Innst.S.nr.179 (2002-2003)
Innstilling fra kommunalkomiteen om styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

2. Komiteens merknader

2.1 Utviklingen på arbeidsmarkedet

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, vil påpeke at menneskene er et lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring mot utstøtning og fattigdom. Det er derfor fundamentalt viktig både for den enkelte og for landet at alle menneskers ressurser får utvikle seg og komme til nytte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at å la ca 100.000 voksne arbeidsføre mennesker gå arbeidsløse derfor er uakseptabel sløsing med personlige ressurser og i tillegg svært dårlig samfunnsøkonomi. En sterk og aktiv arbeidsmarkedspolitikk med ansvar for formidling og kvalifisering er derfor nødvendig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er sentralt at det føres en økonomisk politikk som kan medvirke til bedre lønnsomhet i norsk næringsliv for å sikre nye investeringer og trygge arbeidsplasser på lang sikt. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det føres en budsjettpolitikk som kan bidra til lavere rente og en svakere krone. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av et inntektspolitisk samarbeid der partene i arbeidslivet bidrar til moderat lønnsvekst.

       Disse medlemmer vil legge opp til en målrettet arbeidsmarkedspolitikk der det stimuleres til aktiv jobbsøking og overgang til arbeid, der det tilbys jobbsøkertrening for arbeidsledige som ikke lykkes med å finne arbeid og der langtidsledige får et tilbud i form av arbeidspraksis og kvalifisering.

       Disse medlemmer viser til at Aetats prognoser for ledighetsutviklingen i år er endret i lys av ledighetsutviklingen de siste månedene, og at det nå legges til grunn en gjennomsnittlig ledighet på 93 000 personer i 2003 og på 110.000 personer i 2004.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.5 (2002-2003), der komiteen viste til at ledigheten økte mye mer enn den relativt beskjedne økningen i tiltaksplasser. Skulle forholdet mellom antall tiltaksplasser og antall ledige vært det samme i 1997 som ved inngangen til 2003, hadde man trengt 10.000-15.000 flere plasser dette året.

       Komiteen vil vise til at ledigheten etter nyttår har økt ytterligere og at ved utgangen av februar var 92.500, eller 3,9 %, av arbeidsstokken ledige. Det er derfor helt påkrevet med økt innsats mot arbeidsledigheten raskt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den arbeidsledigheten vi opplever i dag er en direkte konsekvens av den økonomiske politikk Regjeringen fører. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som la opp til strategisk investering i samfunnsområder som ville gitt økt kapasitet i norsk økonomi, og dermed høyere etterspørsel etter arbeidskraft.

       Disse medlemmer mener videre at det burde vært unødvendig at Stortinget nå må bevilge ekstramidler til Aetat. En langt bedre løsning ville vært å sørge for at det ble skaffet jobber, i stedet for å formidle arbeidsledige til jobber som vitterlig nok ikke eksisterer. Disse medlemmer mener at den beste løsningen eksempelvis ville vært å fremskynde byggeprosjekter som allikevel er planlagt og klare til start. På den måten gir man de arbeidsledige jobben tilbake, og ikke bare et meldekort hos Aetat.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med de siste års budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der det har vært en overordnet målsetting å få vedtatt et stramt budsjett, ikke minst med tanke på å skape arbeidsplasser, da dette vil danne grunnlag for gode rammevilkår og et konkurransedyktig næringsliv. Disse medlemmer vil vise til at stramheten i budsjettet har medført at renten har gått ned 1,5 % etter nyttår, noe som har positiv virkning for alle parter.

2.2 Nye stillinger i Aetat

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.5 (2002-2003) der et flertall uttalte:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at Aetat må opprustes og bemannes i tråd med sine oppgaver og være et optimalt apparat for å realisere et mer inkluderende arbeidsliv. Flertallet vil påpeke at dette ikke kan skje uten at Aetat styrkes vesentlig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil i den sammenheng vise til at Regjeringen styrket Aetat med 220 årsverk i budsjettet for 2003 og foretar her en styrking med ytterligere 200 nye stillinger.

       Disse medlemmer vil bemerke at dette er den første økning i Aetats bemanning siden 1994 og den største stillingsveksten etaten har fått på ti år. Sist det skjedde en kraftig oppbemanning i Aetat var i 1993 i forbindelse med at Aetat fikk ansvar for attføring og fikk overført en rekke stillinger fra trygdeetaten.

       Komiteen vil påpeke at mange ledige har kompetanse og trenger bistand til å finne ledig jobb, men skal jobbskiftene gå smidig, må innsatsen overfor ledige og yrkeshemmede økes.

       Komiteen viser til at Regjeringen nå foreslår å øke Aetats budsjett med 75 mill. kroner og at dette tilsvarer om lag 200 nye stillinger, og støtter dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil imidlertid understreke at behovet for flere ansatte i etaten har vært påpekt både fra brukere, ansatte og etaten selv i flere år. Skal tilbudene skreddersys og individrettes, må det være nok ansatte til å utføre nødvendig kartlegging, oppfølging og formidling. Regjeringen overså de store administrative problemene som oppstod ved omlegging til nytt datasystem og nye regler for attføringsytelser. Dette har ført til uakseptabelt lange ventetider, store forsinkelser i utbetaling av ytelser og for lite bistand både til formidling og kompetanseheving. Situasjonen har gått ut over både brukere og ansatte, og ført til samfunnsmessige tap som kunne vært unngått med en sterkere satsing på Aetat og arbeidsmarkedspolitikken.

       Komiteen viser til at det i løpet av 2002 ble nødvendig for Regjeringen å foreslå en etterbevilgning på 15 mill. kroner til Aetat i revidert nasjonalbudsjett, og i statsbudsjettet for 2003 ble det åpnet for å omdisponere 40 mill. kroner fra arbeidsmarkedstiltak til Aetat. Komiteen viser til sine merknader i budsjettinnstillingen, B.innst.S.nr.5 (2002-2003), om dette temaet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til sine respektive budsjettforslag både i budsjettet for 2002 og for 2003 om økte ressurser til Aetat. Flertallet vil også i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ta stilling til om det er behov for å øke bevilgningene til Aetat ytterligere.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utviklingen i arbeidsmarkedet siden budsjettbehandlingen i høst gjør det nødvendig med ytterligere tiltak. Disse medlemmer vil påpeke at det i tillegg til økt innsats gjennom Aetat er behov for å få på plass bevilgninger for økt aktivitet der det nå er åpenbart at det finnes ledig kapasitet i økonomien og viser til Dok.nr.8:78 (2002-2003) fra Sosialistisk Venstreparti om strakstiltak mot arbeidsledighet.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at det trengs ulike tiltak for å få ned arbeidsledigheten. Mange ledige vil ha god nytte av et utvidet jobbklubbtilbud, men innenfor andre deler av den ledige arbeidsstokken trengs tiltak for å ivareta og videreutvikle kompetanse. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslo en satsing på i overkant av 3,7 mrd. kroner for å fremme økt verdiskaping i næringslivet, og å trygge arbeidsplasser. Senterpartiet mener den økonomiske politikken Regjeringen generelt legger opp til, og næringsnøytraliteten i næringspolitikken spesielt, bidrar til den vanskelige situasjonen vi nå ser i næringsliv og arbeidsmarked. Denne politikken fører til at det forsvinner mange arbeidsplasser i industrien. Senterpartiet ønsker en målrettet satsing for å sikre varige arbeidsplasser og stimulere til nyetableringer.

       Dette medlem vil særlig peke på viktigheten av at det settes inn fleksible tiltak overfor næringer som opplever store konjunktursvingninger for å ivareta og utvikle kunnskap og kompetanse. Dette medlem mener det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er nødvendig med en egen ekstrabevilgning for å sikre kompetanseutvikling innen offshore verkstedindustri, og dermed stabilitet i en av våre viktigste industrigrener.

       Komiteen viser til sine forslag og merknader under behandlingen av Dok.nr.8:78 (2002-2003).

2.3 Tiltaksplasser - jobbklubber

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at selv om det er mange ledige jobber, er tilgangen på ledige jobber meldt til Aetat 30 % lavere enn for ett år siden. I januar måned var det 96.100 helt ledige, mot 10.663 registrerte ledige stillinger. I industrien, bygge- og anleggsbransjen og i merkantile yrker øker ledigheten og i januar var det registrert til sammen 37.676 ledige i disse gruppene. Samtidig er det registrert 1.982 ledige jobber innenfor disse yrkene. Skal de ledige fra industrien kunne få seg andre jobber, er det grunn til å hevde at en viss kompetanseoppbygging må til.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de 1.000 nye tiltaksplassene som nå foreslås er knyttet til jobbklubber og ment å fokusere på å lære ledige å søke på de jobbene. Dette flertallet mener dette er en overforenkling av problemet på arbeidsmarkedet og vil påpeke at det ikke er tilstrekkelig å fokusere på jobbklubber. Mange ledige har høy utdanning, men trenger likevel tilleggskompetanse for å kunne fylle de ledige jobbene.

       På tross av at ledigheten blant personer med høy utdanning har økt, er hovedtyngden av de ledige, personer som trenger kompetanseheving for å kunne hevde seg på arbeidsmarkedet og kunne beholde en jobb. Mange opplever mange jobbskifter, kortvarige ansettelser og får derved heller ikke nyte godt av kompetanseoppbygging som fast ansatt blir til del.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statistikk fra Aetat viser at mange av dagens ledige har høy utdanning. Samtidig øker langtidsledigheten. Disse medlemmer mener at bakgrunnen hos de arbeidsledige må gjenspeiles i de tiltak som iverksettes. Å stimulere til jobbsøking og på den måten bidra til å motvirke lengre ledighetsperioder og hindre at arbeidssøkere forlater arbeidsstyrken, er viktig. Erfaringene med jobbklubber viser at dette er et godt egnet virkemiddel for disse gruppene arbeidsledige da dette tiltaket legger stor vekt på aktiv jobbsøking og kompetanseheving i forhold til jobbsøkingsferdigheter. Jobbklubber har på denne måten medvirket til at mange har kommet i jobb. Disse medlemmer vil peke på at 1.000 jobbklubbplasser gir tilbud om arbeidsmarkedstiltak til ca 6.000 personer i løpet av ett år.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også understreke at skal en lykkes i å få flere uføretrygdede og mennesker med helseproblemer og funksjonshemninger i arbeid, vil mange trenge omskolering og kompetanseoppbygging.

       Statistisk sentralbyrå har dokumentert at arbeidsmarkedstiltak virker. En arbeidsledig som deltar på tiltak har en sannsynlighet på 43 % for å være i jobb seks måneder etter deltakelse på tiltaket. For en ledig som ikke har tiltaksplass er jobbsannsynligheten 27 %, 16 % lavere. Det betyr at arbeidsmarkedstiltak i gjennomsnitt øker jobbsannsynligheten med om lag 65 % (Kilde: SSB-rapport 2002:31) og at arbeidsmarkedstiltak hjelper for å kvalifisere de ledige til arbeid.

       Flertallet vil vise til at ordningen med lønnstilskudd har vist seg effektiv for personer med funksjonshemninger. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet vises det til gode resultater og at 57 % av de som var inne i en slik ordning, var i jobb i løpet av et halvår. Flertallet viser til det er viktig at slike ordninger brukes langt mer aktivt enn i dag og at ordninger som sikrer at de som er ledige kan få en mer varig tilknytning til arbeidslivet må prioriteres framfor kortsiktige arbeidsforhold.

       Flertallet vil derfor understreke at det er viktig å sørge for at tilbudet fra Aetat tilpasses brukernes behov. Flertallet mener derfor det ikke er riktig å låse fast økte bevilgninger til en type tiltak eller i jobbsøkekurs.

       Flertallet viser til følgende merknad i B.innst.S.nr.5 (2002-2003):

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, innstiller derfor på at de økte bevilgningene i hovedsak brukes til å bedre de lediges kompetanse og ved det sikre deres konkurransekraft på arbeidsmarkedet.

       Dette flertallet vil understreke betydningen av at antallet tilgjengelige arbeidsmarkedstiltak må stå mer i samsvar med antall arbeidsledige enn det som er tilfelle i dag. Ifølge Aetat er det 92.503 helt arbeidsledige ved utgangen av februar. Dette flertallet mener at det er et altfor lite antall tiltaksplasser som ikke på langt nær er nok for å møte de utfordringer som den økende arbeidsledigheten gir. Dette flertallet vil framheve den betydning arbeidsmarkedstiltak har for å få arbeidsledige raskere tilbake i arbeid. Det er viktig for de arbeidsledige og for deres familier.

       Dette flertallet viser til Aetats tall for februar 2003 der det framgår at det er 14.517 personer i aldersgruppen 20-24 år som er registrert uten arbeid. Dette flertallet vil framheve at det er blant ungdom i aldersgruppen 20-24 år at arbeidsledigheten øker mest. Med en økning på 33 % siden februar 2002, er økningen i antall ledige i denne aldersgruppen sterkere enn den generelle ledighetsutviklingen.

       Dette flertallet er kjent med at ledigheten for ungdom erfaringsmessig svinger sterkere med konjunkturene, enn det gjør for andre grupper av arbeidsledige. Det er derfor behov for målrettet og forsterket innsats rettet mot ungdom i gruppen 20-24 år, særlig med den nedgangsperioden vi nå opplever på arbeidsmarkedet. Dette flertallet mener det er behov for å se tilbudet om høyere utdanning, videregående opplæring, lærlingeplasser, ordinære arbeidsplasser og arbeidsmarkedstiltak i sammenheng slik at ledigheten blant ungdom bekjempes. Dette flertallet viser til at det i gruppen under 20 år er 3.211 helt ledige. Arbeidsledigheten i denne gruppen har økt med 12 % i løpet av det siste året. Årsaken til at denne gruppen ikke er like hardt rammet av ledighet som aldersgruppen 20-24 år, er blant annet at de er særlig prioritert gjennom aktiv bruk av arbeidsmarkedstiltak og samarbeid med Oppfølgingstjenesten gjennom den gjeldende ungdomsgarantien for ungdom under 20 år. Dette flertallet mener dette tydeliggjør at aktiv og målrettet innsats nytter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Dok.nr.8:82 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Hill-Marta Solberg og Sigvald Oppebøen Hansen om å garantere ungdom i alderen 20-24 år et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak slik at ingen blir gående ledig utover 6 måneder.

       Komiteen viser til sine forslag og merknader under behandlingen av Dok.nr.8:82 (2002-2003).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at det opprettes 5.000 nye arbeidsmarkedstiltak, 4.000 flere enn det Regjeringen har foreslått.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at økningen på 91 mill. kroner som Regjeringen foreslår i proposisjonen ikke er tilstrekkelig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at den negative utviklingen på arbeidsmarkedet og i den internasjonale økonomien har forsterket seg de siste månedene slik at flertallet mener det nå vil være riktig å legge inn ytterligere arbeidsmarkedstiltak utover det forslaget Arbeids- og administrasjonsdepartementet har lagt frem i denne proposisjonen.

       Flertallet viser til at ledigheten er sammensatt slik at et bredt spekter av arbeidsmarkedstiltak bør brukes. Flertallet mener, i tråd med retningslinjene fra arbeidsmarkedspolitikken, at langtidsledige, ungdom og innvandrere prioriteres for å demme opp for lange ledighetsperioder for de mest utsatte gruppene.

       Flertallet mener den endelige vurderingen for sammensetningen av arbeidsmarkedstiltakene bør ligge i Aetat i lys av situasjonen på de ulike lokale arbeidsmarkedene.

       Flertallet vil i den forbindelse vise til at partene i arbeidslivet sammen med Regjeringen i det såkalte kontaktutvalget i en uttalelse i januar understreket at situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak måtte vurderes fortløpende som et ledd i et inntektspolitisk samarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til betydningen av å gjennomføre et moderat lønnsoppgjør som bidrag til å redusere kostnadsnivået og sikre norske arbeidsplasser.

       På bakgrunn av brev fra statsministeren til partene i lønnsoppgjøret, datert 2. april 2003, vil komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslå at det bevilges midler svarende til et tiltaksnivå økt med om lag 2.500 plasser utover Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Aetat har fått store omdisponeringsfullmakter og at det nå foreslås en ordning med resultatbasert finansiering til jobbklubbarrangører. Flertallet mener det er galt å innføre nye ordninger uten at ordningene er utredet eller analysert ut fra hvilken virkning de vil ha for de ledige og hva slags vridning i forhold til ressursbruk og bistand til ulike brukergrupper dette vil innebære. Spesielt er det viktig å ivareta funksjonshemmede, innvandrere og langtidsledige og ha finansieringsordninger som ikke premierer innsats overfor de som lettest kommer i jobb på bekostning av nevnte grupper. Det er på ingen måte godtgjort at foreslåtte ordninger ikke vil ha en slik effekt.

       Flertallet vil derfor foreslå at begge ordningene blir evaluert og at resultatet av evalueringen legges fram for Stortinget seinest i budsjett for 2004.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med resultatbasert finansiering til jobbklubber bare er en av flere ordninger som er iverksatt for å bedre incentiver til innsats på utvalgte områder i Aetat.

       Disse medlemmer vil vise til ordning med bonus for rask behandling av dagpengesøknader, bonus for formidling av arbeidssøkere med ventelønn, bonus for avklaring av yrkeshemmede til attføringssøknader, og bonus for formidling av yrkeshemmede og langtidsledige. Disse medlemmer stiller seg undrende til flertallets bekymring for virkningen av finansieringsordningene. Disse medlemmer vil snarere påpeke at for byråkratiske krav til iverksetting av nye finansieringsordninger vil hemme Aetats mulighet til å tilpasse sin aktivitet i forhold til utfordringer på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen evaluerer Aetats virksomhet og styringen av etaten fortløpende.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at strukturert opplæring og målrettet arbeidssøking gir større mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet. Deltakelse på jobbsøkerkurs vil stimulere søkeaktiviteten for grupper der egen aktivitet og manglende kunnskap om jobbsøking er begrensningen. Disse medlemmer mener at jobbsøkerkurs også vil være til hjelp for personer som trenger assistanse og rettledning i jobbsøkingsprosessen. Dermed vil flere komme i arbeid.

       Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen gjennom dette tiltaket vil forsøke en ny, resultatbasert ordning hvor jobbklubbarrangørene i tillegg til betaling per deltaker, også får utbetalt en bonus når tiltaksdeltaker formidles til jobb. Disse medlemmer mener en bonusordning kan være et viktig virkemiddel for mer effektiv jobbsøking og økt formidling, og vil dermed motvirke lengre ledighetsperioder. Disse medlemmer er derfor enig med Regjeringens forslag om å styrke arbeidsmarkedstiltakene med 1.000 jobbklubbplasser med bonus for formidling.

2.4 H.M Kongen og H.M Dronningen

       Komiteen viser til at staten har ansvar for sikkerheten til H.M Kongen og kongefamilien. Komiteen har merket seg at de ansvarlige myndigheter anbefaler at det iverksettes enkelte bygningsmessige sikkerhetstiltak for å styrke og oppdatere sikkerheten, og at det er behov for å gjennomføre deler av dette før sommeren 2003.

       Komiteen ber om at det i statsbudsjettet for 2004 framlegges en helhetlig vurdering av økninger og totalkostnader for nødvendige sikkerhetstiltak. Komiteen støtter Regjeringens bevilgningsforslag.