Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.168 (2002-2003)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2001-2002

oversikt første forrige neste

2. Komiteens generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Stortinget har vedtatt at Regjeringen hvert år skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen.

       Komiteen er av den oppfatning at ordningen med en egen Stortingsmelding om oppfølgingen av anmodnings- og utredningsvedtak er med å bedre stortingsrepresentantenes muligheter til å finne tilbake til tidligere vedtak som det måtte være behov for i det daglige arbeidet. Komiteen vil samtidig presisere at det er opp til den enkelte stortingsrepresentant selv å følge opp de private forslag som vedkommende har fremmet, jf Stortingets forretningsorden § 28 siste ledd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at Regjeringen, dersom den av ulike årsaker ikke finner å kunne gjennomføre et av Stortingets vedtak, skal fremme nytt forslag til vedtak for Stortinget. Flertallet vil videre understreke at i de tilfeller der Regjeringen foreslår å omgjøre tidligere stortingsvedtak, bør dette framgå eksplisitt av framlegget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tallet på anmodningsvedtak de siste årene har vært høyere enn det som har vært vanlig tidligere. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Frøiland-utvalgets vurderinger av det høye tallet på anmodningsvedtak (Dok.nr.14 (2002-2003), s. 88-92) og til den behandlingen kontroll- og konstitusjonskomiteen senere skal ha av Frøiland-utvalgets rapport.

       Disse medlemmer viser videre til at en rekke av anmodningsvedtakene innebærer at Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med tiltak i forslaget til statsbudsjett eller forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i budsjettproposisjonen eksplisitt skal omtale oppfølgingen av hvert enkelt av denne typen anmodningsvedtak, også i tilfeller der oppfølgingen av ulike årsaker måtte være forsinket eller foreslått gjennomført på en annen måte enn Stortinget hadde lagt til grunn.

       Videre legger disse medlemmer til grunn at Regjeringen på egnet måte orienterer eksplisitt om oppfølgingen av alle typer anmodningsvedtak, også i tilfeller der det måtte være tvil om hvordan det skal følges opp, eller dersom oppfølgingen blir forsinket. I tilfeller der Regjeringen ikke finner å kunne gjennomføre et klart og utvetydig formulert anmodningsvedtak, vil det etter disse medlemmers oppfatning dessuten være naturlig at Regjeringen fremmer et alternativt forslag til vedtak eller til bevilgning eller foreslår vedtaket opphevet.

       Disse medlemmer kan imidlertid ikke slutte seg til påstanden om at det skulle foreligge en plikt for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak, for eksempel i tilfeller der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker måtte være forsinket eller foreslått gjennomført på en annen måte enn Stortinget hadde lagt til grunn. Disse medlemmer viser til at dette ikke har vært vanlig praksis, verken under nåværende eller tidligere regjeringer, og vil peke på at innføring av en ny praksis med en slik plikt, ville innebære en arbeidskrevende og upraktisk byråkratisering av kommunikasjonen mellom Regjeringen og Stortinget.

       Komiteen viser for øvrig til Frøyland-utvalgets rapport der anmodnings- og utredningsvedtak er undergitt en grundig vurdering. Komiteen understreker at komiteen i forbindelse med behandlingen av utvalgets innstilling vil komme tilbake til de prinsipielle sider i tilknytning til Stortingets og Regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

       Komiteen oversendte som ledd i sin behandling av saken de ulike anmodnings- og utredningsvedtak som er omtalt i meldingen fagkomiteene til uttalelse, jf Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd.

       Videre har komiteen rettet en henvendelse til statsministerens kontor for å få ytterligere informasjon om bl.a oppfølgingen av en del av de saker som fremkom i meldingen. Svarene fra de respektive departementene er referert under de enkelte punktene i komiteens innstilling.

       Videre har komiteen med tilfredshet merket seg at Regjeringen har endret formen på saken, slik at utrednings- og anmodningsvedtakene er sortert etter hvilket departement som er ansvarlig for oppfølgingen.

       Komiteen vil i det følgende kapitlet komme nærmere inn på enkelte av vedtakene som er omhandlet i St.meld. nr. 4 (2002-2003).

2.1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

2.1.1 Vedtak nr. 294, 30. april 2002

       « Stortinget ber Regjeringen sikre at de som har fått forsinkede utbetalinger pga. feil begått av Aetat, får kompensert dokumenterte ekstrautgifter som de er blitt påført som en følge av slike feilutbetalinger. »

       Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 29. august 2002:

       « Arbeids- og administrasjonsdepartementet følger dette vedtaket opp gjennom forskrift om kompensasjon av forsinket utbetaling av attføringsytelser. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Komiteen viser til ovennevnte vedtak som forutsetter full kompensasjon for dokumenterte ekstrautgifter for de som har fått forsinkede utbetalinger på grunn av feil begått av Aetat og ber om en redegjørelse for gjennomføringen av vedtaket. Komiteen ber eksplisitt opplyst om alle aktuelle stønadsmottakere har mottatt full kompensasjon. »

       Arbeids- og administrasjonsdepartementets svar i brev av 19. februar 2003:

