| |
Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen vedr. Dok.nr.8:35 (2002-2003), hvor det anføres at « Prosjektet er fremdeles i oppstartsfasen. Sjøl om det er pådratt en del kostnader, er det mye som taler for at dette er småpenger i forhold til hva en full utbygging vil bety. Det er derfor god grunn til å behandle utbyggingen av alle sider ved Snøhvit-utbyggingen på nytt. I en slik sak må konsekvensene ved ulike scenarier framlegges, inkludert stans i utbyggingen, utbygging i tråd med foreliggende planer og eventuelle mellomløsninger. »
Jeg ga 17. desember 2002 følgende orientering til Stortinget vedrørende kostnadsøkningen på 5,8 mrd kroner: « Jeg orienterte 12. desember kort om kostnadsøkningen på Snøhvit. Prosjektet er nå behandlet i Statoil styre, og Statoil som operatør har framlagt et nytt kostnadsanslag for utbyggingen. Jeg har bedt Statoil om en rapport om kostnadsøkningene i prosjektet, og opplysningene fra operatøren ligger til grunn for min redegjørelse nå.
Statoil har beregnet den samlede kostnadsøkningen for prosjektet til å være 5,8 milliarder kr 4,4 milliarder kr skyldes vektøkning for landanlegget - vekten var underestimert med om lag 50 % i utbyggingsplanene som ble presentert for Stortinget. Videre skyldes 450 mill. kr en framskyving av kostnader fra senere faser, og 950 mill. kr er knyttet til forsinkelsene som oppstod i forbindelse med ESA-saken.
Statoil opplyser at årsaken til kostnadsøkningen på landanlegget er at de hadde for liten oppmerksomhet og brukte for få ressurser på utarbeidelsen av detaljert beregningsgrunnlag for landanlegget. Dette førte til manglende teknisk modenhet av prosjektet da rettighetshaverne besluttet å sende inn utbyggingsplanene for myndighetsbehandling. Høsten 2002 ble det igangsatt en rekke gjennomganger av Snøhvit-prosjektet både av operatøren og av partnerskapet. Det ble bl.a foretatt en grundig gjennomgang av det tekniske konseptet og kostnadene knyttet til dette. Den beregnede kostnadsøkningen på 5,8 milliarder kr er et resultat av denne gjennomgangen. Statoil har videre foretatt endringer i egen organisasjon og i forhold til oppfølgingen av det tyske firmaet Linde, som er ansvarlig for teknisk utforming av landanlegget. Operatøren opplyser at Linde vil bli fulgt tett opp i tiden framover.
Statoil mener disse gjennomgangene har bidratt til at prosjektet nå er mer modent. Videre mener de at tidsplanen for prosjektet, som innebærer oppstart av anlegget i desember 2005, er stram, men gjennomførbar.
Statoils beregninger viser at prosjektet fortsatt er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Nåverdi før skatt var i utbyggingsplanene anslått til om lag 11,6 milliarder kr. Etter at kostnadsøkningene er tatt hensyn til, vil nåverdi før skatt bli om lag 6,5 milliarder kr. Etter skatt er nåverdien redusert fra om lag 2,6 milliarder kr til 1,2 milliarder kr. Prosjektet vil også bidra til store inntekter for samfunnet. For eksempel vil Snøhvit-eierne betale 73 milliarder kr i skatt over feltets levetid. Nåverdien av denne skatteinntekten er 4 milliarder kr. »
Statoil og de andre rettighetshaverne har opplyst at de ønsker å videreføre prosjektet. Statoil opplyser om at dersom prosjektet stoppes nå vil det påløpe kostnader på om lag 12 mrd kroner i forbindelse med forpliktelser i allerede inngåtte kontrakter. I tillegg til dette har rettighetshaverne allerede investert om lag 2,2 mrd kroner i prosjektet. Det vil dermed føre til betydelige tap for selskapene og samfunnet om prosjektet ikke videreføres.
En midlertidig stans i prosjektet for at Stortinget skal kunne vurdere ulike scenarier for utbyggingen vil også kunne medføre store kostnader for prosjektet. Statoil opplyser at for å nå fristen for ferdigstillelse av prosjektet må byggingen av energianlegget startes i juli 2003. Dette skyldes at dersom byggestart for energianlegget utsettes noen måneder, mister Statoil muligheten til å frakte lekter med utstyr til Melkøya i sesongen 2005 (april - august). Dermed vil oppstart av LNG-produksjon kunne bli forskjøvet med ett år. En slik utsettelse vil medføre en reduksjon i nåverdi for prosjektet fra om lag 6,5 mrd kroner til 3,1 mrd kroner før skatt. Dette tilsvarer en reduksjon på ca 50 % av prosjektets nåverdi før skatt. Reduksjonen skyldes at prosjektets inntjening utsettes et år. Statens andel av dette tap (i form av reduserte skatter, SDØE-inntekter og utbytte fra Statoil) vil utgjøre mer enn 90 %.
Stortinget vil bli orientert om kostnadsutviklingen i prosjektet i forbindelse med departementets gjennomgang av kostnads- og lønnsomhetsutvikling for prosjekter under utbygging i St.prp. nr. 1. Departementet ba i brev av 30. september 2002 operatøren om at prosjektets ledelse umiddelbart informerer departementet dersom det fremkommer vesentlig ny informasjon om Snøhvit LNG utover de regulære kostnadsoppdateringene. Dersom det skulle forekomme vesentlige endringer i kostnadsanslagene i forhold til det som allerede er presentert, vil Stortinget bli orientert om dette på egnet måte.
Snøhvit-utbyggingen ble vedtatt av Stortinget 7. mars 2002 på bakgrunn av St.prp. nr. 35 (2001-2002) Utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG. Utformingen av prosjektet er ikke vesentlig endret i forhold til beskrivelsen i denne proposisjonen. Prosjektet er fortsatt samfunnsøkonomisk lønnsomt. En stans i prosjektet vil påføre selskapene og samfunnet store kostnader. Jeg mener derfor det ikke er grunnlag for å fremme en sak for Stortinget der alle sider ved Snøhvit-utbyggingen belyses, med sikte på å gi Stortinget mulighet til å vurdere ulike scenarier for utbygging, slik representantene for Sosialistisk Venstreparti foreslår.