| |
Jeg viser til brev av 27. februar 2003 med forslag fra stortingsrepresentantene Torstein Rudihagen og Svein Roald Hansen om avgiftsfritak for kornbaserte melkeprodukter. Begrunnelsen er hensynet til melkeallergikere som opplever det som urettferdig at erstatningsdrikker for melk ikke likebehandles med vanlig animalsk melk som har avgiftsfritak.
Avgiftsplikten følger av Stortingets vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer hvor det etter § 1 skal betales en produktavgift på alle drikkevarer som er alkoholfrie. I tillegg skal det etter Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje betales miljøavgift og grunnavgift på slike produkter. Dette gjelder med mindre det i regelverket er hjemmel for fritak. Det er til nå ikke gitt noe fritak for slike erstatningsdrikker slik det er gjort for vanlig animalsk melk. Dersom det skal etableres et fritak, må det skje ved en endring av stortingsvedtaket.
Jeg har forståelse for at melkeallergikere gjerne vil ha avgiftsfritak for melkeerstatningsprodukter på lik linje med animalsk melk. Jeg kan opplyse om at Finansdepartementet tidligere på bakgrunn av henvendelser fra melkeallergikere har bedt Toll- og avgiftsdirektoratet om å vurdere et avgiftsfritak for soya- og havrebaserte melkeprodukter. Toll- og avgiftsdirektoratet har ikke anbefalt et fritak fordi det er vanskelig å avgrense produktene teknisk. Toll- og avgiftsdirektoratet viser bl.a til opplysninger fra Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) om at det ikke finnes noen standard for hva som er et erstatningsprodukt for melk. Statens ernæringsråd har også overfor SNT opplyst om at barn over tre år og voksne i liten grad har noe direkte behov for erstatningsprodukter for melk og at det er anledning til å skrive ut melkeerstatninger på blå resept til barn under 10 år som et dietetisk næringsmiddel.
Finansdepartementet har så langt sluttet seg til Toll- og avgiftsdirektoratets vurderinger.
Finansdepartementet har i anledning saken på nytt hatt kontakt med SNT per telefon. SNT kan ikke uten videre argumentere for at det bør gis et avgiftsfritak for kornbaserte melkeprodukter som et erstatningsprodukt for melk ut i fra ernæringsmessige hensyn. Etter SNTs oppfatning kan det være et uheldig signal om det gis et avgiftsfritak i stortingsvedtaket som ikke treffer »riktig » ernæringsmessig sett.
SNT opplyser for øvrig om at det er opprettet et register over næringsmidler til spesielle medisinske formål, jf forskrift 8. november 2001 nr. 1279 om næringsmidler til spesielle medisinske formål. Registrering av melkeerstatningsprodukter i registeret forutsetter at produktet har en riktig ernæringsmessig sammensetning.
Rent generelt medfører i dag stortingsvedtakene om avgifter på alkoholfrie drikkevarer og drikkevareemballasje vanskelige grensedragninger. Jeg er derfor skeptisk til å innføre nye fritak som skaper nye gråsoner. Et generelt avgiftsfritak for kornbaserte melkeprodukter bør unngås. Finansdepartementet vil i stedet forelegge Landbruksdepartementet et forslag om at det gis et avgiftsfritak for melkeerstatningsprodukter registrert av SNT som et næringsmiddel til spesielle medisinske formål, jf ovennevnte forskrift.