| |
Vi viser til telefaks av 20. februar 2003 vedrørende Næringskomiteens spørsmål i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:21 (2002-2003).
Departementet understreker at det er knyttet betydelig usikkerhet til nedenstående beregningene av provenyvirkningene av økt tonnasjeskatt. Dette skyldes muligheten for at rederiene kan tilpasse seg økte tonnasjeskattesatser ved utflytting/utflagging. Tonnasjeskatten beregnes på grunnlag av fastsatte satser for nettotonnasjen.
Utgangspunktet er at EU Kommisjonen i 1997 vedtok « State Aid Guidlelines on maritime transport » som gir anledning til å fjerne overskuddskatt for rederidrift. Retningslinjene er også gjort gjeldende av ESA for EFTA-landene i EØS-avtalen.
Rederier kan oppnå gunstig skatt enten gjennom gunstige avskrivning og avsetningsregler eller gjennom tonnasjeskattordninger. I en rapport fra OECD er det påvist at enkelte land har oppnådd gunstigere skattlegging av rederier gjennom avskrivnings- og avsetningsordninger enn det som tilbys i andre land gjennom tonnasjeskatt.
Rederiskatteordningen må anses å være et meget viktig element i det å beholde , og i neste omgang tiltrekke seg, rederivirksomhet til Norge. En slik skatteskjerpelse kan derfor ikke anbefales.
| «a) | Hva er provenytapet av at rederier registrert i Norge ikke betaler ordinær selskapsskatt, men tonnasjeskatt?» |
Regjeringen har i Nasjonalbudsjettet beregnet skatteutgiften knyttet til den særskilte rederiskatteordningen til om lag 1 mrd. kroner i 2003. Som en følge av de vedtatte lettelsene i rederiskatteordningen, anslås skatteutgiften nå til om lag 1,1 mrd. kroner i 2003. Anslaget kan sammenlignes med det tilskuddet som ville vært nødvendig dersom den gunstige skatteordningen hadde blitt erstattet av et tilskudd til rederiene på budsjettets utgiftsside.
Skatteutgiften er ikke nødvendigvis et godt anslag på provenytapet som følge av de særskilte skattereglene. Den metoden som benyttes til å beregne skatteutgifter (for alle næringer, ikke bare skipsfartsnæringen), tar utgangspunkt i tilpasningen etter at et unntak fra de ordinære skattereglene er innført. Hvis unntaket oppheves, vil skatteinntektene fra skattytere som mister særbehandlingen øke, gitt at de opprettholder sin produksjon. Imidlertid kan disse skattyterne redusere sin produksjon, og da reduseres også skatteinntektene. Dette kan være spesielt relevant for rederiskatteordningen, siden man må regne med tilpasninger i næringen ved en slik regelendring. Trolig vil en del eiere og kapital flytte til utlandet.
| «b) | I hvilke andre europeiske land har rederier gunstigere skatteordinger enn annen næringsvirksomhet? » |
Følgende land innført gunstige skatteordninger for rederier: Hellas, Nederland, Belgia, Finland, Italia, Tyskland, Storbritannia, Spania, Portugal, Danmark, Irland og Frankrike. Departementet har imidlertid ingen fullgod oversikt over hvorvidt disse landene har gunstige skatteordninger også for andre næringer enn rederivirksomhet.
| «c) | Kan departementet skissere en proveny-nøytral løsning som kombinerer nettolønnsordning for offshorefartøy i NOR med ulike former for rederibeskatning (tonnasjebeskatning og /eller ordinær selskapsskatt) for alle norskregistrerte rederi?» |
Departementet anslår provenytapet av å opprette en nettolønnsordning for offshorefartøy i NOR tilsvarende den som gjelder for fergerederier i utenriksfart til om lag 250 mill. kroner påløpt. For at ordningen skal være provenynøytral, må da tonnasjeskattesatsene i den særlige rederiskatteordningen økes med om lag 250 %. Det er da forutsatt at alle satsene økes prosentvis like mye. Det er ikke mulig å ta hensyn til ev. tilpasninger som følge av økte tonnasjeskattesatser i beregningene. En ev. tilpasning til nye, høyere tonnasjeskattesatser innebærer at satsene må økes ytterligere for at ordningen skal være provenynøytral. Det er svært vanskelig å anslå hva den faktiske provenyvirkningen vil være av en slik økning.
Gjennomsnittslønn: NOK 350000
Antall ansatte på NOR offshorefartøy i
refusjonsordningen: 2621
| Anslått kostnad ved full refusjon/ nettolønnsordning: | 335 mill |
| Kostnad med dagens refusjonsordning (9.3 %): | 86 mill |
| Provenyeffekt: | 249 mill |
| «d) | Hva er kostnaden knyttet til å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registerert?» |
Finansdepartementet anslår provenytapet av å opprette en nettolønnsordning for offshorefartøy i NOR tilsvarende den som gjelder for fergerederier i utenriksfart til om lag 250 mill. kroner påløpt.
| «e) | Hva er kostnaden knyttet til å heve refusjonsordningen til 20 % av brutto lønnsutgifter for all skipsfart som er utsatt for internasjonal konkurranse? » |
Skipsfarten er utsatt for økende
internasjonal konkurranse. Det er vanskelig å trekke grenser for hvilke
skip som er utsatt for internasjonal konkurranse, men dette har tradisjonelt
vært en viktig begrunnelse for avgrensningen av
refusjonsordning/nettolønnsordning. I tabellen nedenfor defineres derfor
skip i internasjonal konkurranse som de som er omfattet av dagens
refusjonsordning. I tillegg kommer kostnaden med å opprettholde ordningen
for NOR ferger i utenriksfart.
