| |
Det fremmes i dokumentet følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem
forslag om lov om endring i
lov 15. juni 2001 nr. 53 om pasientskader slik at NPE i fremtiden kan
gi erstatning for tort og svie der det er påkrevet.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at ofrene etter Dent-O-Sept-skandalen blir tilkjent erstatning slik
innholdet i Dok.nr.8:01 (2002-2003) legger opp til. »
Forslagsstillerne viser til at Norsk Pasientskadeerstatning i løpet av våren 2002 stadig fikk henvendelser fra pasienter og pårørende om erstatning etter bruk av munnpenselen Dent-O-Sept.
Det vises til at helseminister Dagfinn Høybråten 25. april 2002 redegjorde i Stortinget om funn av smittsom bakterie på Dent-O-Sept, og at det der framkom at smitte fra Dent-O-Sept på det tidspunkt var funnet i 13 sykehus, og at 134 personer var blitt smittet. Noen av disse pasientene døde, uten at det i april 2002 var kjent om dette skyldtes denne smitten eller andre årsaker. Det framholdes at helseministeren i sin redegjørelse ga uttrykk for at tilsynet med produsenter av medisinsk utstyr bør styrkes, og at ressurser vil bli tilført i den grad det er behov for dette. Forslagsstillerne mener at dette er en riktig utvikling og regner med at dette vil bli fulgt opp.
Det framholdes at helseministeren i sin redegjørelse ga uttrykk for at Norsk Pasientskadeerstatning skulle ivareta pasientens behov for erstatning i denne saken, og til at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble gitt en utvidelse av den midlertidige erstatningsordningen, som gjelder for sykehus, til også å gjelde pasienter i aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien.
Det vises til at det sommeren 2002 ble offentliggjort at en pasient som to ganger var blitt smittet av Dent-O-Sept og hadde fått blodforgiftning, ville få en erstatning på kr 5.000. Det uttales at forslagsstillerne vanskelig kan akseptere at pasienter med flere alvorlige lidelser, som i tillegg to ganger blir påført alvorlig blodforgiftning av helsevesenet, ikke skal ha krav på en erstatning som gjenspeiler samfunnets plikt til å gjøre det som er mulig for å kompensere for lidelser og angst.
Etter forslagsstillernes mening må helseinstitusjonene ha et selvstendig ansvar for at de hjelpemidler som tas i bruk i behandling og pleie, ikke gir muligheter for overføring av smitte til pasientene.
Svært mange pasienter ble etter forslagsstillernes mening berørt av skandalen med Dent-O-Sept. De finner det ikke akseptabelt med en erstatning som begrenses oppad til kr 5.000 i slike tilfeller. Forslagsstillerne mener det må gis muligheter til erstatning for tort og svie i tilfeller der det økonomiske tapet ikke nødvendigvis er det største, men der de lidelser og problemer som påføres pasienten som følge av feil, mangler eller uhell i helsevesenet medfører ulemper som det er naturlig å kompensere for.
Det er forslagsstillernes intensjon at en endring i lov om pasientskader slik forslagsstillerne går inn for, også skal omfatte ofrene etter Dent-O-Sept-skandalen.