| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at dokumentet 31. januar 2003 ble oversendt finansministeren til uttalelse. Hans svarbrev 11. februar 2003 er vedlagt innstillingen.
Komiteen mener at som utgangspunkt bør
alle former for avlønning skattlegges likt, herunder naturalytelser i form
av at arbeidsgiver dekker ansattes utgifter. Eventuelle unntak fra
hovedregelen om skattlegging av lønnsytelser må være svært godt begrunnet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at det er ganske usikkert om en eventuell skattefrihet for arbeidsgivers dekning av arbeidstakers månedskort vil ha noen påviselig effekt på luftkvaliteten. En gjennomføring av forslaget ville i tillegg reise spørsmål om kontrollen med at arbeidsgivers betaling virkelig gjelder kjøp av månedskort og lignende som brukes av den ansatte. En komplisering av lønnsrutiner som slik kontroll ville medføre, bør unngås.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
forslag om at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at luftkvaliteten i de store byene
i dag er så dårlig at personer må holde seg innendørs. En av hovedårsakene
til den dårlige luftkvaliteten er utslipp og svevestøv fra biltrafikken.
Det trengs derfor, etter disse medlemmers oppfatning, en rekke tiltak for å
redusere privatbilismen og stimulere folk til å bruke kollektivtrafikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser allikevel til at hensynet til et effektivt skattesystem
gjør det vanskelig å støtte dette forslaget i sin nåværende form, og viser i
denne sammenheng til sine merknader i
B.innst.S.nr.1
(2002-2003), avsnitt 2.1. Disse medlemmer vil komme tilbake til forslag om
å styrke kollektivtrafikken i egnet form.
Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer med skuffelse at flertallet i komiteen ikke har vært villige til å arrangere en åpen høring for å få belyst forslaget, men i stedet avviser forslaget med en rein skatteteknisk begrunnelse. Samtidig skriver flertallet at det er usikkert om skattefrihet for arbeidsgivers dekning av arbeidstakers månedskort vil ha noen påviselig effekt på luftkvaliteten.
Dette medlem vil vise til Innst.S.nr.271 (2001-2002) om forslag om skattelette ved tegning av privat behandlingsforsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsutbetalinger. I forbindelse med behandlingen av denne saken sendte finansminister Per-Kristian Foss den 8. mai 2002 et brev til finanskomiteen, der han gav uttrykk for at han var enig i at det ville ha positive effekter å innføre en ordning med fritak for beskatning av arbeidsgivers betaling for behandling av ansatte. Men i et seinere brev til komiteen, datert den 12. juni 2002 fra finansministeren, fremgikk det imidlertid at det ikke var lett å dokumentere en slik antatt positiv effekt. Dette medlem konstaterer at flertallet i Innst.S.nr.271 (2001-2002) valgte å bruke et virkemiddel de ikke helt visste om ville redusere sykefraværet. Dette medlem konstaterer at flertallet er villig til å gå vekk fra prinsippet om at all avlønning skal skattlegges likt dersom de av en eller annen grunn ønsker det.
Dette medlem vil peke på at det er dokumentert at det er nær sammenheng mellom lett tilgang på gratis parkering nær arbeidsplasser og bruk av privat bil til arbeidsreise. Dette framgår av St.meld. nr. 46 (1999-2000). I dag har nærmere 80 % av arbeidstakerne slik gratis parkering nær arbeidsplassen. Vi vet også at trafikken på de store innfartsårene til byene har økt jevnt de siste årene. Dette skjer samtidig med at luftkvaliteten forringes i de store byene. Ifølge media har Oslo Sporveier hatt en markert nedgang i antall reisende siste år. Dette antas å ha sammenheng med at tilbudet er blitt dårligere, samtidig som takstene har gått opp og bensinen er blitt relativt billigere.
Dette medlem vil vise til at Transportbedriftenes Landsforening før behandling av budsjettet for 2003, i henvendelse til finanskomiteen, påpekte at det er viktig at skattesystemet ikke gir incitamenter i uønsket retning, og at det er viktig å utforme ordninger som stimulerer til å reise kollektivt. Ved samme anledning anbefalte organisasjonen Natur og Ungdom at dekning av kostnader til kollektivreiser ikke fordelsbeskattes.
Dette medlem mener at det foreslåtte skatteincentiv vil kunne være et viktig bidrag til å starte en positiv spiral ved at flere vil velge å reise kollektivt framfor å kjøre egen bil, kollektivselskapenes inntekter vil øke, rutetilbudet og materiellet vil kunne bedres, og etter hvert vil takstene kunne senkes. Dette medlem mener det vil ligge meget store samfunnsøkonomiske innsparinger i å innføre en slik endring i skattereglene, som samtidig vil være et sterkt signal fra myndighetene om hvilken utvikling som ønskes.
Dette medlem vil peke på at det vil være nødvendig med en rekke tiltak for å snu utviklingen mot økt miljøbelastning fra privatbilene i storbyene. Holdningskampanjer ser dessverre ut til å ha begrenset virkning. Erfaringer viser imidlertid at dersom kampanjer kombineres med tiltak som får positive økonomiske konsekvenser for den enkelte, så er tilbøyeligheten til å endre adferd stor.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fjerne fordelsbeskatningen ved arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk for sine arbeidstakere. »