Innst.S.nr.208 (2002-2003)
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene
Ola D Gløtvold, Odd Roger Enoksen, Jorunn Ringstad og Åslaug Haga om at større
endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsforhold innen
spesialisthelsetjenesten forelegges Stortinget til behandling
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth
Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T
Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik,
fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes,
og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, viser til at verdigrunnlaget som var
lagt til grunn for helseforetaks-loven, og som ble uttrykt i proposisjonen,
Ot.prp.nr.66
(2000-2001), og i innstillingen fra sosialkomiteen,
Innst.O.nr.118
(2000-2001), er tatt med i forslagsstillernes saksutredelse og lyder slik:
| - | Velferdsstatens
grunnleggende verdier om likeverd, rettferdighet og solidaritet |
| - | Offentlig
ansvar for å gi hele befolkningen gode helsetjenester |
| - | Respekt
for det som er oppnådd i norsk helsevesen |
| - | Privat
kjøpekraft skal ikke styre helsetilbudet |
| - | Politisk
styring og innflytelse for å sikre velferdspolitiske mål |
| - | Nasjonale
helsepolitiske mål skal lojalt følges opp |
| - | Forståelse
og respekt for enkeltindividet og at pasienter gis informasjon og rett til medvirkning
slik det er fastlagt i pasientrettighetsloven |
Komiteen slutter seg til at dette
fortsatt er retningsgivende for de regionale helseforetakene og
helseforetakene.
Komiteen viser videre til at det under
behandlingen av lov om helseforetak ble uttrykt følgende enstemmige
komitémerknad i innstillingen side 28:
| «På
tross av et gjennomgående positivt totalbilde av helsevesenet, så ser en også
tydelig tegn på mangler, ikke minst i spesialisthelsetjenesten, eksempelvis.
|
| - | Pasienter
som venter lenge på behandling enn det som er medisinsk tilrådelig og ønskelig
sett med pasientens øyne |
| - | Overfylte
avdelinger ved mange sykehus, korridorpasienter |
| - | Dårlig
arbeidsmiljø for personalet, bl.a pga. korridorpasienter |
| - | Mangel
på likeverdige tjenester |
| - | Geografiske
forskjeller i medisinsk tilbud og praksis innenfor de enkelte arbeidsområdene
|
| - | Store
forskjeller i ressursbruk |
| - | For
dårlig kostnadseffektivitet |
| Komiteen
mener at disse forhold både krever oppmerksomhet og fordrer tiltak.» |
Et flertall i komiteen sa i sin
innstilling side 30:
| «Flertallet
viser til at denne helsereformen bl.a har følgende formål: |
| - | Klargjøre
og fastlegge ansvaret på alle nivåer |
| - | Sikre
at de nasjonale politiske mål får gjennomslag |
| - | Myndiggjøre
sykehusene slik at de innenfor rammene av helsepolitiske mål selv kan styre ressursbruken
|
| - | Bedre
tilgjengelighet, kvalitet og omsorg |
| - | Ledelsesmessig
ansvar og stimulering til å utnytte det beste i helsepersonellets og administrasjonens
kompetanse og ideer |
| - | Legge
til rette for bedre ressursutnyttelse |
| - | Sikre
kvalitet i alle ledd |
| - | Ta
vare på det gode som allerede er oppnådd i norsk helsevesen»
|
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
òg til at det under behandlingen av helseforetaksloven ble uttrykt at et
viktig ledd i helsereformen var de fullmakter som foretakene fikk til å
organisere sin virksomhet og ordinære drift uten at eierne skulle fristes
til detaljstyring. Det ble også understreket at denne friheten ikke skulle
brukes til å skape usunne konkurranseforhold i strid med hva som er
medisinsk nyttig, og som kunne gå på tvers av nasjonale helsepolitiske mål
og prioriteringer.
Flertallet viser også til at det i
proposisjonen ble dokumentert kvalitetsforskjeller i
spesialisthelsetjenesten, og at det måtte være et hovedanliggende å sikre
pasientene en behandling som var kunnskapsbasert og bygd på klare
kvalitetskriterier, noe som legger et klart ansvar på foretakene om god
organisering og fordeling av oppgaver.
Flertallet har merket seg etter besøk
og befaringer ved flere regionale helseforetak at mange nødvendige
forbedringer er i ferd med å bli oppnådd. Det behandles flere pasienter enn
før, pasientkøene minker og gjennomsnittlig ventetid er kortet betydelig
ned. Det vises også til eksempler på bedre balanse mellom helseforetakenes
inntekter og utgifter enn hva som var tilfellet før statlig overtakelse av
spesialisthelsetjenesten.
Flertallet viser til helseministerens
svarbrev av 9. april 2003 på spørsmål fra saksordfører hvor helseministeren
gir merknader til
Dok.nr.8:85
(2002-2003), og til hvordan han vil orientere Stortinget om de foreliggende
planene i helseforetakene. Helseministeren sier:
| « Et
sentralt poeng med sykehusreformen var å organisere helsetjenestene slik at:
|
| - | det
ble en god overordnet styring av spesialisthelsetjenesten - og at vi fikk en
helsetjeneste som utviklet seg langs linjer som var trukket av nasjonale politiske
organer, |
| - | at
de utøvende foretakene ble gitt helhetlige ansvar med tilhørende fullmakter slik
at de på en god og kraftfull måte kan realisere en spesialhelsetjeneste innenfor
de politiske rammer |
| Helseforetaksloven
§ 30 er et viktig virkemiddel for å sikre at tjenesten fungerer på denne måten,
slik at vesentlige saker bringes opp til Helsedepartementet og i nødvendig utstrekning
også kan legges fram for Stortinget. Dette er et viktig element i Helsedepartementets
håndtering av de funksjonsfordelingsprosesser som pågår rundt i de regionale
helseforetakene. Overgripende og prinsipielle strukturendringer vil ut fra dette
være naturlige saker i foretaksmøtet. |
| Relevante
saker vil bli lagt fram for departementet og vil bli underlagt den forutsatte
behandling og styring fra departementets side. De vil ut fra de spesifikke lovkrav
og alminnelige spilleregler for forholdet mellom Regjering og Storting i nødvendig
utstrekning bli forelagt Stortinget. I så henseende legger jeg stor vekt på den
rolle som det nye plan- og meldingssystemet skal spille i denne sammenheng. Helsedepartementet
legger opp til at det i St.prp. nr. 1 skal være en plan- og meldingsdel, der
aktuelle problemstillinger blir presentert slik at vurderingen av disse kan inngå
i Stortingets samlede behandling av statsbudsjettforslaget. |
| I
Revidert nasjonalbudsjett 2003 vil det blir gitt orientering om den nærmere utforming
av plan- og meldingssystemet og om de pågående strukturprosessene i de regionale
helseforetakene. Når det gjelder fødselsomsorg og akuttkirurgi som er sentrale
temaer i flere av de foregående prosessene, har dette vært til en bred behandling
i Stortinget gjennom behandlingen av akuttmeldingen. I den oppfølgning og styring
som nå skal skje fra min side, vil de premisser som her er satt være et helt
sentralt grunnlag. » |
Flertallet gir sin tilslutning til de
hovedlinjer som helseministeren trekker opp for den politiske kontrollen og
styringen av helseforetakene og de regionale helseforetakene.
Flertallet har merket seg at han
uttrykker
| « at
vesentlige saker bringes opp til Helsedepartementet og i nødvendig utstrekning
også kan legges fram for Stortinget. » |
Flertallet har også merket seg at
helseministeren i Revidert nasjonalbudsjett 2003 vil gi en orientering om
utformingen av et plan- og meldingssystem og om de strukturprosesser som nå
foregår i de regionale helseforetakene.
Flertallet merker seg at plan- og
meldingsdelen skal inngå i budsjettdokumentet, St.prp. nr. 1, slik at også
Stortinget sammen med budsjettbehandlingen kan gi sin vurdering av forhold
som knytter seg til det statlige eieransvaret for spesialisthelsetjenesten.
Flertallet tror dette er hensiktsmessig og gir sin tilslutning til dette, og
mener at helseministeren også med bakgrunn i en slik behandling vil få et
godt grunnlag for sin eierstyring.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteen har merket seg at det er
betydelige forskjeller i basisbevilgninger til de forskjellige regionale
helseforetak. Komiteen forutsetter at skjevheter som ikke er tilsiktet,
rettes opp med gjennomføringen av nytt finansieringssystem fra 1. januar
2004.
Komiteen har merket seg at noen
helseforetak har gått langt i planer om ny struktur på bl.a fødetilbud og
akuttkirurgisk beredskap. I likhet med det helseministeren har uttrykt i
Stortinget, mener komiteen at det er god grunn til å vurdere omfanget av
slike planer.
Komiteen har merka seg at i debatten
rundt helseforetaka sitt arbeid med sjukehusstrukturen i dei enkelte
foretaksområda, har det vore reist spørsmål om normtalet for fødeavdelingane
på minst 400-500 fødslar per år har vore absolutt. Det vart alt i samband
med akuttmeldinga slått fast at det ikkje skulle vere nokon absolutt norm.
Seinare har dette ved ulike høve i Stortinget vorte markert på nytt. Også
helseministeren har både under debattar i Stortinget og i den offentlege
debatt i media streka under det same. For å fjerne ei eventuell usikkerheit
omkring dette vil komiteen seie klart ifrå om at i samband med vurderingane
av struktur for fødeavdelingar og akuttberedskap i dei enkelte
helseforetaka, skal det i tillegg til normtala på 400-500 fødslar per år
også leggast vekt på reiseavstand, reisetid, tryggleik for framkomelegheit
og lokale tilhøve.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har merket seg helseministerens brev av 9.
april 2003 til saksordføreren, der helseministeren varsler at det i Revidert
nasjonalbudsjett 2003 vil bli gitt en orientering om den nærmere utformingen
av et plan- og meldingssystem og om de pågående strukturprosesser i de
regionale helseforetakene. Disse medlemmer har også merket seg at plan- og
meldingsdelen skal inngå i budsjettdokumentet, St.prp. nr. 1, slik at også
Stortinget sammen med budsjettbehandlingen kan gi sin vurdering av forhold
som knytter seg til det statlige eieransvaret for spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer vil peke på at det
allerede foregår vidtrekkende prosesser i de regionale helse-foretakene når
det gjelder struktur og funksjonsfordeling. Disse prosessene kan føre til
store endringer i bl.a akuttberedskapen og fødselsomsorgen, og noen
helseforetak har også signalisert at de kan tenke seg å forsere dette
arbeidet slik at de vil fatte vedtak allerede første halvår i år. Disse
medlemmer er derfor sterkt bekymret for at vesentlige endringer i struktur,
lokalisering og kapasitetsnivå kan skje uten at Stortinget får seg forelagt
dette i tide, og på en måte som gir reell innflytelse på utfallet.
Disse medlemmer står fast ved at
forslag om innskrenkinger og nedleggelse av lokalsykehus, akuttmedisinsk
beredskap, fødselstilbud, psykiatri og ambulansetjeneste må forelegges
Stortinget. Det er etter disse medlemmers mening viktig at det øverste
folkevalgte organ med ansvar for spesialisthelsetjenestene i landet foretar
beslutninger om de overordnede spørsmål vedrørende større endringer i
struktur, lokalisering og kapasitetsnivå.
Disse medlemmer mener det er viktig å
sikre at så skjer, og det betinger at ingen slike vesentlige endringer
foretas før Stortinget har fått anledning til å behandle slike eventuelle
saker.
Disse medlemmer foreslår derfor
følgende:
« Stortinget ber Regjeringen om at
større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå når det gjelder
spesialisthelsetjenestene, blir forelagt Stortinget til behandling for å
ivareta et helhetlig helsetilbud til hele befolkningen ut fra
velferdsstatens og helsevesenets grunnleggende verdier.
Tiltak som berører pasientene og
forsemrer tilbudet bl.a i forhold til den akuttmedisinske beredskapen,
psykiatrien, fødselsomsorgen og ambulansetjenesten, må ikke iverksettes før
Stortinget har fått behandlet slike planlagte tiltak og endringer. »
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon