvit-utbyggingen skattesubsidier i størrelsesorden 1,4 til 2 mrd. kroner. I tillegg vil økte klimagassutslipp fra anlegget gi økte samfunnsmessige kostnader i forbindelse med reduserte utslipp andre steder i landet, på mellom 360 og 890 mill. kroner. Totalt dreier dette seg om nærmere 2 til 3 mrd. kroner i subsidier fra samfunnet til utbyggerne av Snøhvit-feltet. Dette har vært nødvendig for å realisere utbyggingen.
Disse medlemmer påpeker at dette er i strid med intensjonen i petroleumsskatteloven om at skattesystemet ikke skal påvirke en investeringsbeslutning. Det som er lønnsomt før utbygging skal også være lønnsomt etter utbygging, og vice versa.
Disse medlemmer har merket seg at utbyggingskostnadene nå er økt med 5,8 mrd. kroner, først og fremst knytta til dårlig planlegging av landanlegget. Det meste av den ekstraregninga må pga. skattereglene betales av staten. Statoils egen beregning av den samfunnsøkonomiske verdien av prosjektet er etter dette bortimot halvert. Det er fremdeles mye som gjenstår før utbyggingen er ferdig, og det finnes dermed muligheter for nye overskridelser.
Disse medlemmer understreker at noen inntekter kan koste for dyrt. Disse medlemmer mener at det eneste fornuftige nå er å stoppe Snøhvit-utbyggingen umiddelbart.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Snøhvit-utbyggingen stoppes med
umiddelbar virkning. »
Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet insisterer på å gjennomføre utbyggingsprosjektet. Disse medlemmer vil da gi uttrykk for at en størst mulig andel av verdiskapningen knytta til prosjektet skjer i Norge. Dette prosjektet hadde ikke blitt realisert uten milliardsubsidier fra det norske samfunnet, og det er ikke urimelig at deler av dette tilbakeføres gjennom oppdrag til norsk industri.
Disse medlemmer registrerer at Statoil som børsnotert selskap ikke lenger tar det samfunnsansvar som det var mulig å pålegge selskapet før privatiseringen, og at det ikke har vært mulig for Sosialistisk Venstreparti å få flertall for å pålegge selskapet et slikt ansvar, eller å bruke statlige andeler i lisensen til å styre oppdraget med Snøhvit til norsk industri. Disse medlemmer regner med at de partier som presset fram privatiseringen av Statoil merker seg dette faktum, som Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sterkt advarte mot da selskapet ble privatisert.
Disse medlemmer viser til at det må være politisk vilje til å se på norsk verftsindustris rammebetingelser, ikke minst relatert til at EØS-avtalen og eventuelle konkurransevridende rammebetingelser innen EU. Disse medlemmer mener Regjeringen offensivt må tilrettelegge for at oppdrag på norsk sokkel kan gis til norsk industri.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme tiltak for å sikre at oppdrag knyttet til utbygging på norsk sokkel kan utføres av norsk verftsindustri. »