| Refusjonssats: | Antall sjøfolk innenfor dagens refusjonsordning: 6528 |
| 20 % | 458 |
| 9.3/12 % | 270 |
| Nettokostnad | 188 |
| «f) | Hva
er kostnaden knyttet til å heve refusjonsordningen til 20 % av brutto lønnsutgifter
for slepebåter og bøyelastere?» |
| Antall sjøfolk på slepebåter innenfor dagens refusjonsordning: 205 | Antall sjøfolk på bøyelastere utenfor dagens ordning: 900 | Sum | |
| 20 % | 14.3 | 63 | 77.3 |
| 12 % | 8.6 | 0 | 8.6 |
| Nettokostnad | 5.7 | 63 | 68.7 |
Oppgitte anslag for slepebåter er basert på omfang av refusjonsberettigede sjøfolk i 5. termin 2002. Det er nylig foretatt en presisering i regelverket som kan medføre at antall støtteberettigede sjøfolk vil bli redusert. Presiseringen medfører at slepebåter med hovedvirksomhet i havnebasseng faller utenfor ordningen.
| «g) | Kan departementet gi en utførlig oversikt over økonomisk resultat og økonomisk utvikling i norske rederier innenfor de ulike greinene (fergerederier, offshore supply osv)?» |
Skattepliktige inntekter og
tonnasjeskatt for aksjeselskap skattlagte etter §§ 8-10 til 8-19 i
skatteloven, etter sum eiendeler. Gjennomsnitt. 2001. Kroner
| I alt | Sum eiendeler i millioner kroner |
|---|
| Under 1 | 1-9 | 10-99 | 100-499 | 500 og over |
|---|
| Skattepliktige inntekter | 1.722.867 | 11.420 | 127.105 | 1.179.468 | 1.955.256 | 9.987.116 |
| Tonnasjeskatt | 269.313 | 256.419 | 10.251 | 49.844 | 171.262 | 2.122.503 |
| Ant. selskap | 505 | 33 | 168 | 180 | 75 | 49 |
| «1. | Hva er provenyeffekten av å innføre en refusjonsordning for offshore-fartøy i NOR med sats 20 pst? Hvor stor økning må vi ha i tonnasjeskatten og/eller selskapsskatten for alle norskregistrerte rederier for å oppnå tilsvarende proveny?» |
Departementet anslår provenytapet av å innføre en refusjonsordning for offshore-fartøy i NOR med en refusjonssats på 20 % til om lag 100 mill. kroner. For at ordningen skal være provenynøytral, må da tonnasjeskattesatsene i den særlige rederiskatteordningen økes med om lag 100 %. Det er da forutsatt at alle satsene økes prosentvis like mye. Det er ikke mulig å ta hensyn til ev. tilpasninger som følge av økte tonnasjeskattesatser i beregningene. En ev. tilpasning til nye, høyere tonnasjeskattesatser innebærer at satsene må økes ytterligere for at ordningen skal være provenynøytral. Det er svært vanskelig å anslå hva den faktiske provenyvirkningen vil være av en slik økning.
Gjennomsnittslønn: NOK 350.000 årlig
Antall ansatte på NOR
offshorefartøyer: 2621
| Anslått kostnad ved 20 % refusjon: | 184 mill |
| Kostnad ved dagens refusjonsordning: | 86 mill |
| Provenyeffekt: | 98 mill |
| «2. | Hva er provenyeffekten av å heve refusjonssatsen til 20 % for NOR-registrerte fartøy? Hvor stor økning må vi ha i tonnasjeskatten og/eller selskapsskatten for alle norskregistrerte rederier for å oppnå tilsvarende proveny?» |
Dersom en inkluderer alle fartøyskategorier i NOR som er omfattet av en refusjons- eller nettolønnsordning, vil en 20 % refusjonssats innebære en ca 32 mill. kroner i merproveny for staten, da fergerederiene i utenriksfart da ville få en lavere sats enn dagens nettolønnsordning.
Gjennomsnittslønn: NOK 350000
| Refusjons- Sats/kostnad | Antall sjøfolk på NOR-skip under refusjonsordningen: 4880 | Antall ansatte på ferger i NOR-utenriksfart: 1823 |
Sum |
|---|
| 20 % | 343 | 128 | 471 |
| 9.3/12/36.4 % | 203 | 300 | 503 |
| Nettokostnad | 140 | -172 | -32 |
Provenytapet av å heve refusjonssatsen til 20 % for alle NOR-registrerte fartøy som i dag er omfattet av refusjonsordningen anslås til om lag 140 mill. kroner.
Gjennomsnittslønn: NOK 350000
Antall ansatte på NOR skip i
refusjonsordningen: 4880
| Anslått kostnad ved 20 % refusjon: | 343 mill |
| Kostnad ved dagens refusjonsordning (9.3 % og 12 %) | 203 mill |
| Provenyeffekt: | 140 mill |
For at ordningen skal være provenynøytral, må da tonnasjeskattesatsene i den særlige rederiskatteordningen økes med om lag 140 %. Det er da forutsatt at alle satsene økes prosentvis like mye. Det er ikke mulig å ta hensyn til ev. tilpasninger som følge av økte tonnasjeskattesatser i beregningene. En ev. tilpasning til nye, høyere tonnasjeskattesatser innebærer at satsene må økes ytterligere for at ordningen skal være provenynøytral. Det er svært vanskelig å anslå hva den faktiske provenyvirkningen vil være av en slik økning.