| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, og fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, viser til brev fra olje- og energiministeren datert 4. februar 2003 som er vedlagt, hvor det henvises til St.prp. nr. 42 (2002-2003), om bevilgning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket samt svar fra Kommunal- og regionaldepartementet som skisserer låneordninger for energirettede tiltak.
Med disse henvisninger mener
flertallet at intensjonene bak forslaget i
Dok.nr.8:32
(2002-2003) er ivaretatt, og foreslår at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, og fra Senterpartiet, Inger S Enger, viser til at partiene tidligere, blant annet i innstillingen til klimameldingen, har tatt til orde for mange av de samme forslagene som Sosialistisk Venstreparti fremmer i dette forslaget. Det gjelder støtte til vannbåren varme, bioenergi, solenergi, og varmepumper for å nevne noen. Det er viktig å gi støtteordninger som gjør folk mindre avhengige av strøm til oppvarming. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet for neste år med forslag til hvordan dette kan gjøres. Disse medlemmer vil også peke på at når det for eksempel gjelder fjernvarme, kan lån og garantiordninger være effektive virkemidler. På disse områdene er det et stort potensiale som må utnyttes.
Disse medlemmer er også positive til
forslaget om å forsøke og sikre at flere hus blir bygd med fleksibel
oppvarming som ellers i boligmarkedet, og vil be Regjeringen vurdere dette i
forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, viser til tekst og forslag fremmet i Dok.nr.8:32 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Hallgeir H Langeland, Ingvild Vaggen Malvik og Heidi Sørensen om innføring av støttetiltak for folk som vil bli mindre avhengige av strøm. Sosialistisk Venstreparti er glad for at Regjeringen har foreslått å innføre en slik ordning.
Disse medlemmer mener oppvarming ved hjelp av vannbåren varme, bioenergi, solenergi og varmepumper må kvalifisere til støtteordninger når disse fortrenger oppvarming ved hjelp av strøm eller olje, og at støttesatsene legges på nivå med den svenske ordningen.
Disse medlemmer vil påpeke at
søknadsmengden de siste ukene har vist at det beløpet som Regjeringen har
foreslått til denne ordningen i
St.prp. nr. 42 (2002-2003), er altfor lavt i forhold til behovet og foreslår
derfor at beløpet i første omgang heves til 300 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at alle som melder sin interesse bør bli omfattet av
støtteordningen. Disse medlemmer forutsetter også at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle tilleggsbevilgninger når
det foreligger en avklaring på finansieringsbehovet. Disse medlemmer vil
også be Regjeringen videreføre og utvide ordningen i kommende statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Husbanken har ingen støtteordninger for konvertering til fleksibel
oppvarming, men kan innenfor sin normale ramme for utbedring gi lån til slik
konvertering. Husbanken finansierer halvparten av alle nye boliger. Dermed
er banken i posisjon til å påvirke flere nybyggere til å velge andre
varmeløsninger enn panelovner. Panelovner er rimelige å installere, men kan
fort bli dyre i drift. I 2002 ga Husbanken 140.000 kroner ekstra i lån og
10.000 kroner i tilskudd til husbyggere som vil investere i alternativer.
Tilskuddet falt bort fra og med 2003. Det viser seg at kun 10 % av boligene
som Husbanken finansierte i 2002 blir bygd med vann- eller luftbåren varme.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at grunnen til dette er at et typisk husbankhus er for lite til å bære etableringskostnadene uten støtte. Når støtten bortfaller vil det gjøre det enda vanskeligere å øke andelen husbankhus med fleksibel oppvarming. Samtidig var andelen av alle fullførte eneboliger med vannbåren varme i 2001 på 30 %. Uten en økt støtteandel til fleksibel oppvarming gjennom Husbanken, vil det fortsatt bli bygd mange nye eneboliger i Norge som gjør folk avhengige av strøm til oppvarming i mange tiår framover.
Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette be Regjeringen om å utvide Husbankens støtteordninger for installering av vann- og luftbåren varme, slik at minst like mange husbankfinansierte hus blir bygd med fleksibel oppvarming som ellers i boligmarkedet.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen innføre støtteordninger som gjør folk mindre avhengig av strøm til oppvarming, lik de som er innført i Sverige. Oppvarming ved hjelp av vannbåren varme, bioenergi, solenergi og varmepumper må kvalifisere til støtteordninger når disse fortrenger oppvarming ved hjelp av strøm eller fossil oppvarming. »