| |
Jeg viser til Dok.nr.8:49 (2002-2003), hvor stortingsrepresentantene Morten Lund, Åslaug Haga, Rune J Skjælaaen og Magnhild Meltveit Kleppa foreslår å fjerne fordelsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk for arbeidstaker. Forslaget er ved ekspedisjon av 31. januar 2003 oversendt hit til uttalelse.
Forslagsstillerne tar utgangspunkt i det faktum at luftkvaliteten i Oslo til tider er så dårlig at syke personer oppfordres til å holde seg innendørs. Det påpekes at en av årsakene til den dårlige luftkvaliteten er utslipp av svevestøv fra biltrafikk. Videre påpekes det at kollektivtrafikken er inne i en ond sirkel med færre reisende, økende takster og dårligere tilbud. For å stimulere til økt bruk av kollektivtransport foreslås det at fordelsbeskatning av arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk for sine ansatte fjernes.
Forslagsstillerne peker videre på « den nære sammenhengen som er påvist mellom lett tilgang på gratis parkering nær arbeidsplassen, og bruk av privatbil til arbeidsreise ». Det vises her til opplysninger i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal Transportplan 2002-2011, hvor det er angitt at 74 % av alle med svært gode parkeringsforhold kjører bil til jobben, mens 70 % av de som har dårlige parkeringsforhold reiser kollektivt eller sykler. Forslagsstillerne viser til at nesten 80 % av « alle som jobber i storbyene » har tilgang til gratis parkering ved arbeidsplassen, og at fordelen ved en slik gratis parkering er skattefri. Det oppleves som « ulogisk og uheldig » at arbeidsgivers betaling av arbeidstakers kostnader til arbeidsreise med kollektivtransport skal være skattepliktig.
Til dette vil jeg bemerke følgende:
Som utgangspunkt bør alle former for avlønning skattlegges likt, herunder naturalytelser i form av at arbeidsgiver dekker ansattes privatutgifter. Skattefritak for visse former for avlønning innebærer en favorisering av ansatte som mottar slike ytelser, og kan i en del sammenhenger ha uheldige fordelingsvirkninger. Eventuelle unntak for hovedregelen om skattlegging av lønnsytelser må være svært godt begrunnet.
Hvorvidt arbeidstakere vil la sitt transportvalg styre av eventuelle arbeidsgiverbetalte månedskort, er uvisst. En del av disse benytter kanskje kollektive transportmidler allerede, fordi de bor og arbeider i et område med god tilgang på kollektivtransport. Andre vil uansett ikke benytte kollektivtransport på arbeidsreisen, blant annet fordi rutenettet på den aktuelle strekningen ikke er tilstrekkelig tilpasset behovet. Jeg viser til det som står om dette i avsnitt 8.2.1 i Nasjonal Transportplan 2002-2011:
| « Sentrumsrettede reisemål i rushtidene har de høyeste kollektivandelene. I Oslo går over 60 % av denne trafikken med buss, trikk eller bane. Årsaken er blant annet en kombinasjon av kollektivtilbud som er godt tilpasset reisemønsteret, og et vegtilbud med kapasitets- og parkeringsbegrensninger i forhold til etterspørselen. Både i Oslo og i de andre byområdene har reisemål i ytterområdene vesentlig lavere kollektivandeler. Tilgjengeligheten til disse områdene er ofte bedre med bil enn med kollektivtransport. » |
Det fremstår dermed som ganske usikkert om en eventuell skattefrihet for arbeidsgivers dekning av arbeidstakers månedskort ville ha noen påviselig effekt på luftkvaliteten. Videre må det antas at kollegiale hensyn kan virke sterkt begrensende på selektive ordninger der arbeidsgiver dekker reisekostnadene for noen av de ansatte (de som bruker kollektive transportmidler mellom hjem og arbeidssted), men ikke for de andre ansatte.
Bakgrunnen for at verdien av fri parkering ved arbeidsstedet ikke fordelsbeskattes er først og fremst administrative hensyn. Verdien av fri parkering er svært varierende. Den er tilsvarende vanskelig å verdsette for skatteformål. Det er ikke dekning av månedskort.
I mange tilfeller vil arbeidstakere med tilgang til fri parkering benytte arbeidsgivers bil på reisen mellom hjem og arbeidssted. Denne gruppen arbeidstakere undergis allerede en betydelig fordelsbeskatning i tilknytning til bilbruken.
En gjennomføring av forslaget ville reise spørsmålet om kontrollen med at arbeidsgiverens betaling virkelig gjelder kjøp av månedskort og lignende som brukes av den ansatte selv. Vi bør unngå den komplisering av lønnsrutiner som slik kontroll ville medføre.
Etter en samlet vurdering kan jeg ikke anbefale forslaget.