| |
Jeg viser til brev av 8. mai 2003 om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Heidi Sørensen og Lena Jensen om etablering av et nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø, med utspring fra det eksisterende Institutt for genøkologi i Tromsø, GenØk. I forslaget bes Regjeringen utrede struktur, tilknytningsformer og finansieringsbehov, og fremme forslag om senteret i statsbudsjettet for 2004.
Miljømyndighetene er vedtaksmyndighet i saker om utsetting av genmodifiserte organismer (GMO) etter genteknologiloven, og helsemyndighetene er myndighet i saker om innesluttet bruk etter samme lovverk. For å vurdere søknader om utsetting av GMO, er det behov for solid og uavhengig kunnskap om helse- og miljøvirkninger. Stiftelsen GenØk i Tromsø representerer et forskningsmiljø som aktivt driver forskning innen helse- og økologiske virkninger av genteknologi.
Både helse- og miljøforvaltningen har brukt dette miljøet, både til utredninger og til faglig vurderinger under søknadsbehandling. Miljøverndepartementet har gitt tilskudd til stiftelsen i 2002 og i 2003. Helsedepartementet har gitt betydelige bidrag de siste tre årene, og Landbruksdepartementet har gitt tilskudd til gjennomføring av et forskningsprosjekt. Også Utenriksdepartementet har på årets budsjett gitt et betydelig tilskudd til stiftelsen.
Slik jeg ser det er det dog ikke Regjeringens oppgave å etablere nasjonale kompetansesentra innen forskning. Norges forskingsråd (NFR) er utvilsomt rette instans for å vurdere forskningsmiljøer. NFR utpekte i juni 2002 Sentre for fremragende forskning der GenØk ikke var blant de 129 søkerne.