|
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Torny Pedersen og Ola Røtvei, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, registrerer at forslagsstillerne viser til viktigheten av at sammensetningen av Reisegarantifondets styre må være slik at alle aktører i bransjen likebehandles. Forslagsstillerne påpeker videre at dagens praksis med et bransjeoppnevnt medlem som selv er aktør, kan ha uheldige virkninger med hensyn til mulig innsikt i konkurrenters budsjetter, planer og omsetning. Forslagsstillerne foreslår at slike eventuelle problemer kan unngås ved at næringen lar seg representere av en uavhengig representant, dvs. en representant som ikke har sitt daglige virke i ledende posisjon i næringen.
Komiteen vil fremheve at den viktigste funksjonen til Reisegarantifondet er å gi forbrukerne den beskyttelsen de har krav på.
Komiteen mener også det er viktig at styrets sammensetning og virkemåte ikke bidrar til at enkelte aktører kan dra fordel av styreverv i fondet. Komiteen mener derfor det er viktig å se på erfaringene fra fondets virke siden opprettelsen på 70-tallet.
Komiteen er kjent med at modellen i Norge med hensyn til styresammensetning er annerledes enn i for eksempel Danmark og Sverige. Komiteen vil vise til at det norske Reisegarantifondet har opptrådt raskere og mer effektivt, og dermed mer kostnadsbesparende enn tilsvarende ordninger i andre land og til fordel for forbrukere og bransjen selv.
Komiteen synes å registrere at Reisegarantifondet i sin virketid har fungert bra og forbrukervennlig. Det er videre ikke registrert generell misnøye med dagens ordning fra brukere eller bransjehold. Det er komiteens vurdering at bransjerepresentasjon er et viktig element for rask reaksjon i forbindelse med useriøse eller økonomisk svake og risikofylte aktører.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener likevel at de problemstillinger og prinsipper for sammensetning av styret som tas opp i forslaget er relevante, men vil påpeke at det ikke er noen erfaring med styrets virke som tilsier at dette har vært noe problem. Utover en enkelt aktør er det ikke registrert noe ønske fra bransjen selv om en slik endring i forbindelse med styresammensetningen. Samtidig merker flertallet seg at det foreligger et ønske fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon om å se på muligheten for å utvide styret slik at bransjen er representert med to medlemmer, noe loven gir adgang til. Forslaget innebærer at representantene plukkes fra forskjellige produsentgrupper innen reisearrangørene.
Flertallet viser til at
Reisegarantifondets styre har tre medlemmer, som representerer henholdsvis
myndighetene, forbrukerne og reisebransjen. Denne sammensetningen gir ingen
av gruppene flertall i styret. Flertallet mener det vil være uklokt å endre
sammensetningen, og dermed gi én av grupperingene halvparten eller mer enn
halvparten av stemmene i styret. Flertallet viser til at ordningen har
fungert godt siden opprettelsen i 1982, og kan ikke se noen grunn til å
endre styrets sammensetning. Flertallet viser også til brev fra Barne- og
familiedepartementet av 14. mars 2003, og til behandlingen av samme tema i
spørretimen onsdag 6. november 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dok.nr.8:63 (2002-2003) og tar opp forslaget som fremkommer i dokumentet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen endre
reglene for sammensetningen av Reisegarantifondets styre slik at det
bransjeoppnevnte medlem er uavhengig av de konkurrerende selskapene. »