|
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik
Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og
Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki
Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og
fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, vil påpeke at
menneskene er et lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den
viktigste sikring mot utstøtning og fattigdom. Det er derfor fundamentalt
viktig både for den enkelte og for landet at alle menneskers ressurser får
utvikle seg og komme til nytte.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, mener at å la ca 100.000 voksne arbeidsføre mennesker gå
arbeidsløse derfor er uakseptabel sløsing med personlige ressurser og i
tillegg svært dårlig samfunnsøkonomi. En sterk og aktiv
arbeidsmarkedspolitikk med ansvar for formidling og kvalifisering er derfor
nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er sentralt at det føres en økonomisk politikk som kan medvirke til bedre lønnsomhet i norsk næringsliv for å sikre nye investeringer og trygge arbeidsplasser på lang sikt. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det føres en budsjettpolitikk som kan bidra til lavere rente og en svakere krone. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av et inntektspolitisk samarbeid der partene i arbeidslivet bidrar til moderat lønnsvekst.
Disse medlemmer vil legge opp til en målrettet arbeidsmarkedspolitikk der det stimuleres til aktiv jobbsøking og overgang til arbeid, der det tilbys jobbsøkertrening for arbeidsledige som ikke lykkes med å finne arbeid og der langtidsledige får et tilbud i form av arbeidspraksis og kvalifisering.
Disse medlemmer viser til at Aetats
prognoser for ledighetsutviklingen i år er endret i lys av
ledighetsutviklingen de siste månedene, og at det nå legges til grunn en
gjennomsnittlig ledighet på 93 000 personer i 2003 og på 110.000 personer i
2004.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine
merknader og forslag i
B.innst.S.nr.5
(2002-2003), der komiteen viste til at ledigheten økte mye mer enn den
relativt beskjedne økningen i tiltaksplasser. Skulle forholdet mellom
antall tiltaksplasser og antall ledige vært det samme i 1997 som ved
inngangen til 2003, hadde man trengt 10.000-15.000 flere plasser dette året.
Komiteen vil vise til at ledigheten
etter nyttår har økt ytterligere og at ved utgangen av februar var 92.500,
eller 3,9 %, av arbeidsstokken ledige. Det er derfor helt påkrevet med økt
innsats mot arbeidsledigheten raskt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den arbeidsledigheten vi opplever i dag er en direkte konsekvens av den økonomiske politikk Regjeringen fører. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som la opp til strategisk investering i samfunnsområder som ville gitt økt kapasitet i norsk økonomi, og dermed høyere etterspørsel etter arbeidskraft.
Disse medlemmer mener videre at det
burde vært unødvendig at Stortinget nå må bevilge ekstramidler til Aetat.
En langt bedre løsning ville vært å sørge for at det ble skaffet jobber, i
stedet for å formidle arbeidsledige til jobber som vitterlig nok ikke
eksisterer. Disse medlemmer mener at den beste løsningen eksempelvis ville
vært å fremskynde byggeprosjekter som allikevel er planlagt og klare til
start. På den måten gir man de arbeidsledige jobben tilbake, og ikke bare
et meldekort hos Aetat.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med de siste års budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der det har vært en overordnet målsetting å få vedtatt et stramt budsjett, ikke minst med tanke på å skape arbeidsplasser, da dette vil danne grunnlag for gode rammevilkår og et konkurransedyktig næringsliv. Disse medlemmer vil vise til at stramheten i budsjettet har medført at renten har gått ned 1,5 % etter nyttår, noe som har positiv virkning for alle parter.
Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.5 (2002-2003) der et flertall uttalte:
| « Et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at Aetat må være tilgjengelig, oppdatert
og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy
tilbud og formidling. Aetat må utvikles til en moderne etat som møter folk tilnærmelsesvis
på timen. » |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, mener at Aetat må opprustes og bemannes i tråd med sine
oppgaver og være et optimalt apparat for å realisere et mer inkluderende
arbeidsliv. Flertallet vil påpeke at dette ikke kan skje uten at Aetat
styrkes vesentlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil i den sammenheng vise til at Regjeringen styrket Aetat med 220 årsverk i budsjettet for 2003 og foretar her en styrking med ytterligere 200 nye stillinger.
