| |
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 171/2002 av 6. desember 2002 ble europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett.
Direktivet gir opphavsmannen til et originalt billedkunstverk (f.eks. et maleri, fotografisk verk eller en skulptur) en uavhendelig og ufrasigelig rett til en økonomisk del av videresalget av det aktuelle verket.
Det skal betales vederlag etter fallende prosentsatser regulert i direktivet. Følgeretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter hans død. Etter opphavsmannens død tilkommer retten hans arvinger.
Beslutningen i EØS-komiteen ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke, da gjennomføringen i norsk rett krever lovendring, jf Grunnloven § 26, annet ledd og EØS-avtalens artikkel 103.
Følgerettsdirektivet gir opphavsmannen et individuelt krav på vederlag ved omsetning av hans verk.
Ved innføring av følgerettsdirektivet i norsk rett vil inntektene til Bildende kunstneres hjelpefond bli redusert med ca 15 %. Dette er i henhold til proposisjonen en forholdsvis liten reduksjon som gjør det mulig å opprettholde den vel etablerte kollektive ordningen.
En innlemmelse av følgerettsdirektivet i EØS-avtalen vil nødvendiggjøre endringer i lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) og i lov om avgift på omsetning av billedkunst. Forslag til lovendringer fremmes av Kultur- og kirkedepartementet i en egen lovproposisjon. Gjennomføringsfristen for direktivet er 1. januar 2006.