Innst.S.nr.208 (2002-2003)
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ola D Gløtvold, Odd Roger Enoksen, Jorunn Ringstad og Åslaug Haga om at større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsforhold innen spesialisthelsetjenesten forelegges Stortinget til behandling

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, viser til at verdigrunnlaget som var lagt til grunn for helseforetaks-loven, og som ble uttrykt i proposisjonen, Ot.prp.nr.66 (2000-2001), og i innstillingen fra sosialkomiteen, Innst.O.nr.118 (2000-2001), er tatt med i forslagsstillernes saksutredelse og lyder slik:

       Komiteen slutter seg til at dette fortsatt er retningsgivende for de regionale helseforetakene og helseforetakene.

       Komiteen viser videre til at det under behandlingen av lov om helseforetak ble uttrykt følgende enstemmige komitémerknad i innstillingen side 28:

       Et flertall i komiteen sa i sin innstilling side 30:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser òg til at det under behandlingen av helseforetaksloven ble uttrykt at et viktig ledd i helsereformen var de fullmakter som foretakene fikk til å organisere sin virksomhet og ordinære drift uten at eierne skulle fristes til detaljstyring. Det ble også understreket at denne friheten ikke skulle brukes til å skape usunne konkurranseforhold i strid med hva som er medisinsk nyttig, og som kunne gå på tvers av nasjonale helsepolitiske mål og prioriteringer.

       Flertallet viser også til at det i proposisjonen ble dokumentert kvalitetsforskjeller i spesialisthelsetjenesten, og at det måtte være et hovedanliggende å sikre pasientene en behandling som var kunnskapsbasert og bygd på klare kvalitetskriterier, noe som legger et klart ansvar på foretakene om god organisering og fordeling av oppgaver.

       Flertallet har merket seg etter besøk og befaringer ved flere regionale helseforetak at mange nødvendige forbedringer er i ferd med å bli oppnådd. Det behandles flere pasienter enn før, pasientkøene minker og gjennomsnittlig ventetid er kortet betydelig ned. Det vises også til eksempler på bedre balanse mellom helseforetakenes inntekter og utgifter enn hva som var tilfellet før statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

       Flertallet viser til helseministerens svarbrev av 9. april 2003 på spørsmål fra saksordfører hvor helseministeren gir merknader til Dok.nr.8:85 (2002-2003), og til hvordan han vil orientere Stortinget om de foreliggende planene i helseforetakene. Helseministeren sier:

       Flertallet gir sin tilslutning til de hovedlinjer som helseministeren trekker opp for den politiske kontrollen og styringen av helseforetakene og de regionale helseforetakene.

       Flertallet har merket seg at han uttrykker

       Flertallet har også merket seg at helseministeren i Revidert nasjonalbudsjett 2003 vil gi en orientering om utformingen av et plan- og meldingssystem og om de strukturprosesser som nå foregår i de regionale helseforetakene.

       Flertallet merker seg at plan- og meldingsdelen skal inngå i budsjettdokumentet, St.prp. nr. 1, slik at også Stortinget sammen med budsjettbehandlingen kan gi sin vurdering av forhold som knytter seg til det statlige eieransvaret for spesialisthelsetjenesten. Flertallet tror dette er hensiktsmessig og gir sin tilslutning til dette, og mener at helseministeren også med bakgrunn i en slik behandling vil få et godt grunnlag for sin eierstyring.

       Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

       Komiteen har merket seg at det er betydelige forskjeller i basisbevilgninger til de forskjellige regionale helseforetak. Komiteen forutsetter at skjevheter som ikke er tilsiktet, rettes opp med gjennomføringen av nytt finansieringssystem fra 1. januar 2004.

       Komiteen har merket seg at noen helseforetak har gått langt i planer om ny struktur på bl.a fødetilbud og akuttkirurgisk beredskap. I likhet med det helseministeren har uttrykt i Stortinget, mener komiteen at det er god grunn til å vurdere omfanget av slike planer.

       Komiteen har merka seg at i debatten rundt helseforetaka sitt arbeid med sjukehusstrukturen i dei enkelte foretaksområda, har det vore reist spørsmål om normtalet for fødeavdelingane på minst 400-500 fødslar per år har vore absolutt. Det vart alt i samband med akuttmeldinga slått fast at det ikkje skulle vere nokon absolutt norm. Seinare har dette ved ulike høve i Stortinget vorte markert på nytt. Også helseministeren har både under debattar i Stortinget og i den offentlege debatt i media streka under det same. For å fjerne ei eventuell usikkerheit omkring dette vil komiteen seie klart ifrå om at i samband med vurderingane av struktur for fødeavdelingar og akuttberedskap i dei enkelte helseforetaka, skal det i tillegg til normtala på 400-500 fødslar per år også leggast vekt på reiseavstand, reisetid, tryggleik for framkomelegheit og lokale tilhøve.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg helseministerens brev av 9. april 2003 til saksordføreren, der helseministeren varsler at det i Revidert nasjonalbudsjett 2003 vil bli gitt en orientering om den nærmere utformingen av et plan- og meldingssystem og om de pågående strukturprosesser i de regionale helseforetakene. Disse medlemmer har også merket seg at plan- og meldingsdelen skal inngå i budsjettdokumentet, St.prp. nr. 1, slik at også Stortinget sammen med budsjettbehandlingen kan gi sin vurdering av forhold som knytter seg til det statlige eieransvaret for spesialisthelsetjenesten.

       Disse medlemmer vil peke på at det allerede foregår vidtrekkende prosesser i de regionale helse-foretakene når det gjelder struktur og funksjonsfordeling. Disse prosessene kan føre til store endringer i bl.a akuttberedskapen og fødselsomsorgen, og noen helseforetak har også signalisert at de kan tenke seg å forsere dette arbeidet slik at de vil fatte vedtak allerede første halvår i år. Disse medlemmer er derfor sterkt bekymret for at vesentlige endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå kan skje uten at Stortinget får seg forelagt dette i tide, og på en måte som gir reell innflytelse på utfallet.

       Disse medlemmer står fast ved at forslag om innskrenkinger og nedleggelse av lokalsykehus, akuttmedisinsk beredskap, fødselstilbud, psykiatri og ambulansetjeneste må forelegges Stortinget. Det er etter disse medlemmers mening viktig at det øverste folkevalgte organ med ansvar for spesialisthelsetjenestene i landet foretar beslutninger om de overordnede spørsmål vedrørende større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå.

       Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at så skjer, og det betinger at ingen slike vesentlige endringer foretas før Stortinget har fått anledning til å behandle slike eventuelle saker.

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen om at større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå når det gjelder spesialisthelsetjenestene, blir forelagt Stortinget til behandling for å ivareta et helhetlig helsetilbud til hele befolkningen ut fra velferdsstatens og helsevesenets grunnleggende verdier.

       Tiltak som berører pasientene og forsemrer tilbudet bl.a i forhold til den akuttmedisinske beredskapen, psykiatrien, fødselsomsorgen og ambulansetjenesten, må ikke iverksettes før Stortinget har fått behandlet slike planlagte tiltak og endringer. »