| |
Jeg viser til samferdselskomiteens brev av 5. mars 2003, med vedlegg.
Det foreslås i Dok.nr.8:65 (2002-2003) at det skal stilles krav om at det gjennomføres lokal folkeavstemning når det skal opprettes bompengefinansierte vegprosjekter. Det vises til at ved behandling av bompengeprosjekter legger stortingsflertallet vekt på at sakene har lokal forankring gjennom behandling i kommunestyre og fylkesting.
Det forhold at bompengeprosjekter skal være basert på lokalt initiativ, er en praksis som er etablert med tilslutning fra Stortinget. Denne praksisen er omtalt i en rekke stortingsdokument. I St.meld. nr. 32 (1988-1989) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1990-93 fremgår det at før et forslag om bompengefinansiering kan fremmes for Stortinget, må bompengefinansiering som hovedregel være vedtatt av fylkeskommunen og de kommunene som er direkte berørt av bompengeanlegget.
Samferdselsdepartementet forholder seg til de formelle lokale vedtak som fattes av kommuner og fylkeskommune. Viser det seg at det ikke er samsvar mellom det lokale vedtaket og lokalbefolkningens ønsker, mener jeg dette i utgangspunktet er et problem som må løses mellom kommunen/fylkeskommunen og lokalbefolkningen. Det er ingenting i veien for at det lokalt arrangeres folkeavstemninger i forkant som grunnlag for det lokale vedtaket som skal treffes.
Stortinget legger vekt på det lokale initiativet fra den aktuelle vertskommunen, ved behandling av bompengesøknader. Samtidig blir det også lagt vekt på hvordan et bompengeprosjekt vil kunne påvirke nabokommunens trafikanter. En eventuell folkeavstemning avholdt kun i vertskommunen vil kunne virke urimelig overfor de trafikantene i nabokommunene som også blir berørt. Dette må hensyntas ved vurdering om det skal holdes avstemning og hvilke kommuner som skal inngå i en avstemming.
I dag har fylkeskommunen en viktig rolle i behandling av bompengeprosjekter. Ved å innføre krav om folkeavstemning kan det ikke utelukkes at fylkeskommunens rolle blir redusert. Jeg mener fylkeskommunen spiller en viktig rolle når det gjelder å se helhetlig på utbygging innad i fylket og en svekket rolle for fylkeskommunen i denne sammenheng er uheldig.
Det vises i Dok.nr.8:65 (2002-2003) til en meningsmåling gjennomført i januar 2003 om Tønsbergpakken, der 65 % av de spurte var imot en bompengefinansiert utbygging. Dokumentasjon viser at spørsmålsstillingen i denne undersøkelsen ikke sier noe om alternativet, dersom utbyggingen skal gjennomføres kun med statlige midler. Det kan ikke utelukkes at dette kan ha påvirket resultatet. Dette understreker at spørsmålsstilingen ved evt. lokalvalg må være svært nøye gjennomtenkt for å få svar på hva man ønsker.
På denne bakgrunn mener jeg at staten fortsatt bør legge vekt på vedtak fattet i de lokale folkevalgte organer og at lokale folkevalgte organer selv må kunne vurdere behovet for lokale folkeavstemninger i forkant av sin behandling.