| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, viser til at forslagsstillerne hevder at regelen om arbeidsgivers plikt til å finansiere utgifter til tilrettelegging av arbeidsplass med inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp oppleves som en stor barriere, og at regelen skremmer en del arbeidsgivere fra å ansette mennesker med funksjonsnedsettelse. Komiteen er enig i at det kan medføre vanskeligheter for funksjonshemmede arbeidssøkere at en potensiell arbeidsgiver må påregne utgifter til tekniske hjelpemidler opp til ½ G etter at vedkommende har vært ansatt i over 6 måneder. For mange funksjonshemmede vil behovet for hjelpemidler avdekkes gradvis, og grensen på 6 måneder kan derfor i noen tilfeller være for kort.
Komiteen viser til og er tilfreds med
at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 innførte et
landsomfattende forsøk hvor arbeidsgivers ansvar for hjelpemidler bortfaller
helt i bedrifter som er organisert som IA-virksomheter. Forslaget som
innebærer en utvidelse for alle bedrifter generelt og permanent, vil få
budsjettmessige konsekvenser. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en
utvidelse slik at tiltaket i fremtiden også vil omfatte bedrifter som ikke
er IA-bedrifter.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag om å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på
hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser også for bedrifter som
ikke er IA-bedrifter. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at det er en ekstra barriere for de personer som har behov for en tilrettelagt arbeidsplass, å komme seg ut i yrkeslivet grunnet at en tilrettelagt arbeidsplass på sikt vil medføre en ekstra utgift for arbeidsgiver dersom ikke bedriften er en IA-bedrift. Disse medlemmer frykter at ordningen med en egenandel på ½ G for arbeidsgiver ved tilretteleggelsen av en arbeidsplass, har en utstøtende effekt fra arbeidslivet for en gruppe mennesker som virkelig ønsker å fortsette i et lønnet arbeid og ikke gå over på andre ordninger. Det er grunn til å tro at personer med funksjonshemninger som vil kunne få behov for en tilrettelagt arbeidsplass, vil tape i konkurransen med de som ikke har behov for dette grunnet den ekstra kostnaden på ½ G.
Disse medlemmer vil vise til at sosialministeren i sitt brev til sosialkomiteen av 6. februar 2003 viser til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 ble innført et landsomfattende forsøk der arbeidsgivers ansvar for hjelpemidler bortfaller helt i de bedrifter som har inngått avtale om å være IA-bedrift. Disse medlemmer vil imidlertid at dette fritak skal kunne gjelde alle bedrifter, slik at flest mulig skal kunne få en reell mulighet til å kunne forsørge seg selv av egen inntekt, uavhengig om en er funksjonshemmet eller funksjonsfrisk. Slik dagens regelverk er innrettet, er det grunn til å tro at enkelte arbeidsgivere vegrer seg for å ansette funksjonshemmede grunnet de ekstra kostnader dette vil kunne medføre. Det er etter disse medlemmers mening bedre at en fra det offentliges side betaler regningen med å tilrettelegge en arbeidsplass enn at vedkommende potensielle arbeidstaker skal bli en permanent passiv mottaker av en eller annen form for stønad.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 fremme forslag om å fjerne bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved arbeidsplasstilretteleggelse. »