| |
Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at det ved EØS-komiteens beslutning nr. 90/2002 av 25. juni 2002 ble besluttet å endre EØS-avtalens vedlegg XX til å omfatte europaparlaments- og rådsdirektiv 200G2/EF av 27. juni 2001 om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer. Direktivet trådte i kraft i EU 21. juli 2001.
Beslutningen i EØS-komiteen ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke, da gjennomføringen etter norsk rett nødvendiggjør lovendring, jf Grunnloven § 26 annet ledd og EØS-avtalens artikkel 103. Departementet foreslår i proposisjonen at det gis samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Fristen for å underrette EØS-komiteen om at Stortinget har gitt dette samtykket var ifølge proposisjonen 25. desember 2002.
EØS-komiteens beslutning og en uoffisiell norsk versjon av direktivet følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Formålet med direktivet er å sikre høy grad av miljøbeskyttelse ved at miljøkonsekvenser blir integrert i forberedelse og vedtak av planer og programmer.
Direktivet skal legges til grunn ved utarbeiding av nye og ved revisjon av eksisterende planer og programmer dersom disse kan ha vesentlige miljøkonsekvenser. For å omfattes av direktivet skal planen eller programmet utarbeides og/eller vedtas av offentlige myndigheter og være pålagt gjennom lov eller administrative forordninger. Direktivet omfatter planer og programmer innen sektorene jordbruk, skogbruk, fiske, energi, industri, transport, avfallshåndtering, vannressursforvaltning, telekommunikasjon, turisme og arealplanlegging.
Ifølge direktivet skal ansvarlig myndighet, etter konsultasjon med miljøvernmyndighetene, fastsette omfanget av og utarbeide utredninger om planens konsekvenser for miljøet (konsekvensutredninger). Miljømyndighetene skal gis anledning til å uttale seg om planforslaget og konsekvensutredningen før endelig godkjenning. Offentligheten skal også ha mulighet til å uttale seg om planforslaget og konsekvensutredningen. Det stilles krav til offentliggjøring og begrunnelse av vedtak, og til overvåkning av vedtatte planer og programmer. Direktivet omfatter også planer og programmer som kan ha negative konsekvenser i en annen medlemsstat. Vedkommende stat gis i den sammenheng rett til å delta i konsekvensutredningsprosessen.
Konsekvensutredningen skal inneholde en vurdering av planens konsekvenser for miljø, helse, samfunn, naturressurser og sikkerhet, samt nødvendig datagrunnlag. Den skal gi en vurdering av alternative løsninger, tidligere planer og planinnspill og grunnlaget for valg av alternativ med utgangspunkt i planens konsekvenser. Konsekvensutredningen skal også inneholde en beskrivelse av planområdet og den sannsynlige utviklingen i området dersom de aktiviteter planen beskriver ikke gjennomføres (0-alternativ).
Direktivet kan innarbeides i eksisterende prosedyrer eller utformes som et eget regelverk. Frist for å gjennomføre direktivets krav i nasjonal rett er 21. juli 2004.
Utenriksdepartementet viser til at det vil være behov for visse lovendringer selv om dagens praksis i stor grad antas å samsvare med direktivets krav. De nødvendige endringene i plan- og bygningsloven vil gjøres i forbindelse med Planlovutvalgets arbeid, som forventes avsluttet rundt årsskiftet 2002/2003. Behovet for endringer i forhold til dagens regelverk er i hovedsak knyttet til at det skal utarbeides en konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelsen av planforslag og at det stilles krav til innholdet i en slik konsekvensutredning.
Miljøverndepartementet vil fremme en egen odelstingsproposisjon med de nødvendige lovforslagene.