|
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied
Øveraas, ser positivt på initiativet om å søke europeisk
kulturhovedstadsstatus for Stavanger i 2008. Flertallet vil peke på at et
arrangement som dette vil representere et meget betydelig løft fra
offentlige myndigheter, private bidragsytere og, ikke minst kulturlivet
selv. Flertallet understreker viktigheten av at prosjektet allerede i
søknadsfasen blir lagt an på en måte som inkluderer kulturmiljøer fra hele
landet. Stavanger som fremtidig europeisk kulturhovedstad må bli en
kulturell utskipningshavn for hele Norge. Flertallet ser også positivt på
det regionale samarbeid som ligger til grunn for prosjektet. Stavanger og
Sandnes kommuner, sammen med Rogaland fylkeskommune, viser gjennom dette
initiativet betydelig vilje til satsing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, ser ikke at det skal være en prioritert statlig oppgave å bruke midler for at Stavanger og Sandnes kommuner og Rogaland fylkeskommune skal søke om status som europeisk kulturhovedstad. Disse medlemmer anerkjenner de lange kulturelle tradisjoner som Stavanger-regionen representerer og håper at disse tradisjoner kan videreføres og videreutvikles. Det er allikevel ganske klart at status som kulturhovedstad kan virke mot slike gode hensikter. I likhet med andre store offentlige « satsninger » viser det seg at det arbeid og de midler som legges ned i arbeidet med å bli kulturhovedstad og gjennomføre de aktiviteter som planlegges, ofte ikke gir den ønskede effekten.
Disse medlemmer merker seg at gjennomføringen av Bergen som europeisk kulturhovedstad belyste en rekke uheldige forhold. Det viktigste var at det kulturelle løft som skulle ha kommet, ikke svarte til forventningene eller innsatsen. Man bør stille seg kritisk til at offentlige midler brukes til å arrangere « folkefest », når det er en lang rekke offentlige primæroppgaver som mangler penger. Disse medlemmer vil også stille spørsmål ved de regnskaper som i etterkant hevder at prosjektet for Bergen viste balanse. Det er sannsynlig at mange utgifter ikke er tatt med, slik som opprusting av gater, offentlige plasser og bygg. Mange slike utgifter er gjennomført « under dekke » av å være nødvendig for gjennomføringen av prosjektet, uten å medtas i regnskapet.