Disse medlemmer vil bemerke at dette
er den første økning i Aetats bemanning siden 1994 og den største
stillingsveksten etaten har fått på ti år. Sist det skjedde en kraftig
oppbemanning i Aetat var i 1993 i forbindelse med at Aetat fikk ansvar for
attføring og fikk overført en rekke stillinger fra trygdeetaten.
Komiteen vil påpeke at mange ledige har kompetanse og trenger bistand til å finne ledig jobb, men skal jobbskiftene gå smidig, må innsatsen overfor ledige og yrkeshemmede økes.
Komiteen viser til at Regjeringen nå
foreslår å øke Aetats budsjett med 75 mill. kroner og at dette tilsvarer om
lag 200 nye stillinger, og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil imidlertid
understreke at behovet for flere ansatte i etaten har vært påpekt både fra
brukere, ansatte og etaten selv i flere år. Skal tilbudene skreddersys og
individrettes, må det være nok ansatte til å utføre nødvendig kartlegging,
oppfølging og formidling. Regjeringen overså de store administrative
problemene som oppstod ved omlegging til nytt datasystem og nye regler for
attføringsytelser. Dette har ført til uakseptabelt lange ventetider, store
forsinkelser i utbetaling av ytelser og for lite bistand både til formidling
og kompetanseheving. Situasjonen har gått ut over både brukere og ansatte,
og ført til samfunnsmessige tap som kunne vært unngått med en sterkere
satsing på Aetat og arbeidsmarkedspolitikken.
Komiteen viser til at det i løpet av
2002 ble nødvendig for Regjeringen å foreslå en etterbevilgning på 15 mill.
kroner til Aetat i revidert nasjonalbudsjett, og i statsbudsjettet for 2003
ble det åpnet for å omdisponere 40 mill. kroner fra arbeidsmarkedstiltak til
Aetat. Komiteen viser til sine merknader i budsjettinnstillingen,
B.innst.S.nr.5
(2002-2003), om dette temaet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til
sine respektive budsjettforslag både i budsjettet for 2002 og for 2003 om
økte ressurser til Aetat. Flertallet vil også i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett ta stilling til om det er behov for å øke bevilgningene til
Aetat ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til at utviklingen i arbeidsmarkedet siden
budsjettbehandlingen i høst gjør det nødvendig med ytterligere tiltak.
Disse medlemmer vil påpeke at det i tillegg til økt innsats gjennom Aetat er
behov for å få på plass bevilgninger for økt aktivitet der det nå er
åpenbart at det finnes ledig kapasitet i økonomien og viser til
Dok.nr.8:78
(2002-2003) fra Sosialistisk Venstreparti om strakstiltak mot
arbeidsledighet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at det trengs ulike tiltak for å få ned arbeidsledigheten. Mange ledige vil ha god nytte av et utvidet jobbklubbtilbud, men innenfor andre deler av den ledige arbeidsstokken trengs tiltak for å ivareta og videreutvikle kompetanse. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslo en satsing på i overkant av 3,7 mrd. kroner for å fremme økt verdiskaping i næringslivet, og å trygge arbeidsplasser. Senterpartiet mener den økonomiske politikken Regjeringen generelt legger opp til, og næringsnøytraliteten i næringspolitikken spesielt, bidrar til den vanskelige situasjonen vi nå ser i næringsliv og arbeidsmarked. Denne politikken fører til at det forsvinner mange arbeidsplasser i industrien. Senterpartiet ønsker en målrettet satsing for å sikre varige arbeidsplasser og stimulere til nyetableringer.
Dette medlem vil særlig peke på
viktigheten av at det settes inn fleksible tiltak overfor næringer som
opplever store konjunktursvingninger for å ivareta og utvikle kunnskap og
kompetanse. Dette medlem mener det i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett er nødvendig med en egen ekstrabevilgning for å sikre
kompetanseutvikling innen offshore verkstedindustri, og dermed stabilitet i
en av våre viktigste industrigrener.
Komiteen viser til sine forslag og merknader under behandlingen av Dok.nr.8:78 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, viser til at selv om det er mange ledige jobber, er tilgangen
på ledige jobber meldt til Aetat 30 % lavere enn for ett år siden. I januar
måned var det 96.100 helt ledige, mot 10.663 registrerte ledige stillinger.
