Innst.S.nr.259 (2002-2003)
Innstilling fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen)

7. Kompensasjon for omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift

7.1 Sammendrag

       Regjeringen har arbeidet for å beholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, da ordningen er et godt og treffsikkert regionalpolitisk virkemiddel. Fra og med 2004 må imidlertid ordningen legges om slik at utformingen av arbeidsgiveravgiften i Norge blir tilpasset statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Regjeringen har lagt opp til at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skal omlegges gradvis i løpet av perioden 2004-2007. Videre er det lagt opp til å videreføre nullsats på arbeidsgiveravgiften i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark).

       Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift vil isolert sett medføre betydelige merutgifter for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til at kommunesektoren samlet sett skal få full kompensasjon for merutgiftene gjennom en tilsvarende økning av de frie inntektene. Kommunal- og regionaldepartementet tilrår å kompensere fylkeskommuner og kommuner som taper på omleggingen av ordningen gjennom en økning av Nord-Norgetilskuddet og skjønnstilskuddet:

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine respektive merknader om differensiert arbeidsgiveravgift i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2003, B.innst.S.nr.II (2002-2003).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen har arbeidet for å beholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, da ordningen er et godt og treffsikkert regional- og distriktspolitisk virkemiddel. Flertallet viser til at ordningen, etter krav fra EFTAs overvåkningsorgan ESA, legges om fra og med 2004, slik at utformingen av arbeidsgiveravgiften i Norge blir tilpasset EUs retningslinjer for statsstøtte. Komiteen har merket seg at Regjeringen legger opp til en gradvis omlegging i løpet av perioden 2004-2006.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen legger opp til å videreføre nullsats på arbeidsgiveravgiften i tiltakssonen, samt at kommunesektoren får kompensert sine utgifter knyttet til omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Dette medfører at kommunesektoren og tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark ikke vil bli negativt berørt av omleggingen.

       Disse medlemmer viser til at det har vært en lang og omfattende prosess mellom norske myndigheter og ESA når det gjelder systemet med differensiert arbeidsgiveravgift. ESA har hatt en tett dialog med Kommisjonen i prosessen. Disse medlemmer viser til at i 1999 avgjorde EFTA-domstolen at systemet med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte i EØS-avtalens forstand. Etter at Norge hadde foreslått mindre endringer, godkjente ESA ordningen som indirekte transportstøtte fram til og med 2003.

       Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har arbeidet meget hardt for å forsvare den norske ordningen både i forhold til ESA og kommisjonen, fordi den er god, effektiv og ubyråkratisk distriktspolitikk. Disse medlemmer har merket seg at finansministeren har møtt EU-kommisær Mario Monti to ganger for å fremme Norges interesser i denne saken. På ett av disse møtene deltok også statsministeren. Kommunalministeren og finansministeren har i tillegg møtt presidenten i ESA, Einar Bull om saken, i tillegg til løpende møtevirksomhet og samtaler med ESA og kommisjonen på ulike nivå for å avklare hvilke muligheter Norge reelt hadde. Dessverre har EU et annet syn på hva som er effektive regionalpolitiske virkemidler.

       Disse medlemmer har merket seg at disse samtalene ikke har endret ESAs syn på den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og ESA ga Norge 25. mars 2003 som en endelig frist for å foreslå hvilke endringer Norge ville gjennomføre i ordningen. Disse medlemmer viser til at fram mot denne datoen ble det ført en tett dialog med ESA, men både Kommisjonen, og etter hvert ESA, var helt avvisende til å akseptere en videreføring av hovedtrekkene i den norske ordningen selv om enkelte næringer ble tatt ut. Det har heller ikke lyktes å få støtte fra de andre nordiske land, selv om statsråden har tatt opp saken i Nordisk Ministerråd.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen i proposisjonen ikke redegjør for de muligheter som foreligger for å videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften overfor kommunesektoren. Disse medlemmer mener at det er ønskelig å videreføre differensiert arbeidsgiveravgift overfor kommunesektoren i den utstrekning det er mulig. Disse medlemmer ber derfor prinsipalt om at Regjeringen ved framlegget av statsbudsjettet for 2004 redegjør for de muligheter som foreligger, og at disse utnyttes.

       I den utstrekning et flertall i Stortinget ikke legger dette til grunn, vil disse medlemmer subsidiært understreke at de økte avgiftsinntekter som følger av økt arbeidsgiveravgift i store deler av de soner som i dag har redusert avgift, fullt ut skal benyttes til tiltak i de enkelte regioner hvor avgiften etter Regjeringens opplegg blir økt. Disse medlemmer forutsetter således at det skal gis full kompensasjon til kommunene i den enkelte region. Disse medlemmer understreker videre at de tiltak det legges opp til må være varige og ikke bare overgangsordninger.

       Disse medlemmer legger til grunn at de virkemidler som Regjeringen redegjør for i proposisjonen, må innrettes i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil, i påvente av Regjeringens avklaring i budsjettopplegget for 2004, slutte seg til at det settes av midler til kompensasjon gjennom skjønnstilskuddet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen legger opp til en gradvis omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i løpet av perioden 2004-2006. Videre at Regjeringen legger opp til å videreføre nullsats på arbeidsgiveravgiften i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark).

