| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens
Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning,
Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten
Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin
Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars
Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at Norge har et
omfattende utdannings- og forskningssamarbeid med EU innenfor rammen av
EØS-avtalen. Norge deltar i universitets- og bedriftssamarbeidet innen EU -
COMETT, EUs program om høyere utdanning - ERASMUS, EUs program for
allmennutdanning - SOKRATES, og EUs program for yrkes og profesjonsopplæring
- LEONARDO DA VINCI.
Komiteen viser videre til at studenter
fra Norge har rett til å søke opptak ved EØS-landenes høyskoler og
universiteter uten at studieplass gjøres avhengig av oppholdstillatelse.
Tilsynelatende er det heller ikke adgang til å diskriminere ut fra
nasjonalitet ved opptaket. Imidlertid forbeholdt EU-landene gjennom
protokoll 29 om yrkesopplæring seg retten til å ta høyere studieavgifter av
studenter fra andre land enn EU-land. Komiteen er enig med
forslagsstillerne i at denne protokolltilførselen innebærer en betydelig
kostnadsmessig ulempe for norske studenter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til
St.meld. nr. 27 (2001-2002) hvor det fremgår at EU har meddelt Norge at
enhver oppdatering/oppgradering av EØS-avtalen er uaktuell før EUs utvidelse
er gjennomført. De pågående forhandlingene med EU om utvidelsen av EØS
innebærer derfor ikke en reforhandling av EØS-avtalen. Siktemålet er
begrenset til de justeringer som er nødvendige for å ta høyde for at de nye
EU-medlemmene også blir med i EØS. Flertallet mener det ville være galt å
søke å endre forhandlingsopplegget for utvidelsesforhandlingene.
Flertallet vil understreke at det er regjeringen, og ikke Stortinget som forhandler.
Flertallet betrakter ikke forslag nr. 2 i dokumentet om å innlemme høyere utdanning i GATS-forhandlingen som et konkret forslag som det er mulig å vurdere konsekvensene av.
Flertallet viser for øvrig til
merknadene ovenfor og går på denne bakgrunn inn for at forslagene ikke
bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at et EU-medlemskap ville ha sikret norske studenter rett til å studere
ved læresteder i Europa uten andre avgifter enn dem som pålegges landets
egne studenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den vedtatte internasjonaliseringen som ble vedtatt ved behandlingen av Innst.S.nr.337 (2000-2001) og Innst.O.nr.58 (2001-2002) hvor det bl.a fremkommer at institusjoner innen høyere utdanning i Norge er pliktige til å gjennomføre en bred satsing på internasjonalisering ved å ha utvekslingsordninger for studentene i løpet av studietiden. Videre har disse medlemmer merket seg at norske institusjoner også må betale en uforholdsvis høy pris for å oppnå dette mål ved en lang rekke av de mest anerkjente institusjonene.
I den økonomiske situasjon som
spesielt universitetene rapporterer om, kan det etter disse medlemmers
oppfatning tyde på at Kvalitetsreformen og dens intensjon om
internasjonalisering er i fare for ikke å nå den målsetting om Stortinget la
til grunn. Med henvisning til ovenstående og den beskrivelse som fremkommer
i
Dok.nr.8:75
(2002-2003) tar disse medlemmer opp forslaget som er fremmet i dette
dokument.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kritisk til at Norge har sendt anmodninger til land i den tredje verden om å påta seg forpliktelser innen høyere utdanning. Disse landene er i de aktuelle GATS-forhandlingene i en svak forhandlingsposisjon og samtidig under hardt press for å åpne markeder på områder hvor Norge og andre OECD-land har offensive næringsinteresser. Disse medlemmer vil uttrykke at Norge ikke bør bidra til dette presset også fordi enhver åpning av utdanningsmarkedet som Norge måtte forhandle seg fram til med et land i den tredje verden, vil gjelde alle andre OECD-land i kraft av WTOs bestevilkårsregel. Det er særlig betenkelig fordi enhver åpning av et tjenesteområde aldri kan omgjøres i henhold til GATS-reglene.