I industrien, bygge- og anleggsbransjen og i merkantile yrker øker
ledigheten og i januar var det registrert til sammen 37.676 ledige i disse
gruppene. Samtidig er det registrert 1.982 ledige jobber innenfor disse
yrkene. Skal de ledige fra industrien kunne få seg andre jobber, er det
grunn til å hevde at en viss kompetanseoppbygging må til.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de 1.000 nye tiltaksplassene som nå foreslås er knyttet til jobbklubber og ment å fokusere på å lære ledige å søke på de jobbene. Dette flertallet mener dette er en overforenkling av problemet på arbeidsmarkedet og vil påpeke at det ikke er tilstrekkelig å fokusere på jobbklubber. Mange ledige har høy utdanning, men trenger likevel tilleggskompetanse for å kunne fylle de ledige jobbene.
På tross av at ledigheten blant
personer med høy utdanning har økt, er hovedtyngden av de ledige, personer
som trenger kompetanseheving for å kunne hevde seg på arbeidsmarkedet og
kunne beholde en jobb. Mange opplever mange jobbskifter, kortvarige
ansettelser og får derved heller ikke nyte godt av kompetanseoppbygging som
fast ansatt blir til del.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti viser til at statistikk fra Aetat viser at mange av
dagens ledige har høy utdanning. Samtidig øker langtidsledigheten. Disse
medlemmer mener at bakgrunnen hos de arbeidsledige må gjenspeiles i de
tiltak som iverksettes. Å stimulere til jobbsøking og på den måten bidra
til å motvirke lengre ledighetsperioder og hindre at arbeidssøkere forlater
arbeidsstyrken, er viktig. Erfaringene med jobbklubber viser at dette er et
godt egnet virkemiddel for disse gruppene arbeidsledige da dette tiltaket
legger stor vekt på aktiv jobbsøking og kompetanseheving i forhold til
jobbsøkingsferdigheter. Jobbklubber har på denne måten medvirket til at
mange har kommet i jobb. Disse medlemmer vil peke på at 1.000
jobbklubbplasser gir tilbud om arbeidsmarkedstiltak til ca 6.000 personer i
løpet av ett år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også understreke at skal en lykkes i å få flere uføretrygdede og mennesker med helseproblemer og funksjonshemninger i arbeid, vil mange trenge omskolering og kompetanseoppbygging.
Statistisk sentralbyrå har dokumentert at arbeidsmarkedstiltak virker. En arbeidsledig som deltar på tiltak har en sannsynlighet på 43 % for å være i jobb seks måneder etter deltakelse på tiltaket. For en ledig som ikke har tiltaksplass er jobbsannsynligheten 27 %, 16 % lavere. Det betyr at arbeidsmarkedstiltak i gjennomsnitt øker jobbsannsynligheten med om lag 65 % (Kilde: SSB-rapport 2002:31) og at arbeidsmarkedstiltak hjelper for å kvalifisere de ledige til arbeid.
Flertallet vil vise til at ordningen med lønnstilskudd har vist seg effektiv for personer med funksjonshemninger. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet vises det til gode resultater og at 57 % av de som var inne i en slik ordning, var i jobb i løpet av et halvår. Flertallet viser til det er viktig at slike ordninger brukes langt mer aktivt enn i dag og at ordninger som sikrer at de som er ledige kan få en mer varig tilknytning til arbeidslivet må prioriteres framfor kortsiktige arbeidsforhold.
Flertallet vil derfor understreke at det er viktig å sørge for at tilbudet fra Aetat tilpasses brukernes behov. Flertallet mener derfor det ikke er riktig å låse fast økte bevilgninger til en type tiltak eller i jobbsøkekurs.
Flertallet viser til følgende merknad i B.innst.S.nr.5 (2002-2003):
| « Komiteen
meiner at gode arbeidsmarknadstiltak, gjennom yrkesretta kurs, hjelper dei arbeidsledige
å få ordinært arbeid samtidig som det er med på å lette omstillingar i arbeidslivet
og tilfører verksemdene kvalifisert arbeidskraft. Undersøkingar viser at å delta
på slike tiltak aukar sjansane for å få arbeid. » |
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, innstiller derfor på at de økte bevilgningene i hovedsak brukes til å bedre de lediges kompetanse og ved det sikre deres konkurransekraft på arbeidsmarkedet.
Dette flertallet vil understreke betydningen av at antallet tilgjengelige arbeidsmarkedstiltak må stå mer i samsvar med antall arbeidsledige enn det som er tilfelle i dag. Ifølge Aetat er det 92.503 helt arbeidsledige ved utgangen av februar. Dette flertallet mener at det er et altfor lite antall tiltaksplasser som ikke på langt nær er nok for å møte de utfordringer som den økende arbeidsledigheten gir. Dette flertallet vil framheve den betydning arbeidsmarkedstiltak har for å få arbeidsledige raskere tilbake i arbeid. Det er viktig for de arbeidsledige og for deres familier.
Dette flertallet viser til Aetats tall for februar 2003 der det framgår at det er 14.517 personer i aldersgruppen 20-24 år som er registrert uten arbeid. Dette flertallet vil framheve at det er blant ungdom i aldersgruppen 20-24 år at arbeidsledigheten øker mest. Med en økning på 33 % siden februar 2002, er økningen i antall ledige i denne aldersgruppen sterkere enn den generelle ledighetsutviklingen.
Dette flertallet er kjent med at
ledigheten for ungdom erfaringsmessig svinger sterkere med konjunkturene,
enn det gjør for andre grupper av arbeidsledige. Det er derfor behov for
målrettet og forsterket innsats rettet mot ungdom i gruppen 20-24 år, særlig
med den nedgangsperioden vi nå opplever på arbeidsmarkedet. Dette
flertallet mener det er behov for å se tilbudet om høyere utdanning,
videregående opplæring, lærlingeplasser, ordinære arbeidsplasser og
arbeidsmarkedstiltak i sammenheng slik at ledigheten blant ungdom bekjempes.
Dette flertallet viser til at det i gruppen under 20 år er 3.211 helt
ledige. Arbeidsledigheten i denne gruppen har økt med 12 % i løpet av det
siste året. Årsaken til at denne gruppen ikke er like hardt rammet av
ledighet som aldersgruppen 20-24 år, er blant annet at de er særlig
prioritert gjennom aktiv bruk av arbeidsmarkedstiltak og samarbeid med
Oppfølgingstjenesten gjennom den gjeldende ungdomsgarantien for ungdom under
20 år. Dette flertallet mener dette tydeliggjør at aktiv og målrettet
innsats nytter.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet vil vise til
Dok.nr.8:82
(2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Hill-Marta Solberg og
Sigvald Oppebøen Hansen om å garantere ungdom i alderen 20-24 år et tilbud
om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak slik at ingen blir gående
ledig utover 6 måneder.
Komiteen viser til sine forslag og
merknader under behandlingen av
Dok.nr.8:82
(2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at det opprettes 5.000 nye arbeidsmarkedstiltak, 4.000 flere enn det Regjeringen har foreslått.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 1594 | Arbeidsmarkedstiltak | ||
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak, forhøyes med | 390.000.000 | |
| fra kr 1.203.609.000 til kr 1.593.609.000 |
Stortinget samtykker i at Arbeids- og
administrasjonsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 1594 | Arbeidsmarkedstiltak | ||
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak | 490.781.000 » |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at økningen på 91 mill. kroner som
Regjeringen foreslår i proposisjonen ikke er tilstrekkelig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at den negative utviklingen på arbeidsmarkedet og i den internasjonale økonomien har forsterket seg de siste månedene slik at flertallet mener det nå vil være riktig å legge inn ytterligere arbeidsmarkedstiltak utover det forslaget Arbeids- og administrasjonsdepartementet har lagt frem i denne proposisjonen.
Flertallet viser til at ledigheten er sammensatt slik at et bredt spekter av arbeidsmarkedstiltak bør brukes. Flertallet mener, i tråd med retningslinjene fra arbeidsmarkedspolitikken, at langtidsledige, ungdom og innvandrere prioriteres for å demme opp for lange ledighetsperioder for de mest utsatte gruppene.
Flertallet mener den endelige vurderingen for sammensetningen av arbeidsmarkedstiltakene bør ligge i Aetat i lys av situasjonen på de ulike lokale arbeidsmarkedene.
Flertallet vil i den forbindelse vise
til at partene i arbeidslivet sammen med Regjeringen i det såkalte
kontaktutvalget i en uttalelse i januar understreket at situasjonen på
arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak måtte vurderes
fortløpende som et ledd i et inntektspolitisk samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti viser videre til betydningen av å gjennomføre et
moderat lønnsoppgjør som bidrag til å redusere kostnadsnivået og sikre
norske arbeidsplasser.
På bakgrunn av brev fra statsministeren til partene i lønnsoppgjøret, datert 2. april 2003, vil komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslå at det bevilges midler svarende til et tiltaksnivå økt med om lag 2.500 plasser utover Regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 1594 | Arbeidsmarkedstiltak | ||
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak, forhøyes med | 276.000.000 | |
| fra kr 1.203.609.000 til kr 1.479.609.000 |
Stortinget samtykker i at Arbeids- og
administrasjonsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 1594 | Arbeidsmarkedstiltak | ||
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak | 448.781.000 » |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Aetat har fått store omdisponeringsfullmakter og at det nå foreslås en ordning med resultatbasert finansiering til jobbklubbarrangører. Flertallet mener det er galt å innføre nye ordninger uten at ordningene er utredet eller analysert ut fra hvilken virkning de vil ha for de ledige og hva slags vridning i forhold til ressursbruk og bistand til ulike brukergrupper dette vil innebære. Spesielt er det viktig å ivareta funksjonshemmede, innvandrere og langtidsledige og ha finansieringsordninger som ikke premierer innsats overfor de som lettest kommer i jobb på bekostning av nevnte grupper. Det er på ingen måte godtgjort at foreslåtte ordninger ikke vil ha en slik effekt.
Flertallet vil derfor foreslå at begge
ordningene blir evaluert og at resultatet av evalueringen legges fram for
Stortinget seinest i budsjett for 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med resultatbasert finansiering til jobbklubber bare er en av flere ordninger som er iverksatt for å bedre incentiver til innsats på utvalgte områder i Aetat.
Disse medlemmer vil vise til ordning
med bonus for rask behandling av dagpengesøknader, bonus for formidling av
arbeidssøkere med ventelønn, bonus for avklaring av yrkeshemmede til
attføringssøknader, og bonus for formidling av yrkeshemmede og
langtidsledige. Disse medlemmer stiller seg undrende til flertallets
bekymring for virkningen av finansieringsordningene. Disse medlemmer vil
snarere påpeke at for byråkratiske krav til iverksetting av nye
finansieringsordninger vil hemme Aetats mulighet til å tilpasse sin
aktivitet i forhold til utfordringer på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer
forutsetter at Regjeringen evaluerer Aetats virksomhet og styringen av
etaten fortløpende.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at strukturert opplæring og målrettet arbeidssøking gir større mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet. Deltakelse på jobbsøkerkurs vil stimulere søkeaktiviteten for grupper der egen aktivitet og manglende kunnskap om jobbsøking er begrensningen. Disse medlemmer mener at jobbsøkerkurs også vil være til hjelp for personer som trenger assistanse og rettledning i jobbsøkingsprosessen. Dermed vil flere komme i arbeid.
Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen gjennom dette tiltaket vil forsøke en ny, resultatbasert ordning hvor jobbklubbarrangørene i tillegg til betaling per deltaker, også får utbetalt en bonus når tiltaksdeltaker formidles til jobb. Disse medlemmer mener en bonusordning kan være et viktig virkemiddel for mer effektiv jobbsøking og økt formidling, og vil dermed motvirke lengre ledighetsperioder. Disse medlemmer er derfor enig med Regjeringens forslag om å styrke arbeidsmarkedstiltakene med 1.000 jobbklubbplasser med bonus for formidling.
Komiteen viser til at staten har ansvar for sikkerheten til H.M Kongen og kongefamilien. Komiteen har merket seg at de ansvarlige myndigheter anbefaler at det iverksettes enkelte bygningsmessige sikkerhetstiltak for å styrke og oppdatere sikkerheten, og at det er behov for å gjennomføre deler av dette før sommeren 2003.
Komiteen ber om at det i statsbudsjettet for 2004 framlegges en helhetlig vurdering av økninger og totalkostnader for nødvendige sikkerhetstiltak. Komiteen støtter Regjeringens bevilgningsforslag.