Innst.S.nr.230 (2002-2003)
Innstilling fra sosialkomiteen om resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken og om forslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Haga, Kent Inge Stenberg Ryen og Rune J Skjælaaen om å etablere en ordning med daglig utdeling av gratis frukt og grønt til alle elever i grunnskolen

8. Sammen om folkehelsen

8.1 Sammendrag

       Det understrekes at mange av forholdene som påvirker helsen, ligger utenfor lokaldemokratiets rekkevidde, og at statens ansvar for å synliggjøre helsekonsekvenser i alle sektorer derfor er sentralt. Regjeringen vil legge føringer for folkehelsearbeidet slik at det som i dag er for ekstraordinært og tilfeldig, framover blir noe som har forankring i de ordinære politiske og administrative prosessene. Regjeringen vil stimulere til partnerskap for folkehelse mellom stat, fylkeskommuner og kommuner i samarbeid med næringsliv, frivillige organisasjoner, arbeidslivets organisasjoner og høgskole- og forskningsmiljøer.

       Det framholdes at fylkeskommunen kan innta en sentral rolle i folkehelsearbeidet gjennom sin posisjon innen regional planlegging og som regional utvikler, og gjennom sin bistands- og rettledningsplikt overfor kommunene når det gjelder kommuneplanarbeidet.

       Det påpekes at fylkesplanen kan videreutvikles som et operativt verktøy i regionalt folkehelsearbeid.

       Regjeringen vil fremme et kommuneperspektiv framfor et sektorperspektiv på folkehelsearbeidet. Det uttales at et helhetlig kommuneperspektiv på folkehelsearbeidet vil innebære at kommunehelsetjenesteloven i større grad bør tilpasses kommuneloven.

       For å inkludere folkehelse i samfunnsplanleggingen vil Regjeringen:

       I sin strategi for konsekvensutredninger og helse vil Regjeringen:

       Som tiltak innen miljørettet helsevern framholdes at Regjeringen vil:

       Det understrekes at de frivillige organisasjonene er en viktig del av samfunnet som betyr mye for å opprettholde levende, aktive og trygge lokalsamfunn.

       For å bygge allianser med frivillig sektor vil Regjeringen:

8.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det I NOU 1998:18 « Det er bruk for alle » blir understreket at skal folkehelsearbeidet gi gode resultater, må det forankres lokalt. Utredningen slo også fast at folkehelsearbeid i stor grad dreier seg om politiske valg og prioriteringer, og at det er nødvendig med mer varige strukturer for organisering av folkehelsearbeidet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener derfor det er en riktig strategi å stimulere til en nasjonal offentlig folkehelsekjede som innebærer at det etableres et partnerskap mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Det lokale leddet vil være det viktigste i kjeden, og fylkeskommunen vil kunne ha en koordinerende rolle gjennom sin posisjon som regional planlegger og utvikler. Ved å trekke inn fylkeskommunen, styrkes regionalpolitikken og rollen som utviklingsaktør for folkehelse, og fylkeskommunen får en ny dimensjon i sitt arbeid. Flertallet har merket seg at det vil bli stilt til rådighet både stimuleringsmidler, midler knyttet til tematiske, nasjonale satsinger og faglig støtte og rådgivning fra sentralt hold. Her vil både folkehelsekoordinatoren på lokalt kommunalt nivå og folkehelserådgiveren på fylkeskommunalt nivå få sentrale posisjoner. Flertallet vil eksempelvis vise til at Vest-Agder har hatt et eget Råd for folkehelse med representanter fra fylkeskommunen, kommunene og frivillige organisasjoner. Rådet har satt folkehelse på den politiske dagsorden og gitt muligheten til et regionalt koordinert folkehelsearbeid som det har svært positive erfaringer med, og som det vil utvikle videre.

       Flertallet vil òg vise til et pilotprosjekt for utvikling av velferdstilbud i distriktskommuner på Sandane i Gloppen kommune. Der har Gloppen kommune i samarbeid med private investorer og bedrifter i tillegg til den videregående skolen og høgskolens avdeling på stedet, gått sammen om å bygge « Trivselshagen », en møteplass for utvikling av oppvekstmiljø, folkehelse, livskvalitet og trivsel. Flertallet mener at dette er et godt eksempel på Folkehelsemeldingens visjoner satt ut i praksis, der næringsliv og offentlig forvaltning, fagmiljø og frivillige organisasjoner har bestemt seg for å løfte sammen fordi de tror at trivsel også er helsefremmende i tillegg til et grunnlag for kultur og livslang læring. De erfaringene som blir gjort, skal dokumenteres og ha overføringsverdi til andre kommuner og regioner.

       Komiteen mener at frivillig sektor har en svært viktig rolle å spille for å styrke folkehelsearbeidet. Et godt samspill mellom det offentlige og ulike frivillige organisasjoner kan utløse viktige synergieffekter som er positive for folkehelsa.

       Komiteen ser svært positivt på at Regjeringen vil bygge allianser med frivillig sektor for å styrke folkehelsearbeidet. De frivillige organisasjonene betyr mye for å opprettholde levende, aktive og trygge lokalsamfunn. Mangfoldet i organisasjoner speiler folks interesser i hvert lokalsamfunn og engasjerer folk fra et bredt lag av befolkningen. Regjeringens satsing på frivillighet gjenspeiles i ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Komiteen mener at frivillig virke i seg selv kan gi helsefordeler, samtidig som den ideelle kraften bak er viktig i alt arbeid for å fremme helse og livskvalitet. De frivillige organisasjonene vil ha to viktige roller i folkehelsearbeid: Både som iverksettere og tilretteleggere av tiltak og som viktige bidragsytere til utforming av folkehelsepolitikken på vegne av medlemmene, vil de være et korrektiv til administrativ og politisk planlegging på folkehelseområdet. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen ser at det er behov for en gjennomgang av dagens tilskuddsordninger for å sikre at de er målrettede og effektive.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at eldresentre og frivillighetssentraler kan spille en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. Muligheten for kommunehelsetjenesten til å bruke disse tilbudene aktivt i forebyggende helsearbeid og ulykkesforebyggende arbeid, sikres kun ved at kommunene gis økonomisk mulighet for å sikre å opprettholde eldresentrene og ved at det gis rom for å etablere flere frivillighetssentraler. Flertallet ber om at Regjeringen følger opp dette i kommende langtidsprogram.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller i folkehelsesammenheng. Frivillige organisasjoner støter imidlertid på betydelige hindringer i sitt arbeid. Disse medlemmer har fått henvendelse fra flere store, frivillige organisasjoner, bl.a. Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, som peker på at lov om offentlige anskaffelser kan komme til å legge store hindringer i veien for deres virksomhet. Denne loven krever at alle anskaffelser og de tjenester som disse organisasjonene driver på oppdrag fra det offentlige og som koster over 200.000 kroner, skal underlegges åpen konkurranse på like, kommersielle vilkår. Dette stiller så store krav til de frivillige organisasjonenes økonomiske bæreevne og organisatoriske kompetanse at mange kan komme til å gi opp drifta og trekke seg ut.

       Disse medlemmer ser på dette som en så alvorlig trussel mot det viktige arbeidet disse organisasjonene driver, ikke minst innafor forebyggende helsearbeid, at det bør vurderes å endre dette punktet i lov om offentlige anskaffelser. Det bør, slik disse medlemmer ser det, være mulig for det offentlige å forhandle med frivillige organisasjoner om tjenester på helse- og sosialområdet uten å underlegge det konkurranse.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Folkehelseprogrammet i Østfold der det offentlige ved fylkeskommunen sammen med kommunene har engasjert et bredt utvalg av frivillige organisasjoner, næringslivet med flere for en felles satsing på folkehelsearbeid. Flertallet vil understreke grunnlagstenkningen som preger Folkehelseprogrammet ved å satse på medvirkning fra organisasjoner og enkeltmennesker i nærmiljøet med mål om å trekke med flest mulig og gjøre bruk av felles krefter. Flertallet vil også peke på at det er lyktes å lage en modell der det vektlegges verdien av at folk flest aktivt får være med å utforme tilbudene der de bor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er selvfølgelig enig i at det legges opp til en strategi med tett samarbeid mellom stat og kommune når det gjelder utviklingen av en bedre folkehelse, men disse medlemmer kan ikke se at fylkeskommunen som forvaltningsorgan skulle ha noen oppgave i den sammenheng. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil avvikle fylkeskommunen som eget forvaltningsorgan. Disse medlemmer mener at de regionale helseforetakene burde være naturlige samarbeidspartnere for å utvikle en bedre folkehelsetjeneste.