Innst.S.nr.158 (2002-2003)
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen om endring av retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering av narkotikamisbrukere, med sikte på utvidelse av bruken av legemiddelassistert behandling av narkomane

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, viser til at tilbudet om metadonassistert rehabilitering ved utgangen av 1998 var landsdekkende. 2001 var således det tredje hele driftsåret for dette tilbudet i Norge. Subutex og andre aktuelle legemidler i tillegg til metadon kan benyttes innenfor rammene av legemiddelassistert rehabilitering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil videre vise til at utbyggingen av det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet til narkotikamisbrukere i Norge har foregått i et høyt tempo.

       Komiteen viser også til at Regjeringen i budsjettårene 2002 og 2003 har styrket det ekstraordinære tilskuddet til legemiddelassistert rehabilitering. Komiteen viser for øvrig til B.innst.S.nr.11 (2002-2003) der flertallet påpeker følgende:

       Flertallet viser videre til at

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er derfor uenig i at bruken av metadon og buprenorfin skal liberaliseres ytterligere.

       Komiteen vil vektlegge andre samtidige tiltak overfor den enkelte rusmiddelmisbruker, med særlig vekt på et aktivt ettervern, som inkluderer bolig og sosiale oppfølgingstiltak knyttet til arbeid/attføring og fritid.

       Komiteen er orientert om at det i regi av Universitetet i Oslo foregår et forsøk med forskrivning av buprenorfin for 100 opiatavhengige under 25 år. Studiet er i startfasen og vil bli evaluert tidligst i 2004. Målsettingen med prosjektet er å implementere og evaluere en modell for tidsavgrenset, abstinensorientert substitusjonsbehandling.

       Komiteen er tilfreds med at legemiddelassistert rehabilitering er et område Helsedepartementet følger nøye, og at en tilpasning av regelverket må ses i lys av de erfaringer som er gjort med legemiddelassistert rehabilitering både nasjonalt og internasjonalt. Som nevnt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) vil en uavhengig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering bli foretatt. Komiteen er enig i at en slik evaluering vil kunne gi viktig informasjon som grunnlag for eventuelle tilpasninger i regelverket på dette området.

       Komiteen foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til behandlinga av statsbudsjettet for 2003 der disse partiene ikke ville gå inn på en endring av reglene for legemiddelassistert rehabilitering av rusmisbrukere.

       Flertallet vil vise til det forsøk som foregår i regi av Universitetet i Oslo med forskrivning av buprenorfin til rusmiddelmisbrukere under 25 år. Flertallet mener derfor at Stortinget må avvente evalueringen av dette forsøket før det tas stilling til eventuelle endringer av retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelmisbrukere.

       Flertallet viser også til at det i dagens regelverk er anledning til å avvike kravet om 25 års aldersgrense for legemiddelassistert rehabilitering dersom en samlet vurdering tilsier det. Det kan imidlertid synes som om praktiseringen av 25-årsregelen praktiseres svært strengt. Det kan derfor være grunn til, slik flertallet ser det, å legge større vekt på en samla vurdering av den enkelte rusmiddelmisbrukers situasjon enn en svært streng håndheving av aldersregelen på 25 år.

       Flertallet viser til at legemiddelassistert rehabilitering er en godt egna behandlingsmetode for mange rusmiddelmisbrukere. Flertallet vil imidlertid sterkt understreke at en vellykka legemiddelassistert behandling er avhengig av et helhetlig program av andre tiltak for den enkelte med sikte på rehabilitering og tilbakeføring til en annen livssituasjon. Dette dreier seg om bl.a sosial oppfølging, tilknytning til rusfrie miljøer og støtte og tilbud om arbeid og bolig. Flertallet vil derfor be om at slike tiltak og kommunenes muligheter til å iverksette disse blir sterkere vektlagt i planleggingen og gjennomføringen av rusmiddelpolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet understreker at hovedprinsippet fortsatt bør være at den narkomane har forsøkt behandling og rehabilitering med sikte på rusfrihet. Imidlertid har det landsomfattende programmet for legemiddelassistert rehabilitering nå fått betydelig erfaring, og det er derfor ikke lenger nødvendig med så detaljerte kriterier for inntak i legemiddelassistert behandling som i startfasen. Disse medlemmer mener at det nå er mulig å gi fagkompetansen større spillerom til å legge mer individuelle vurderinger til grunn. Kriteriene alder og misbrukslengde kan undergis en samlet faglig vurdering. Videre understreker disse medlemmer at det bør være faginstansen som avgjør hvilke medikamenter som kan nyttes i langvarig legemiddelassistert behandling og tidsavgrenset abstinensorientert substitusjonsbehandling. Disse medlemmer ber om at dette blir ivaretatt ved den gjennomgang av gjeldende kriterier som nå er i sluttfasen, og som departementet vil redegjøre nærmere for i forbindelse med revidert budsjett for 2003. Disse medlemmer legger til grunn at det i den sammenheng blir lagt til rette for at kommunene blir i stand til å iverksette et bredt nok rehabiliteringsopplegg også for disse tyngste rusmisbrukerne.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier seg glad for at antall overdosedødsfall har gått ned i 2002, men vil dog påpeke at overdosedødsfallene i Norge fremdeles er de høyeste i hele Vest-Europa, folketallet tatt i betraktning. Det er etter disse medlemmers mening derfor ingen grunn til å trappe ned den medikamentelt assisterte rehabiliteringen, og disse medlemmer finner at et økende antall pasienter på metadon eller Subutex er en direkte årsak til at vi heldigvis har fått et fall i antall overdosedødsfall.

       Disse medlemmer har merket seg at helseministeren i brev til komiteen, datert 29. januar 2003, opplyser at 2.000 personer i dag er inkludert i legemiddelassistert rehabilitering, noe som antas å være ca 20 % av de opiatavhengige rusmiddelmisbrukere i Norge. Med det kjennskap disse medlemmer har til disse miljøene, er nok de opiatavhengige rusmiddelmisbrukere i Norge langt over 10.000 personer, ja, kanskje nærmere 20.000. Etter disse medlemmers estimat burde man i dag hatt minst 5.000 på legemiddelassistert rehabilitering med metadon eller Subutex. Når vi ikke er kommet lenger på 10 år, skyldes dette, etter disse medlemmers mening, for det første et for firkantet regelverk for opptak til medikamentelt assistert rehabilitering, men kanskje i større grad et omfattende byråkrati som skal administrere og være ansvarlig for opptak til den medikamentelt assisterte rehabiliteringen. Etter disse medlemmers mening bør vi så raskt som mulig overføre ansvaret for medikamentelt assistert behandling av de narkomane til fastlegene, som på selvstendig medisinsk grunnlag skal være ansvarlig for den legemiddelassisterte rehabiliteringen.

       Slik disse medlemmer ser det, er de regionale metadonteamene en « propp » i systemet som en må bort fra, og en må overlate ansvaret til helsepersonell i sin helhet når det gjelder forskriving av metadon og Subutex.

       Disse medlemmer er enig i forslagsstillernes intensjon om en lettere tilgjengelighet for opiatavhengige rusmiddelmisbrukere til å få legemiddelassistert rehabilitering, men disse medlemmer kan ikke gi sin tilslutning til at den enkelte rusmiddelmisbruker selv skal kunne velge behandlingsmetode. Medisinsk behandling av narkomane må være et ansvar for helsepersonell/fastlege.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til konkrete forslag både når det gjelder kriterier for legemiddelassistert behandling, og hvem som skal være ansvarlig for å gi denne behandlingen, når Stortinget får seg forelagt andre del av rusreformen (Rus II).