Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.162 (2002-2003)
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Hallgeir H Langeland, Heidi Sørensen og Åsa Elvik om å forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert art

oversikt første forrige neste

Vedlegg 2. Brev fra Fiskeridepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 31. januar 2003

Dok.nr.8:29 (2002-2003)

       Jeg viser til brev fra Næringskomiteen av 16. januar d.å. vedrørende forslaget fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Hallgeir H Langeland, Heidi Sørensen og Åsa Elvik om å forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert art - Dok.nr.8:29 (2002-2003).

       Jeg har følgende svar på de spørsmålene Næringskomiteen stiller i brevet:

       1. Har forvaltningsmålet for kongekrabben (hvorvidt den skal forvaltes som en uønsket introdusert art) blitt diskutert i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon?

       Spørsmålet om kongekrabbens effekter som introdusert art på det eksisterende økosystemet ble tatt opp fra norsk side på uformell basis i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen allerede for flere år siden. Det har imidlertid vært en lang prosess derfra til den posisjon fiskerikommisjonen i dag har inntatt i forhold til kongekrabben. I løpet av de ca 40 årene som har gått siden russerne først satte ut kongekrabbe i Barentshavet har de hittil ikke rapportert om noen negative effekter av kongekrabbe på økosystemet i deres del av Barentshavet. Ettersom den russiske fiskeflåten har en annen struktur enn den norske, har de dessuten heller ikke vært spesielt plaget av problemene knyttet til bifangst av kongekrabbe i fisket etter andre arter. På russisk side har man derfor i hele denne perioden utelukkende betraktet kongekrabben som en ressurs - og det gjør man fremdeles.

       Det var derfor først under 30. sesjon i fiskerikommisjonen høsten 2001 at problemstillingen for første gang ble reflektert i selve protokollen fra forhandlingene med Russland, da « Partene konstaterte at det var manglende kunnskap om hvordan krabbebestanden vil påvirke det eksisterende økosystemet » og ga « forskerne fra begge land i oppdrag å utvide forskningen gjennom et felles forskningsprogram i 2002- 2004 », jf artikkel 9. Under 31. sesjon sist høst kom man enda et godt stykke lenger, da Norge og Russland som kjent ble enige om å gi forskere fra de to land « i oppdrag å utarbeide et vitenskapelig grunnlag for etablering av en vestlig grense for krabbens utbredelse og utarbeide forslag til mulige tiltak for å begrense videre utbredelse til områder vest for denne grensen », jf protokollens artikkel 9.

       Selv om det hittil ikke har vært aktuelt for Norge og Russland å forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert art i Barentshavet, er det derfor samtidig klart at de to land nå er enige om at problemstillingen knyttet til kongekrabbens effekter på det eksisterende økosystemet må tas alvorlig og utredes nøye.

       2. Finnes det grunnlag i de omforente beskatningsprinsipper mellom Norge og Russland for å forvalte en norsk-russisk fellesbestand som en skadelig introdusert art i henhold til internasjonale forpliktelser gjennom konvensjonen om biologisk mangfold?

       Som det fremgår av svaret på ovenstående spørsmål, har Norge og Russland hittil forvaltet kongekrabben som en ressurs. De beskatningsprinsipper som Norge og Russland første gang vedtok under 30. sesjon høsten 2001 avspeiler dette. (Se vedlagte kopi av pkt. 10 i vedlegg 7 til protokollen fra denne sesjonen. Under 31. sesjon ble det foretatt noen mindre endringer i protokollteksten som gjelder reguleringstiltak for kongekrabbe, men disse var ikke av substansiell karakter.) Å forvalte kongekrabben som en skadelig introdusert art har derfor hittil ikke vært aktuelt for fiskerikommisjonen. På norsk side har man imidlertid samtidig vært opptatt av å finne løsninger på de problemer som fiskere har hatt med bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier.

       Å forvalte kongekrabben som en skadelig introdusert art ville innebære en fundamental endring av selve grunnlaget for den norsk-russiske forvaltningen av denne fellesbestanden. En slik fundamental endring forutsetter etter mitt skjønn en tilsvarende grundig utredning av hvorvidt og i hvilken grad kongekrabben faktisk er skadelig, og i så fall, hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessige for å hindre dens skadevirkninger. Denne utredningen er nå i gang.

       3. Hva er Miljøverndepartementets vurdering av Norges internasjonale forpliktelser i forhold til å forvalte kongekrabben som en introdusert art i henhold til konvensjonen om biologisk mangfold, hvor Norge har forpliktet seg til så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av, kontrollere og utrydde fremmede arter som kan true økosystemer, arters leveområde eller arter direkte?

       Miljøverndepartementets vurdering er følgende:

       « Norge ratifiserte Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 1993. CBD er den første globale avtale som omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold. Den er prosessorientert og har på flere områder preg av å være en rammekonvensjon som krever mer detaljerte forpliktelser og utdypende tolkninger av konvensjonsteksten for å skaffe frem et omforent nivå for oppfølgingen. Avtalen har 187 parter.
       Forvaltningen av kongekrabbe er særlig relevant i forhold til konvensjonens artikkel 8 h, som lyder: « Hver kontraherende part skal så langt det er mulig og hensiktsmessig hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, habitat eller arter ».
       Artikkelen er utformet slik at den gir partene stor grad av frihet til selv å avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes, jf særlig formuleringen « så langt det er mulig og hensiktsmessig ».
       Partsmøtet til CBD kom i 2002 med rådgivende retningslinjer som skal gi partene et grunnlag for å operasjonalisere artikkel 8 h og bidra til en global omforent tolkning av denne artikkelen. Partsmøtevedtaket utgjør således et omforent grunnlag mellom partene om hvordan artikkel 8 h skal tolkes, jf også Wien-konvensjonen om traktatretten, artikkel 311.
1Australia har reservert seg mot partsmøtevedtaket. Vedtaket er imidlertid opprettholdt av FN.
       Retningslinjene legger opp til at forvaltningen av fremmede arter skal baseres på føre var prinsippet og en helhetlig økosystemtilnærming. Føre var tilnærmingen er her særlig relevant, og innebærer i korthet at der det er grunnlag for å anta at en fremmed art kan være skadelig for økosystemet, skal ikke mangel på vitenskapelig bevis kunne brukes som begrunnelse for å unnlate å iverksette avbøtende tiltak.
       Retningslinjene innebærer videre en tretrinns strategi for håndteringen av fremmede arter. Dette innebærer i korthet at partene bør prioritere å hindre innførsel av fremmede arter mellom stater, igangsette strakstiltak for om mulig utrydde arten hvis introduksjon har skjedd og innføre tiltak som holder arten under kontroll og begrenser eventuelle skader hvis det ikke er mulig å utrydde den aktuelle arten.
       Retningslinjene fastslår også at statene skal vurdere om aktiviteter innenfor deres egen jurisdiksjon eller kontroll kan innebære en risiko for miljøet i andre stater og innføre tiltak for å begrense eventuelle skader.
       Det følger av dette at konvensjonens artikkel 8 h og de fastsatte retningslinjene må inngå som en del av grunnlaget for forvaltningen av kongekrabben. Departementet anser også at de tiltakene som nå er varslet, jf fiskeriministerens brev til komiteen av 14. januar 2003, vil være i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og med Regjeringens havmiljøpolitikk. Det er i denne sammenheng viktig at det nå legges opp til å begrense krabbens utbredelse gjennom fastsetting av en vestgrense og iverksetting av konkrete tiltak for holde utbredelsen i sjakk. Intensivert forskning og overvåking rettet mot krabbens effekter på økosystemet er også viktig i denne sammenheng. Forvaltningen av krabben må således vurderes løpende i tråd med resultatene av forskningen på krabbens effekter på det marine miljø.
       Departementet vil i tillegg presisere at denne saken også må ses i lys av at kongekrabben ble satt ut av Russland allerede på 60-tallet, og at den først dukket opp i store antall i Varangerfjorden tidlig på 90-tallet. Russland har også hele tiden lagt stor vekt på at krabbebestanden skal vokse og utvikle seg til en betydelig ressurs, og norske myndigheter har derfor hatt begrensede muligheter til å påvirke situasjonen. Det hører med i bildet at Russland som traktpartpart også har et ansvar på dette området, jf at « statene skal vurdere om aktiviteter innenfor deres egen jurisdiksjon eller kontroll kan innebære en risiko for miljøet i andre stater og innføre tiltak for å begrense eventuelle skader. » Russland har altså hittil vurdert det dithen at kongekrabben ikke innebærer en risiko for miljøet hverken i deres egne eller i norske farvann.
       Gjennom målrettet arbeid har man fra norsk side nå imidlertid oppnådd forståelse på russisk side for at problemstillingen knyttet til kongekrabbens virkning på økosystemet må tas alvorlig, og utredes nøye med sikte på å hindre, evt. begrense mulige skadevirkninger på det norske havmiljøet. »


oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon