| |
Dok.nr.8:17 (2002-2003) med forslag fra stortingsrepresentantene Karin S Woldseth, Ulf Erik Knudsen, Per Sandberg, Øystein Hedstrøm, André Kvakkestad og Kenneth Svendsen om stans i planene om digitalt bakkenett, og revurdering av Norges digitale infrastruktur, er sendt til samferdselskomiteen for behandling. Samferdselsdepartementet er i den forbindelse bedt om å gi en uttalelse.
De problemstillinger som Dok.nr.8-forslaget tar opp, berører også ansvarsområdene til kulturministeren, næringsministeren og justisministeren.
Når det gjelder forslaget og konklusjonene i Dok.nr.8-forslaget, viser jeg til at de spørsmålene som her tas opp vil bli omtalt i flere ulike framlegg for Stortinget:
| - | I løpet av våren vil det bli lagt fram en Stortingsmelding fra Kultur- og kirkedepartementet om digitalt bakkenett for fjernsyn. I meldingen vil det bli gitt en omtale av de muligheter det digitale bakkenettet kan gi for bredbåndslignende løsninger i distriktene. |
| - | Samferdselsdepartementet vil legge fram forslag om en ny lov om elektronisk kommunikasjon våren 2003. |
| - | Nærings- og handelsdepartementet vil i 2003 legge fram en Stortingsmelding om bredbånd, som bl.a vil omtale ulike former for nett og samordning mellom disse. En mulig returkanal for digitalt bakkenett for kringkasting kan representere et supplement til andre former for bredbåndskommunikasjon. Dette vil bli omtalt i Nærings- og handelsdepartementets Stortingsmelding om bredbånd. |
| - | Når det gjelder et nytt felles sambandsnett for nødetatene uttalte Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 om samfunnets sårbarhet i fjor høst at «det er en nødvendighet innen kort tid å skifte ut de eksisterende analoge radiosamband med nye digitale løsninger. Det nye TETRA-nettet er i dag det nettet som har den beste anvenligheten blant de som er kjent i markedet». Videre har regjeringen sagt at de vil komme tilbake til Stortinget med forslag om finansiering av et slikt kommunikasjonsnett. |
| - | Når det gjelder GSM-R har Stortinget gjort konkrete vedtak i B.innst.S.nr.13 Tillegg nr. 4 (2002-2003), bl.a om at GSM-R skal være operativt innen 1. januar 2004 for strekningen Bodø-Rognan og innen 1. januar 2005 for banestrekninger som i dag ikke har analog togradio (SCANET). Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget våren 2003 om mer konkrete planer for utbyggingen, herunder om samordningsgevinster i utbyggingen. |
Jeg vil her gjøre oppmerksom på at Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet samarbeider for å realisere samordningsgevinster mellom nytt felles sambandsnett for nødetatene (TETRA) og GSM-R. I den forbindelse vil jeg vise til at to konsulentselskaper har foreslått å implementere Tetra-funksjonalitet som nødetatene trenger i hhv. GSM og UMTS-nett. En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert forslaget og konkluderte i november 2002 at en slik løsning ikke er realiserbar innenfor akseptable tids-, kostnads eller risikorammer. En slik løsning vil heller ikke helt ut kunne oppfylle nødetatenes kravspesifikasjon for et nytt sambandsnett.
Samferdselsdepartementet har merknader til faktabeskrivelsene og vurderingene som er gitt i Dok.nr.8-forslaget om ulike typer nett i Norge. Justisdepartementet påpeker f.eks. at kostnadene for et nytt nødnett er anslått til 3,5 milliarder og ikke 5 milliarder. Som en foreløpig orientering og som bakgrunnsinformasjon vedlegger vi tre notater som Post- og teletilsynet har utarbeidet om disse temaene.
Det vil bli redegjort mer i detalj for disse og andre forhold rundt nettutbygging, i de ovennevnte framleggene for Stortinget.
I diskusjonen om nettutbygging og mulige samordningsgevinster er det viktig å skille mellom hva som i hovedsak vil være statlige nett for spesielle behov (eksempelvis sambandsnett for nødetatene) og hva som er kommersielle nett ment for allmennheten (eksempelvis GSM, UMTS, ulike typer bredbåndsnett), I tillegg er det viktig å tydeliggjøre hvilke formål nettene skal tjene, fordi ulike nett vil ha ulike egenskaper teknisk og økonomisk. Det finnes et potensial for samordning mellom eksisterende og planlagte nett. Staten har en rolle i samordningsarbeidet for offentlige nett, og har bl.a som nevnt over tatt samordningsinitiativ når det gjelder utbygginger i statlig regi. Gjennom reguleringen i teleloven og forskrifter er det tilrettelagt for at private utbyggere kan oppnå samordningsgevinster i nettutbygging for eksempel gjennom bruk av eksisterende telelinjer på transportstrekninger, mulig samlokalisering av utstyr/framføringsveier (bl.a master), samtidig utplassering av sendeutstyr og felles administrasjonssystemer. Slik samordning må skje på frivillig basis og baseres på lønnsomhetsvurderinger. Statens rolle i forhold til samordning av private nett er således av indirekte karakter.