Innst.S.nr.230 (2002-2003)
Innstilling fra sosialkomiteen om resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken og om forslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Haga, Kent Inge Stenberg Ryen og Rune J Skjælaaen om å etablere en ordning med daglig utdeling av gratis frukt og grønt til alle elever i grunnskolen

6. Psykisk helse

6.1 Sammendrag

       Det vises til at ett av målene for Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006) er å forebygge psykiske problemer, og det redegjøres for tiltak innenfor planen med forebyggende siktemål. I 2003 vil to nye dokumenter bli utarbeidet som ledd i oppfølgingen av opptrappingsplanen: Strategiplan for barn og unges psykiske helse og Nasjonal plan for selvhjelp. Det vises videre til at Utdannings- og forskningsdepartementet har laget en plan for lærings- og oppvekstmiljøet der det overordnede målet er å skape et trygt og inspirerende lærings- og oppvekstmiljø for alle.

       Av tiltak for å fremme psykisk helse blant barn og unge, framholdes at Regjeringen vil:

       For å styrke selvhjelpsarbeidet vil Regjeringen:

       Det redegjøres for informasjonssatsingen «Det nytter i arbeidslivet», og i tilknytning til denne vil Regjeringen bidra til:

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen ser fram til at oppfølgingen av opptrappingsplanen for psykisk helse snart blir lagt fram for Stortinget, og støtter prioriteringen av at det blir laget en strategiplan for barns og unges psykiske helse. Komiteen har merket seg at tiltakene tar sikte på å fremme psykisk helse blant barn og unge. Strategien vil nå alle barn og unge og vil sette deres egne ressurser og mestringsevne i sentrum. Likevel er det ikke til å bortforklare at det er enkelte grupper av barn og unge som er mer utsatt enn andre. Her vil komiteen særlig peke på barn av psykisk syke foreldre. Når så mange som én av tre nordmenn i løpet av livet blir psykisk syk, er det åpenbart at mange barn er nærmeste pårørende. Komiteen vil understreke at barn og unge som utvikler psykiske problemer, skal få et lokalt og individuelt tilrettelagt tilbud så tidlig som mulig.

       Når det gjelder voksne, vil oppfølgingen av opptrappingsplanen for psykisk helse bestå av en nasjonal plan for selvhjelp og videreføring av informasjonssatsingen. I tillegg til at det ikke er tenkt at satsingen på selvhjelp skal ses som en avlastning for det offentlige hjelpeapparatet, men som et supplement eller et alternativ til profesjonell hjelp, vil komiteen understreke at selvhjelp er et viktig prinsipp i alt sosialt arbeid som tar sikte på at individet skal gå fra å være en passiv mottaker til å bli en aktiv deltaker i eget liv. Frem til i dag har feltet selvhjelp vært sammensatt og fragmentert, og mangel på systematisk satsing gjør at selvhjelp som verktøy ikke er tilgjengelig for alle som kan ha behov for det. Komiteen er positiv til at Regjeringen nå satser på en systematisk oppbygging av selvhjelpsfeltet på ulike nivåer. Komiteen ser på informasjonsstrategien « Det nytter i arbeidslivet » som et viktig bidrag til å bryte ned et av våre siste tabu. Når vi vet at psykiske lidelser er blant de viktigste årsakene til at mennesker uføretrygdes, antar komiteen at holdningene på arbeidsplassen ofte er av avgjørende betydning for om det blir mulig å vende tilbake til arbeid etter en sykemeldingsperiode forårsaket av en psykisk lidelse.

       Komiteen mener at det innen rehabiliteringsarbeid generelt og i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv, bør sikres særskilt utvikling av tiltakstyper for å sikre at mennesker med psykiske problemer kan utvikle sin funksjonsevne i forhold til deltakelse i arbeidslivet. Forholdene må også legges til rette for at mennesker med varierende psykisk helsetilstand kan vende tilbake til arbeidet og beholde sin tilknytning til arbeidslivet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymra over økninga i utbredelsen av psykiske lidelser - spesielt blant barn og unge. Det er grunn til å tro at et stadig mer konkurranseprega samfunn både i skole, i arbeidslivet og på andre arenaer og områder er en av hovedårsakene til denne utviklinga. Derfor vil det være nødvendig med en strategi som bekjemper disse årsakene. Regjeringa viser i Stortingsmeldinga til at det er et mål at skolen skal bidra til mestring, og at all opplæring i skolen skal være tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Prinsippet om tilpassa opplæring og et likeverdig opplæringstilbud er nedfelt i opplæringslova § 1-2.

       Disse medlemmer vil understreke hvor viktige disse målsettingene er for barns og unges psykiske helse. Samtidig vil disse medlemmer peke på at vi i dag ser en utvikling der et politisk flertall ønsker større konkurranse mellom skolene basert på målbare fagresultater, samtidig som det i langt større grad enn tidligere satses på private skoler. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, bidra til å øke konkurransepresset i norsk skole og vil ikke fremme en skole som legger vekt på den enkeltes mestring, og som tar utgangspunkt i den enkeltes evner og forutsetninger.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser i denne sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis skolepolitikk og forslag i statsbudsjettene som gjelder skole, som vil legge et godt grunnlag for å skape en skole mer i samsvar med opplæringslovas målsettinger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at opptrappingsplan for psykiatri må følges opp i de årlige budsjettene, og vil påpeke at Regjeringas forslag til statsbudsjett for 2003 ikke inneholdt forslag til bevilgninger til psykiatrien som var tilstrekkelige til å følge opp opptrappingsplanens forutsetninger. Disse medlemmer vil videre påpeke at behandlingstilbudet til barn og unge er for dårlig - både når det gjelder kvalitet og omfang. Situasjonen er i dag at ventetida for utredning og behandling for barn og unge er uakseptabelt lang og betydelig lenger enn for voksne med psykiske lidelser. Dette er en situasjon som disse medlemmer ikke kan akseptere. Det er derfor nødvendig å øke innsatsen overfor barn og unge med psykiske lidelser.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behandling av Dok.nr.8:43 (2001-2003) og Dok.nr.8:92 (2001-2002) der disse medlemmer fremma forslag om å innføre en behandlingsgaranti for psykiatrisk behandling innen 6 uker for barn og unge under 18 år.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2003 ville gitt 330 mill. kroner mer til psykiatri spesielt retta mot barn og unge.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det ble foreslått en spesiell styrking av psykiatrien med 100 mill. kroner til både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

       I opptrappingsplan for psykiatri skal 20 % av psykiatrimidlene som går til kommunene, brukes til barn og unge. Med bakgrunn i den svært bekymringsfulle situasjonen for barn og unge, viser også komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, til at et enstemmig storting i forbindelse med behandlinga av St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom ga sin tilslutning til et forslag om å be Regjeringa vurdere om andelen av psykiatrimidlene til kommunene til barn og unge skal være høyere enn dagens 20 %