       « Vedtak nr. 294 ble fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets side fulgt opp ved at det ble fastsatt en forskrift om utbetaling av kompensasjon for ekstrautgifter til mottakere av ytelser under yrkesrettet attføring. Forskriften ble fastsatt 29. august 2002 og trådte i kraft samme dag.
       Forskriften har som formål å gi kompensasjon for ekstrautgifter på grunn av forsinkelser i utbetalinger av ytelser under yrkesrettet attføring som følge av omlegging av utbetalingsrutiner i Aetat i 2002. Utbetaling av attføringsytelsene til den enkelte skjer på noe forskjellig tidspunkt etter at meldekortene er sendt inn. Det er først når utbetalingen skjer mer enn tolv dager etter innsendingen at den anses som en forsinkelse.
       Forskriften har følgende innhold:
       Kompensasjon etter forskriften gis til personer som har mottatt ytelser under yrkesrettet attføring og har hatt ekstrautgifter som følge av at attføringsytelsene er utbetalt senere enn tolv dager etter rettidig innsending av riktig utfylt meldekort. Kompensasjon gis for ekstrautgifter som skyldes forsinket utbetaling i perioden 1. januar til og med 30. juni 2002.
       For personer omfattet av overgangsreglene i forbindelse med nye bestemmelser om beregning av ytelser under yrkesrettet attføring, gis kompensasjon også dersom forsinkelsen skyldes uriktig utfylte meldekort. Kompensasjon gis i disse tilfellene for ekstrautgifter som skyldes forsinket utbetaling i perioden 1. januar til og med 31. mars 2002.
       Aetat betaler ut kompensasjon etter at spesifisert krav er fremmet. Krav om kompensasjon for ekstrautgifter på mer enn kr 1.000 må dokumenteres særskilt.
       Fristen for å fremsette krav overfor Aetat lokal var 31. desember 2002.
       For å gjøre ordningen kjent, sendte Aetat Arbeidsdirektoratet 4. november 2002 ut informasjonsbrev til 8864 mulige kravhavere. Det fulgte også et kravskjema med brevet. Brevet ble sendt til alle mottakerne av attføringsytelser som i den aktuelle perioden hadde fått ytelsene utbetalt senere enn tolv dager etter rettidig innsending av meldekort.
       Pr i dag er det fattet 33 vedtak på bakgrunn av denne ordningen. Det er totalt utbetalt kr 67.551. Aetat Arbeidsdirektoratet har opplyst om at de ikke sitter med opplysninger som skulle tilsi at det ligger store mengder saker ubehandlet. »
2.1.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til opplysningen om at rett til kompensasjon gjelder kostnader for ytelser som er mottatt senere enn 12 dager etter rettidig innsendelse av meldekort, samt at det er utformet særskilt dokumentasjonskrav for utgifter over 1.000 kroner.

       Komiteen har merket seg at det etter det opplyste dreier seg om 8.864 potensielle rettighetshavere.

       Basert på antall henvendelser til Stortinget stiller komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, seg undrende til opplysningen om at det bare er fattet 33 vedtak på grunnlag av ordningen og ber om at en nærmere redegjørelse blir gitt til Stortinget for de kriterier som er lagt til grunn ved behandlingen.

       Komiteen vil understreke at det fra Stortingets side ble forutsatt at det skal gis kompensasjon for dokumenterte ekstrautgifter i forbindelse med forsinket utbetaling.

2.2 Finansdepartementet

2.2.1 Vedtak nr. 539, 21. juni 2002

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak som kan bidra til uavhengighet mellom skadeforsikringsselskap og takstselskap, og som kan bidra til å redusere etableringshindringer i skadeforsikringsmarkedet, i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. »

       Finansdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:

       « Stortingets vedtak reiser flere spørsmål i forhold til gjeldende forsikringslovgivning. Regjeringen viser til NOU 2001:24 Ny livsforsikringslovgivning og den revisjon av forsikringslovgivningen som pågår. Regjeringen vil ta sikte på å foreslå tiltak i forbindelse med arbeid med ny forsikringslovgivning, som nå pågår. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Vedtaket pålegger Regjeringen å foreslå tiltak som kan bidra til uavhengighet mellom skadeforsikringsselskap og takstselskap, og bidra til å redusere etableringshindringer i skadeforsikringsmarkedet, i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
       Komiteen viser til Stortingets vedtak og ber om å få opplyst hvorfor dette ikke er fulgt opp. »

       Finansdepartementets svar av 14. februar 2003:

       « Finanskomitéen/SVs fraksjon ba i spørsmål nr. 75, av 14. oktober 2002 i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, finansministeren om å redegjøre for hvordan Stortingets vedtak nr. 539 var fulgt opp. Finansministeren viste i sitt brev 22. oktober 2002 til at vedtaket er omtalt i St.meld. nr. 4 (2002-2003).
       Finansdepartementet vil her vise til St.meld. nr. 4 (2002-2003)) hvor det uttales:
       « Stortingets vedtak reiser flere spørsmål i forhold til gjeldende forsikringslovgivning. Regjeringen viser til at NOU 2001:24 « Ny livsforsikringslovgivning » og den revisjon av forsikringslovgivningen som pågår. Regjeringen vil ta sikte på å foreslå tiltak i forbindelse med arbeid med ny livsforsikringsvirksomhet som nå pågår. »
       Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber i brev av 29. januar 2003 om å få opplyst hvorfor vedtaket ikke er fulgt opp.
       Finansdepartementet viser til at arbeidet med NOU 2001:24 Ny livsforsikringsvirksomhet fremdeles pågår, og at det derfor ikke på det nåværende tidspunkt er vurdert om og eventuelt hvilke tiltak som, i samsvar med Stortingets vedtak nr. 539, skal foreslås.
       Hva angår forholdet til reglene om merverdiavgift på tjenester, viser Finansdepartementet til Finansministerens brev 24. mai 2002 som svar på spørsmål 4 fra Finanskomitéen/SVs fraksjon, av 13. mai 2002, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2002. »
2.2.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen ble bedt om å foreslå tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Dette er ikke gjort. Flertallet vil understreke at Regjeringen, dersom den av ulike årsaker ikke finner å kunne gjennomføre Stortingets vedtak, skal fremme nytt forslag til vedtak for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen vil følge opp vedtaket gjennom arbeidet med ny forsikringslov.

       Disse medlemmer viser til sin merknad innledningsvis om at vanlig praksis ved oppfølging av anmodningsvedtak er at Regjeringen eksplisitt må redegjøre for hvordan anmodningen er fulgt opp. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke se at det foreligger noen plikt for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak i tilfeller der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker måtte være forsinket eller foreslått gjennomført på en annen måte enn Stortinget hadde lagt til grunn.

2.3 Kommunal- og regionaldepartementet

2.3.1 Vedtak nr. 53, 6. desember 2001

       « Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjeringen bes fremme forslag i kommuneproposisjonen for 2003. »

       Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 30. august 2002:

       « I kommuneproposisjonen for 2003 ble det vist til at departementet har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å utrede økonomiske og administrative konsekvenser av en ny finansieringsordning for ressurskrevende brukere. I proposisjonen ble det varslet at saken ville bli sendt på alminnelig høring blant annet til samtlige kommuner høsten 2002, og at regjeringen ville komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2004. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Vedtaket pålegger regjeringen å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen for 2003. Komiteen er ikke kjent med at vedtaket er iverksatt og ber - dersom dette ikke er gjort - opplyst om bakgrunnen for dette. »

       Kommunal- og regionaldepartementets svar av 14. februar 2003:

       « Dette vedtaket må ses i sammenheng med vedtak nr. 554 av 20. juni 2002, som ble fattet ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2003. Vedtaket lyder:
       « Stortinget ber Regjeringen fremme endelig forslag om toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen for 2004. »

       Kommunal- og regionaldepartementet uttalte i brev 30. august 2002:

       « Regjeringen vil, i tråd med de varslinger som er gitt i kommuneproposisjonen for 2003, komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2004. Det vises for øvrig til omtale under anmodningsvedtak nr. 53. »
       En arbeidsgruppe har utredet to ulike modeller for statlig toppfinansiering av ressurskrevende brukere. Arbeidsgruppens rapport har vært ute på høring. Høringsuttalelsene vil sammen med regjeringens vurderinger, bli presentert i kommuneproposisjonen for 2004 i midten av mai. »
2.3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets pålegg om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen for 2003. Forslaget er ikke gjennomført. Flertallet vil understreke at Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak eller alternativt fremme nytt forslag til vedtak for Stortinget. Flertallet vil presisere at det ikke er tilstrekkelig å fremme alternativt forslag i kommuneproposisjonen for 2003.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen, i tråd med de varslinger som er gitt i kommuneproposisjonen for 2003 ( St.prp. nr. 64 (2002-2003)), vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2004. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget ved å fatte nytt vedtak ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2003 (vedtak 554) har sluttet seg til denne framgangsmåten for gjennomføringen av vedtak nr. 53 (jf. Innst.S.nr.253 (2001-2002)).

       Disse medlemmer viser til sin merknad innledningsvis om at vanlig praksis ved oppfølging av anmodningsvedtak er at Regjeringen eksplisitt må redegjøre for hvordan anmodningen er fulgt opp. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke se at det foreligger noen plikt for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak i tilfeller der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker måtte være forsinket eller foreslått gjennomført på en annen måte enn Stortinget hadde lagt til grunn.

2.3.2 Vedtak nr. 224, 21. mars 2002

       « Stortinget ber Regjeringen på en egnet måte legge fram en sak om nytteverdien av de regionale utviklingsprogrammer. »

       Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 30. august 2002:

       « Stortingets vedtak reiser mange spørsmål. Problemstillinger knyttet til regionale utviklingsprogram er behandlet både i St.meld. nr. 34 (2000-2001) Om distrikts- og regionalpolitikken, (kap. 5 Felles innsats for den regionale utviklingen, side 77) og i St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå, (kap. 7 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, side 51).
       Regionale utviklingsprogram inngår nå som handlingsdelen i fylkesplanen.
       Problemstillinger knyttet til fylkesplanen og fylkesplanens handlingsprogram behandles også av Planlovutvalget og i deres delutredning II som legges fram ved årsskiftet 2002-2003.
       Regjeringen skal også legge fram for Stortinget tilbakemeldinger og evalueringer av fylkeskommunen som utviklingsaktør. Dette vil skje i år 2005 og 2008. Det vil da bli gitt en bred vurdering av fylkeskommunen som utviklingsaktør, hvor også bruken av regionale utviklingsprogram vil inngå. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Komiteen viser til vedtaket og opplysningen om at man først vil legge fram evalueringer og tilbakemeldinger i 2005 og 2008. Komiteen ber på denne bakgrunn opplyst hvilken avklaring Regjeringen har foretatt med Stortinget i forbindelse med utsettelsen av gjennomføringen av vedtaket. Videre bes det opplyst når planlovutvalgets delutredning II ble lagt frem, ev. når ventes den fremlagt? »

       Kommunal- og regionaldepartementets svar av 14. februar 2003:

       « I det opprinnelige svaret la departementet til grunn at en egnet måte å rapportere om nytteverdien av regionale utviklingsprogram vil være i forbindelse med de vurderinger og evalueringer av fylkeskommunene som skal gjennomføres i henholdsvis slutten av denne valgperioden og i neste valgperiode. Tidspunktene det vises til er redegjort for i St.meld. nr. 19 (2001-2002). Regionale utviklingsprogram/fylkesplanens handlingsprogram er ett av verktøyene fylkeskommunene benytter i arbeidet med å være en regional utviklingsaktør. Derfor er det naturlig at roller og verktøy vurderes i sammenheng.
       Planlovutvalget vil gjøre seg ferdig med delutredning II i begynnelsen av april 2003. »
2.3.2.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til vedtaket og anser en periode på 3 år før Stortinget får tilbakemelding som uakseptabelt lang.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til nytteverdien av at de regionale utviklingsprogrammene ble behandlet både i St.meld. nr. 34 (2000- 2001) og i St.meld. nr. 19 (2001- 2002), og at regionale utviklingsprogrammer inngår i handlingsdelen i fylkesplanene. Disse medlemmer er kjent med at problemstillinger knyttet til fylkesplanen og fylkesplanens handlingsprogram også behandles av Planlovutvalget og i utvalgets delutredning II som legges frem våren 2003.

       Disse medlemmer viser ellers til at Regjeringen planlegger å legge fram tilbakemeldinger og evalueringer av fylkeskommunen som utviklingsaktør i løpet av 2005 og 2008.

2.3.3 Vedtak nr. 477, 19. juni 2002

       « Stortinget ber Regjeringen om å vurdere nødvendige lovendringsforslag i kommunelovens bestemmelser om fritak, permisjoner mv. med sikte på å oppnå en klargjøring og ensartet håndhevelse av regelverket. »

       Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 30. august 2002:

       « Regjeringen gir i St.prp. nr. 1 (2002-2003) en omtale av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp fra regjeringens side. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Komiteen viser til vedtaket og ber om å få opplyst hva slags fremdrift departementet ser for seg i arbeidet med å kartlegge den faktiske situasjonen og eventuelt vurdere lovendringer. »

       Kommunal- og regionaldepartementets svar av 14. februar 2003:

       « Vedtak 477 innebærer en anmodning om at regjeringen vurderer endringer i kommuneloven hva angår fritak og permisjoner for folkevalgte i kommunale og fylkeskommunale organer.
       Som uttalt i budsjettproposisjonen for inneværende år, mener departementet at det må foretas en kartlegging av den faktiske situasjonen før det konkrete arbeidet med eventuelle lovjusteringer igangsettes. Departementet har nylig invitert tre regionale forsknings-institusjoner til å komme med forslag til prosjekt for å kartlegge praksis på disse områdene i et representativt utvalg av kommuner. Den institusjonen som leverer den beste prosjektskissen vil i løpet av mars måned bli valgt ut til å gjennomføre kartleggingen. Dette arbeidet skal være avsluttet i september/oktober inneværende år.
       Departementet vil i løpet av inneværende år starte et arbeid med vurdering av endringer i visse deler av kommuneloven. Det tas sikte på en lovproposisjon våren 2005. Departementet anser det mest hensiktsmessig at spørsmål om eventuelle endringer i bestemmelsen om fritak og permisjoner også omtales i denne proposisjonen. »
2.3.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets svar til orientering.

2.3.4 Vedtak nr. 478, 19. juni 2002

       « Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at partiets navn på lister også fremgår i form av blindeskrift. »

       Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 30. august 2002:

       « Regjeringen gir i St.prp. nr. 1 (2002-2003) en omtale av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp fra regjeringens side. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « I St.prp. nr. 1 for Kommunal- og regionaldepartementet er det opplyst at spørsmålet om blindeskrift på stemmesedler var sendt på høring, med frist 15. oktober 2002. Komiteen ber på denne bakgrunn om å få opplyst hovedpunktene fra høringen, på dette punktet, og hvordan departementet ut fra dette planlegger å følge opp Stortingsvedtaket. »

       Kommunal- og regionaldepartementets svar av 14. februar 2003:

       « I høringsnotatet vedrørende forskrift til ny valglov skisserte departementet tre alternative løsninger for å oppfylle intensjonene i Stortingets vedtak av 17. juni 2002 der de bad Regjeringen « sørge for at partiets navn på lister også fremgår i form av blindeskrift ». Følgende alternativer ble nevnt:
       1. Trykke partienes navn i blindeskrift på hver enkelt stemmeseddel. 2. « Kartotekløsning » der det benyttes en koffert/eske der skillearkene mellom stemmesedlene er påført partienes navn i blindeskrift. 3. Trykke opp et begrenset antall stemmesedler med partinavnet trykket i blindeskrift.
       Høringsinstansene var så å si enstemmige i at det ikke ville være hensiktsmessig å trykke listeoverskriften i punktskrift på stemmesedlene. Dette hadde delvis sammenheng med utgiftene dette ville medføre, dels skepsis til om dette praktisk lot seg gjennomføre. Det ble også påpekt at punktskrift på stemmesedlene i praksis vil kunne medføre betydelige problemer ved maskinell/optisk lesning.
       De fleste høringsinstansene anbefalte « kartotekløsningen ». En god del høringsinstanser mente imidlertid at det ikke var nødvendig å forskriftsfeste bruk av en bestemt løsning. Det ble vist til at det ville være tilstrekkelig å forskriftsfeste at stemmegivningen skulle tilrettelegges slik at blinde ville være i stand til å avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Mange uttalte at et fjerde alternativ, nemlig ordningen med å merke stemmeseddelkassettene inne i stemmeavlukkene med klistrelapper med listeoverskrifter i punktskrift, ville være den beste løsningen. Dette er en ordning som mange kommuner ved de siste valgene har fulgt etter oppfordring fra departementet.
       Departementet har også tatt spørsmålet opp med Norges Blindeforbund. De gav uttrykk for at det viktigste er å sikre en løsning hvor blinde velgere kan avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Selv om punktskrift på alle stemmesedlene ideelt sett ville ha vært den beste løsningen, ser Blindeforbundet at også andre måter å organisere stemmemottaket vil være fullgode løsninger. Av de alternative løsningene, anbefaler de stemmeavlukkeløsningen. Stemmeseddelkassettene vil kunne merkes med listeoverskrifter i både punktskrift og storskrift.
       Forskrift om valg til fylkesting og kommunestyrer ble fastsatt 2. januar 2003. Her pålegges kommunene i § 26 annet ledd å tilrettelegge for at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Kommunene bestemmer selv hvilken løsning de ønsker å benytte. Det må imidlertid legges avgjørende vekt på at valget skal være hemmelig og at den valgte løsningen skal være enkel å forholde seg til for blinde velgere. »
2.3.4.1 Komiteens merknader

       Komiteen tar svaret til foreløpig orientering, og ber om at Stortinget i første melding om anmodnings- og utredningsvedtak etter at erfaringene fra kommunevalget er oppsummert, orienteres om ordningen har vist seg å være tilstrekkelig til å oppfylle intensjonen bak Stortingets vedtak.

2.4 Miljøverndepartementet

2.4.1 Vedtak nr. 70, 7. desember 2001

       « Stortinget ber Regjeringen opprette egen post på budsjettet for tiltak og forskning til bekjempelse av gyro og andre tiltak for å styrke villaksstammene. »

       Miljøverndepartementet uttaler i brev 28. august 2002:

       « Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak vil bli behandlet i St.prp. nr. 1 (2002-2003). »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Vedtaket pålegger Regjeringen å opprette egen post på budsjettet for tiltak og forskning til bekjempelse av gyro og andre tiltak for å styrke villaksstammene. Komiteen har merket seg at vedtaket ikke er iverksatt og ber om å få opplyst grunnlaget for dette. »

       Miljøverndepartementets svar av 17. februar 2003:

       « Departementets behandling av dette fremgår av budsjettproposisjonen for 2003 under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, der saken er omtalt som følger under overskriften:
       « Stortinget sitt oppmodingsvedtak om eigen post for tiltak og forsking til kamp mot lakseparasitten Gyrodactylus solaris og andre tiltak for å styrkje villaksstammene
       Tiltaka som er finansierte over statsbudsjettet for å styrkje dei ville laksebestandane er av ulik karakter, omfang og innretning. Tiltaka omfattar forsking og lokal tilrettelegging, og sentrale tiltak og prosjekt i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Ettersom tiltaka både omfattar statlege driftsutgifter, løyvingar til forskingsprogram og tilskot til private, er løyvingane budsjetterte på forskjellige postar på Miljøverndepartementet sitt budsjett, under dette kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 1410 post 50 Basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta, kap. 1410 post 51 Forskingsprogram mm., kap. 1425 post 01 Driftsutgifter, kap. 1425 post 70 Tilskot til fiskeføremål, kap. 1426 post 01 Driftsutgifter, kap 1427 post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1427 post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeføremål.
       Ei samanslåing av løyvingane til tiltak og forsking til kamp mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og andre tiltak for å styrkje villaksstammene, vil vere i strid med vedtekta i Løyvingsreglementet § 5 som gir retningslinjer for inndelinga av statsbudsjettet Miljøverndepartementet oppfattar derfor at Stortinget sin intensjon med vedtaket er å få ei samla oversikt over dei totale løyvingane som blir nytta til villaksen. »
       For å følge opp Stortingets vedtak, ble det i budsjettproposisjonen tatt inn en oppstilling som redegjorde for hvor stor andel av budsjettet under de respektive kapitler og poster som nyttes til dette formålet En slik oppstilling vil bli tatt inn i den årlige budsjettproposisjon for å imøtekomme Stortingets ønske om en samlet oversikt over disse utgiftene. Denne løsningen på Stortingets anmodningsvedtak passerte komiteen uten kommentarer i innstillingen. »
2.4.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets svar til orientering.

2.4.2 Vedtak nr. 492, 7. juni 2001 (fra stortingssesjonen 2000-2001)

       « Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB senest i forbindelse med budsjettet for 2002. Følgende tiltak vektlegges:
-Forskning og kartlegging.
-Miljøovervåkning generelt, men særlig i arktiske strøk.
-Internasjonalt samarbeid.
-Oppryddingstiltak.»

       Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

       «PCB er en av de farligste miljøgiftene og omfattes derfor av det nasjonale resultatmål om stans eller vesentlig reduksjon av utslipp innen 2005. Regjeringen gir derfor høy prioritet til arbeidet med å hindre at PCB slippes ut i miljøet, jf omtalen av dette i miljøvernministerens brev til komitéen av 30. mars i år som svar på Dok.nr.8:38 om bekjempelse av miljøgiften PCB. Når det gjelder arbeidet med PCB-holdig isolerglass, viser vi til miljøvernministerens svar på anmodningsvedtak nr. 489. Når det gjelder arbeidet med PCB i sedimenter viser vi til anmodningsvedtak nr. 488.
       Miljøverndepartementet tar sikte på å utarbeide en handlingsplan for PCB som omhandler alle tiltak for å redusere utslipp av PCB, herunder bl.a forskning og kartlegging, miljøovervåkning, internasjonalt arbeide og opprydningstiltak, jf forurenset grunn og sedimenter. »

       Miljøverndepartementet uttaler i brev 28. august 2002:

       « Regjeringen vil legge fram en slik handlingsplan i den kommende Stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som skal legges fram i løpet av høsten 2002. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Komiteen ber om å få opplyst når Regjeringens handlingsplan for bekjempe miljøgiften PCB ble lagt fram, ev. når ventes den lagt fram, samt ev. begrunnelse dersom den ikke ble lagt fram i 2002. »

       Miljøverndepartementets svar av 17. februar 2003:

       « En ny helhetlig strategi for det videre arbeidet med forurensede sedimenter ble lagt frem våren 2002 i St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, som nå ligger til behandling i Stortinget. Regjeringens handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB legges fram i Stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget vedtok i 2001 at slik melding skulle fremmes hvert annet år, og neste gang i 2003. Regjeringen siktet mot framlegg av Stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand høsten 2002, men dette er senere endret til våren 2003. En viktig del av denne handlingsplanen er tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn, hvor PCB og andre miljøgifter er avleiret i sedimentene i nærheten av større tettsteder og industri. »
2.4.2.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen ikke la fram noen handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB i forbindelse med budsjettet for 2002 slik Stortinget har vedtatt. Flertallet vil understreke at Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak eller eventuelt fremme nytt forslag til vedtak for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet de siste par årene har prioritert flere tiltak for å bekjempe miljøgiften PCB. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil legge frem en samlet handlingsplan med slike tiltak som en del av Stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand, og at framleggelsen av denne meldingen er utsatt til våren 2003.

       Disse medlemmer viser til sin merknad innledningsvis om at vanlig praksis ved oppfølging av anmodningsvedtak er at Regjeringen eksplisitt må redegjøre for hvordan anmodningen er fulgt opp. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke se at det foreligger noen plikt for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak i tilfeller der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker måtte være forsinket eller foreslått gjennomført på en annen måte enn Stortinget hadde lagt til grunn.

2.5 Nærings- og handelsdepartementet

2.5.1 Vedtak nr. 430, 18. juni 2002

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den bebudede virkemiddelmeldingen eller i forbindelse med statsbudsjettet 2003 fremme forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond. »

       Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 2. september 2002:

       « Regjeringen vil vurdere forslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og i tilknytning til den pågående gjennomgangen av virkemiddelapparatet. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Vedtaket pålegger Regjeringen å etablere nye landsdekkende såkornfond. Komiteen viser til at regjeringen « vil vurdere » forslaget i tilknytning til den pågående gjennomgangen av virkemiddelapparatet og ber på denne bakgrunn om å få opplyst på hvilken måte Stortingets vedtak vil bli gjennomført. »

       Nærings- og handelsdepartementets svar av 18. februar 2003:

       « Såkornordningen består i dag av fem regionale og ett landsdekkende fond, med total kapitalbase på ca 720 mill. kroner. Halvparten av kapitalbasen utgjøres av statlige ansvarlige lån. Til de ansvarlige lånene er det knyttet et tapsfond på 25 % for å gi fondenes eiere mulighet til å ta større risiko enn de ellers ville ha tatt. Departementet vil evaluere såkornordningens omfang og innretning i nær framtid.
       Regjeringen fant i statsbudsjettet for 2003 ikke rom for å fremme forslag om nye landsdekkende såkornfond innenfor rammen av et stramt budsjett. Vedtaket vil imidlertid bli tatt opp til ny vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. »
2.5.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak hvoretter Regjeringen er anmodet om å fremme forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond. Flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak med konkrete forslag og ikke nøyer seg med en vurdering, slik svaret fra næringsministeren åpner for.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen vil følge opp vedtaket i tilknytning til den varslede saken om gjennomgangen av virkemiddelapparatet.

2.5.2 Vedtak nr. 435, 18. juni 2002

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan SNDs virkemidler for å bedre kapitaltilgangen til norsk næringsliv kan styrkes. »

       Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 2. september 2002:

       « Regjeringen vil vurdere forslaget i tilknytning til den pågående gjennomgangen av virkemiddelapparatet. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Komiteen viser til Stortingets vedtak og ber opplyst når forslag i tråd med Stortingets vedtak vil bli fremmet, jf svaret hvoretter man » vil vurdere » saken i tilknytning til den pågående gjennomgangen av virkemiddelapparatet. »

       Nærings- og handelsdepartementets svar av 18. februar 2003:

       « I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 ble regjeringens forslag om en distriktsrettet låneordning i SND vedtatt. Dette vil kunne bedre kapitaltilgangen til næringslivet. I St.prp. nr. l (2002-2003) het det videre at i forbindelse med fremleggelsen av en sak for Stortinget om innretningen på og organiseringen av det offentlige virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet vil det « bli vurdert å supplere låneordningen med en såkornordning, evt. andre ordninger som kan sikre kapital til bedriftene i en tidlig fase.
       I saken til Stortinget vil regjeringen vurdere de organisasjonsmessige sidene og profilen på de næringsrettede virkemidlene, mens en i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene. »
2.5.2.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak hvoretter Regjeringen er anmodet om å fremme forslag til hvordan SNDs virkemidler for å bedre kapitaltilgangen til norsk næringsliv kan styrkes. Flertallet forutsetter at Regjeringen fremmer konkrete forslag og ikke begrenser seg til en vurdering slik svaret fra næringsministeren åpner for.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen vil følge opp vedtaket i tilknytning til den varslede saken om gjennomgangen av virkemiddelapparatet.

2.6 Utdannings- og forskningsdepartementet

2.6.1 Vedtak nr. 74, 11. desember 2001

       « Stortinget ber Regjeringen om at IFI II-bygget nå betraktes som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget ber videre Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II-bygget. »

       Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:

       « Det vises til St.prp. nr. 63 (2001-2002) hvor det er gjort rede for status og videre fremdrift for byggeprosjektet Informatikkbygget Gaustadbekkdalen, Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo har lagt frem et romprogram for nybygget. Forprosjektet, som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme, forventes ferdigstilt høsten 2003. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Vedtaket innebærer at Regjeringen skal betrakte IFI II-bygget som et ordinært statlig byggeprosjekt og komme tilbake med en avklaring av finansieringsbehovet i revidert våren 2002. I svaret viser Regjeringen til forprosjektet som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme.
       Komiteen viser til at prosjektet verken framgår av AADs eller UFDs budsjett for 2003 og ber opplyst hvorledes Stortingets vedtak er ivaretatt. »

       Utdannings- og forskningsdepartementets svar av 5. februar 2003:

       « Statsbygg er i ferd med å utrede et skisseprosjekt for IF III på ca 23.000 m2 brutto. Arbeidet med programmering har tatt noe lengre tid enn tidligere antatt. Det regnes med at arbeidet med forprosjekt vil starte i 2003 og være ferdigstilt i 2004. Forprosjektet vil danne grunnlag for en kostnadsramme. Midler til videre framdrift i prosjektet vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. »
2.6.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg departementets svar og avventer fremlegget i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

2.6.2 Vedtak nr. 535, 21. juni 2002

       « Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 å foreta en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet ved Norges landbrukshøgskole, og fremme forslag om en finansieringsplan. »

       Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:

       « På oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet har Statsbygg gjennomgått bygningsmassen ved Norges landbrukshøgskole. Analysen omfatter 36 bygninger og viser at det er et betydelig etterslep når det gjelder vedlikeholdet, noe det vil kreve betydelige midler å rette opp. Dette kommer i tillegg til tilsvarende problemer andre steder i universitets- og høgskolesektoren og må ses i sammenheng med dette og med det store behovet for nybygg en har i sektoren.
       Departementet vil komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2003. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Komiteen ber opplyst hvorledes regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak. »

       Utdannings- og forskningsdepartementets svar av 5. februar 2003:

       « Statsbygg har presentert vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovet for bygningsmassen ved Norges landbrukshøgskole i brev til Utdannings- og forskningsdepartementet 28. mai 2002.1 brevet presenteres det et kostnadsestimat og et forslag til kostnadsramme for full rehabilitering av bygningsmassen. Materialet ble oversendt NLH, og høgskolen har i brev 4. desember 2002 til departementet gitt uttrykk for sine prioriteringer. Departementet har nå dette til vurdering. Den videre behandlingen av saken vil kreve at Statsbygg utarbeider kostnadsrammer for de ulike prosjektene/byggene, og at departementet prioriterer behovene på Ås i forhold til øvrige bygge- og rehabiliteringsprosjekter i universitets- og høgskolesektoren.
       Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2004. »
2.6.2.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak hvoretter Regjeringen ble bedt om å foreta en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet ved NLH i tilknytning til budsjettet for 2003. Flertallet vil understreke at Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak eller alternativt fremme forslag til annet vedtak dersom man av en eller annen grunn ikke finner seg i stand til å gjennomføre Stortingets pålegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg departementets svar. Disse medlemmer har videre merket seg at Utdannings- og forskningsdepartementet i sitt forslag til statsbudsjett for 2003 har opplyst at Regjeringen av hensyn til det samlede budsjettopplegget ikke har funnet rom for å kunne gi startbevilgning til nye bygg i universitets- og høgskolesektoren i 2003 ( St.prp. nr. 1 (2002-2003), s.114).

       Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at Utdannings- og forskningsdepartementet i budsjettforslaget for 2003 også burde tatt med en eksplisitt omtale av hvordan anmodningsvedtaket vedrørende vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovet ved NLH blir fulgt opp.

       Disse medlemmer viser til sin merknad innledningsvis om at vanlig praksis ved oppfølging av anmodningsvedtak er at Regjeringen eksplisitt må redegjøre for hvordan anmodningen er fulgt opp. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke se at det foreligger noen plikt for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak i tilfeller der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker måtte være forsinket eller foreslått gjennomført på en annen måte enn Stortinget hadde lagt til grunn.

2.6.3 Vedtak 547, 12. juni 2001 (Stortingssesjonen 2000-2001)

       « Stortinget ber Regjeringa leggje betre til rette for å gjere læremateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar. »

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

       « Hausten 2000 la ei arbeidsgruppe som var sett ned av Kyrkje-, utdanning- og forskingsdepartementet, fram ein rapport om spørsmål knytte til tilhøva for studentar med lese-, skrive- og matematikkvanskar. Kyrkje-, utdanning- og forskingsdepartementet vil i samband med denne rapporten vurdere tiltak for å leggje betre til rette for å gjere læremateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar. Når det gjeld spesifikt synshemma studentar, samarbeider ein med Kulturdepartementet, som ansvarleg departement for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, for å betre produksjonen av studiemateriell for denne gruppa. »

       Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:

       « Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) får midlar over kap. 326 på budsjettet til Kultur- og kyrkjedepartementet for å kunne produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur til synshemma. I seinare år har behovet for produksjon av studielitteratur blitt større, mellom anna fordi fleire synshemma tek høgre utdanning. NLB fekk i 2002 auka tilskottet med 0,5 mill. kroner, jf St.prp. nr. 1 Tl.04 (2001-2002), for å kunne styrkje produksjonen av studielitteratur. Kultur- og kyrkjedepartementet vurderer dei økonomiske rammene til NLB i lys av eit aukande produksjonsbehov.
       I henhold til § 44 i endra lov om universitet og høgskolar, jf Innst.O.nr.58 (2001-2002) skal universitet og høgskolar, så langt det er rimeleg og mogleg, leggje studiesituasjonen til rette for studentar med særskilde behov. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 29. januar 2003:

       « Komiteen viser til vedtaket og ber opplyst hvilke konkrete tiltak som er eller vil bli iverksatt. »

       Utdannings- og forskningsdepartementets svar av 5. februar 2003:

       « Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har ansvaret for produksjonen av studielitteratur for syns- og lesehemmede studenter. NLB er underlagt Kultur- og kirkedepartementet Utdannings- og forskningsdepartementet har sett det som nødvendig å styrke produksjonen av lærebøker for denne studentgruppen. På denne bakgrunnen satte dette departement av 2 mill. kroner på budsjettet for 2003 til dette formålet. Bevilgningen ble overført til budsjettkapittel 326 på Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Det er en forutsetning at dette fører til en forbedring av tilbudet av studielitteratur til syns- og lesehemmede studenten Kultur- og kirkedepartementet er også i gang med en redegjørelse om hvordan folkebibliotek- og studielitteraturtjenester best kan organiseres og finansieres i fremtiden.
       Utdannings- og forskningsdepartementet vil ellers vise til at det ansvaret institusjonene har for læringsmiljøet til studentene, er presisert og skjerpet i § 44 i den reviderte universitets- og høyskoleloven. I loven blir blant annet rettighetene til studenter med særskilte behov presisert. I tillegg viser vi til at universitetene og høyskolene ble pålagt å utarbeide handlingsplaner for funksjonshemmede studenter i løpet av 1999. Flere av disse handlingsplanene inneholder også tiltak for å legge til rette studielitteratur for syns- og lesehemmede studenter. »
2.6.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens svar til etterretning.



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon