| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, understreker at nærhet, kvalitet og tilgjengelighet er viktige overordnede mål for det psykiske helsevern. Storting og regjering er helt avhengige av gode rapporteringsdata for å kunne utføre sin styring og kontroll med at disse målene nås på en tilfredsstillende måte. Komiteen er av den oppfatning at psykisk helsevern er en del av velferdsstatens infrastruktur, og må være under politisk og demokratisk styring og kontroll. Komiteen ser dette som en forutsetning for å sikre likhet og kvalitet i tjenestene.
Komiteen har merket seg at det daværende Sosial- og helsedepartementet brukte to år på å godkjenne de fylkeskommunale planene for opptrapping innen psykiatrien og at dette skyldtes at planene var mangelfulle og var av svært varierende kvalitet. Komiteen viser til at få av planene inneholdt beskrivelser av hvordan samordningen mellom primær- og helsetjenesten skulle bli bedre, og at de undersøkte fylkeskommuner ikke hadde kartlagt pasientgruppers behov for helsetjenester.
Komiteen har videre merket seg at planene ikke var tilstrekkelig informative, ensartede og sammenliknbare til å fungere som et godt styringsverktøy og at departementet derfor først og fremst tok utgangspunkt i fylkenes folketall, strukturen på tjenestetilbudet og geografi da utbyggingsmidler ble tildelt.
Komiteen er kjent med at samtlige fylkeskommuner som et ledd i behandlingen av planene mottok fyldige tilbakemeldinger på planforslagene fra Statens Helsetilsyn og at departementet deretter avholdt halvdagskonferanser med hver enkelt fylkeskommune. Parallelt ble det etablert planleggernettverk med fylkeskommunene, initiert av departementet, som gav et grunnlag for en felles forståelse av opptrappingsplanens mål og virkemidler. Komiteen er kjent med at departementet vurderte en slik prosess som grunnleggende viktig på bakgrunn av at det her dreier seg om langt mer enn bare en utbygging av en tjeneste, jf at hovedelementet i opptrappingsplanen er en omstrukturering og nytenkning med desentraliserte tilbud, nye perspektiver på brukermedvirkning, forebygging og samfunnsorientering - dvs. en omfattende omlegging i forhold til tradisjonell sykehustenkning.
Komiteen er også kjent at det parallelt med behandlingen av planene foregikk en stor aktivitet knyttet både til enkeltprosjekter (dvs. godkjenning og iverksetting av nærmere 50 større og mindre investeringsprosjekter), slik at planprosessen ikke ble et hinder for å iverksette opptrappingsplanen.
Komiteen har endelig merket seg
departementets egen vurdering i ettertid om at man likevel vil vært tjent
med noe mer konkrete plankrav som kunne bidratt til en raskere prosess.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler de sterkt kritiske merknader som er fremsatt fra Riksrevisjonen mot departementet, både når det gjelder planleggingen av opptrappingsplanen og oppfølging av planen fra departementets side. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets sosialfraksjon flere ganger de seneste to år i Stortinget har interpellert om psykiatriplanens utvikling på bakgrunn av at ventelistene til psykiatrisk behandling både innen ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien har vært sterkt økende samtidig som psykiatriplanen har vært under utvikling.
I likhet med Riksrevisjonen mener
disse medlemmer at de plandokumenter som ble utarbeidet fra departementet og
som skulle danne grunnlag for fylkeskommunenes psykiatriplaner i
opptrappingsperioden, har vært svært mangelfulle og i tillegg synes heller
ikke departementet å ha fulgt sitt eget plandokument ved godkjenning av de
ulike fylkeskommunale psykiatriplanene. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at undersøkelsen fra Riksrevisjonen avdekker at de
fylkeskommunale planene ikke har vært tilstrekkelig informative, ensartede
og sammenlignbare og kunne derfor ikke fungere som et styringsverktøy verken
for fylkeskommunene selv eller for departementet. Dette skyldes etter disse
medlemmers mening at departementet i utgangspunktet ikke ga tilstrekkelige
føringer for hvordan behovskartleggingen, kapasitetsøkningen og
kostnadsberegningen skulle gjennomføres, presenteres og begrunnes. Disse
medlemmer mener at departementet i utgangspunktet burde ha utarbeidet
planmaler og felles beregningsnøkler for den planlagte kapasitetsøkningen i
psykiatrien og stilt felles krav til fremstilling av metodikk for
kartlegging og fremstilling av behov. Slik disse medlemmer ser det og
tidligere har påtalt, var de to første årene av psykiatriplanen fullstendig
ute av kontroll i departementet. De godkjente fylkeskommunale
psykiatriplanene som helseforetakene overtok fra 1. januar 2001 er i liten
grad knyttet opp mot varierte behov i fylkene. Planen inneholder relativt
få begrunnelser for forslagene om utbygging av tjenestetilbudet. Det er
lagt liten vekt på fremtidig dagbehandling, utvikling av de psykiatriske
poliklinikkene og vurderingen av fremtidig personalbehov er lite detaljert i
de fleste fylkeskommunale planene. Slik disse medlemmer ser det, er den
dårlige planleggingen i startfasen grunnen til at psykiatriplanen totalt
sett i dag er på etterskudd.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er av den
oppfatning at det nå er behov for en sterkere oppfølging og forsering i
helseforetakene de tre siste årene av planperioden. Særlig er det viktig
etter flertallet mening, at helseforetakene nå forserer bygging og
ferdigstilling av de planlagte distriktspsykiatriske sentrene som dels
betjener spesialisthelsetjenesten innen psykiatri og dels skal betjene den
kommunale psykiatriske tjeneste.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet vil også gjenta kravet som er stilt fra
Fremskrittspartiets sosialfraksjon til Regjeringen om en ny gjennomgang av
psykiatriplanen, da disse medlemmer ikke tror at den vedtatte planen vil
være dekkende for det økende behov en har for behandling innen psykiatrien
verken når det gjelder ungdomspsykiatri eller voksenpsykiatri.
På bakgrunn av den foreliggende
rapport fra Riksrevisjonen i Dok.nr.3:05 (2002-2003) mener komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, at det nå er behov for en ny gjennomgang av opptrappingsplanen
i Stortinget og flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2004 å legge frem en evalueringsrapport
om gjennomføringen av psykiatriplanen så langt og eventuelt fremme forslag
om en utvidelse av tidspunktet for gjennomføring av planen og om nødvendig
fremme forslag om økte ressurser. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til intensjonene bak forslaget fra flertallet i komiteen og flertallsmerknaden som begrunner flertallsforslaget. Etter disse medlemmers oppfatning burde imidlertid de helsepolitiske sidene av sakskomplekset som flertallsmerknadene og forslaget omtaler, vært behandlet i sosialkomiteen.