| |
Jeg viser til brev fra justiskomiteen 14. januar 2003 hvor departementet er bedt om å uttale seg om forslagene i Dok.nr.8:41 (2002-2003) og Dok.nr.8:42 (2002-2003). Jeg vil i brevet her uttale meg om forslaget i Dok.nr.8:41 (2002-2003). Forslaget i Dok.nr.8:42 (2002-2003) er kommentert i et eget brev.
Adgangen til å ta DNA-prøve i en straffesak er vid: Prøve kan tas av den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven medfører frihetsstraff når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep, jf straffeprosessloven § 157. Hvis den det gjelder samtykker skriftlig, kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke. Justisdepartementet har ikke mottatt signaler som tyder på at adgangen til å ta DNAprøve er for snever.
Det er også en forholdsvis vid adgang til å registrere DNA-profiler. I identitetsregisteret kan man registrere profiler til personer som er straffedømt for ulike seksuallovbrudd, voldsforbrytelser og allmennfarlige forbrytelser (straffeprosessloven § 160a, jf påtaleinstruksen § 11a-2) .
Det er viktig at politiet følger opp med DNA-registrering av domfelte der prøven skal tas, noe departementet har fremholdt ovenfor Politidirektoratet. I sporregisteret kan man registrere profiler fra personer med ukjent identitet når profilen antas å ha tilknytning til en uoppklart straffesak (straffeprosessloven § 160a, jf påtaleinstruksen § 11a-3) .
Jeg er kjent med at en arbeidsgruppe som riksadvokaten har satt ned for å vurdere etterforskningen i drapssaker med ukjent gjerningsmann, har foreslått å utvide adgangen til å registrere DNA-profiler. Arbeidsgruppens rapport har vært på høring i påtalemyndigheten. Jeg ønsker å avvente riksadvokatens vurdering av spørsmålet før jeg tar stilling til om adgangen til å registrere DNA-profiler bør utvides.
Det kan også være grunn til å se nærmere på reglene om søk i DNA-registeret. Særlig kan det synes som om påtaleinstruksen § 11a-4 setter for snevre rammer for søk i sporregisteret for å undersøke om en person med kjent identitet som er mistenkt for en straffbar handling, også har begått andre straffbare handlinger. Justisdepartementet vil gjennomgå disse reglene nærmere og etter en høring foreta de nødvendige endringer i påtaleinstruksen.