| |
Gjennom sine mange krav om liberalisering legger de rike landene utvilsomt et sterkt press på mange fattige land. Ikke minst fordi disse landene er avhengig av de rike landenes godvilje i andre WTO-forhandlinger for å få markedsadgang for sine produkter. GATS gjør det mulig for enkeltland selv å velge hvor langt de vil gå i liberalisering. Denne retten undergraves imidlertid hvis de rike landene står sammen om å bygge opp et press for slik liberalisering. Utgangspunktet for disse vurderingene må være hva som tjener utvikling i det enkelte land, og ikke hva som tjener norske eksportinteresser. Norge bør bidra til at det er dette som står i fokus ved å gjøre sitt ytterste for at u-landene på uavhengig basis skal få vurdere om de ønsker å liberalisere handelen med tjenester i sine land. For å oppnå dette må Norge gjøre det som er mulig for å lette presset på u-landene i forhandlingene. Dette kan gjøres gjennom å trekke norske anmodninger om liberalisering i u-land, og heller avvente u-landenes beslutning om hvilke sektorer de eventuelt selv ønsker å åpne.