       Disse medlemmer registrerer videre at Regjeringen foreslår å gi kommunene full kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift gjennom en økning av Nord-Norgetilskuddet og skjønnstilskuddet på henholdsvis 234 og 655 mill. kroner. Disse medlemmer anser en kompensasjon via Nord-Norgetilskuddet og skjønnstilskuddet som lite treffsikkert, og vil ikke støtte dette på nåværende tidspunkt.

       Disse medlemmer støtter imidlertid Regjeringens intensjoner om at kommunesektoren samlet sett skal kompenseres fullt ut for de direkte merutgiftene bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift vil få for sektoren, og at kommunesektorens inntektsramme i 2004, og fram til og med 2006, styrkes tilsvarende statens inntektsøkning som følge av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

       Disse medlemmer støtter videre at økningen i kommunesektorens inntekter vil holdes utenfor ved beregningen av inntektsveksten. Men disse medlemmer er ikke umiddelbart enig i at en ren tilleggsbevilgning vil ha samme positive effekt som den differensierte avgiften hadde. Disse medlemmer er derfor åpen for andre muligheter for kompensasjon til kommunene, og ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2004 med alternative kompensasjonsordninger for kommunesektoren.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere alternative kompensasjonsordninger for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift for kommunesektoren. Regjeringen bes legge dette frem i statsbudsjettet for 2004. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke den sentrale plassen den differensierte arbeidsgiveravgiften har i norsk distriktspolitikk. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å anse som statsstøtte i samsvar med EØS-avtalen. Disse medlemmer vil peke på at både EU- og EØS-tilhengerne har hevdet at differensiert arbeidsgiveravgift var norsk skatte- og avgiftspolitikk og dermed unntatt fra EØS avtalen. Dette var altså feil.

       Disse medlemmer vil peke på at dommen fører med seg fundamentale og prinsipielle endringer som tar ordningen ut av nasjonale hender og overfører avgjørelsene til EU. Disse medlemmer har fremmet flere forslag for å få klargjort de langsiktige virkningene dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk. I forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunalkomiteen for 2001, hadde regjeringa Stoltenberg ennå ikke begynt på dette omfattende, vanskelige og viktige arbeidet. Derfor fremmet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet igjen forslag i Stortinget om å be Regjeringa senest i Distrikts- og regionalpolitisk melding våren 2001 klargjøre de langsiktige virkningene EFTA-dommen ville få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk, og om å forberede arbeidet med ein notifikasjon slik at geografisk differensiering og støttenivå i distriktspolitikken kunne opprettholdes også etter 2003.

       Under behandlingen av saken sendte finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen brev til komiteen der det blant annet står:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget gikk ut fra at intensjonene ble ivaretatt gjennom det arbeid Regjeringa hadde satt i verk. Dette har vist seg å ikke stemme, og vi har kun snaut et halvår på oss til å tilpasse oss EUs regelverk for støttenivå, innretning og geografisk virkeområde.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil hevde at Regjeringas arbeid på dette viktige området er kritikkverdig. Særlig vil disse medlemmer peke på at Regjeringa sitt forslag til transportstøtte ikke omfatter en eneste av kommunene i Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Hordaland, Oppland eller Hedmark, på tross av at regelverket gir anledning til det, samtidig som Regjeringa har søkt om unntak for andre kommuner som ikke fyller kriteriene. Dette er så oppsiktsvekkende at ESA har påtalt det i sitt svar. Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringa heller ikke har sannsynliggjort hvorfor en ikke vil vurdere om et vedtak etter ODA-protokoll 3. art. nr. 2 tredje ledd kan rekke lenger enn til å opprettholde nullsats for arbeidsgiveravgift i sone V eller i større deler av landet, slik Regjeringa nå varsler.

       Disse medlemmer vil finne det totalt uakseptabelt om Norge ikke bruker de mulighetene som finnes i regelverket maksimalt. Det vises her til unntak for næringsliv som ikke konkurrerer over grensene, ODA-mekanismen, maksimal notifikasjon av transportstøtte og opprettelse av strukturfond innenfor EUs regelverk. Det vil være katastrofalt for næringslivet i distriktene om Regjeringa fortsetter å ignorere disse mulighetene. Disse medlemmer viser til nytt brev fra Regjeringa til ESA 5. juni 2003 der transportordningen ikke er foreslått utvidet, det ikke er søkt fritak for næringer som kunne fått det, det mangler fremdeles dokumentasjon for landbruk og fiske og det framsettes ingen nye argumenter for videreføring av ordningene for Nord-Troms og Finnmark.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener primært at Regjeringa må søke unntak for hele kommunesektorene. Dersom det må opprettes en kompensasjonsordning til kommunene, skal dette være en øremerket post og ikke fordeles over skjønnet. Det skal gis full kompensasjon til den enkelte kommune og fylkeskommune for økte utgifter uavhengig av andre forhold som må vurderes hvis det legges til skjønnet.

       Komiteen har merket seg at de øvrige kommunene og fylkeskommunene vil få henholdsvis 1.805 og 342 mill. kroner i økte utgifter når omleggingen er fullt gjennomført fra og med 1. januar 2007. Komiteen vil understreke at kommunenes behov for kompensasjon vil basere seg på økning i de direkte lønnskostnadene, i tillegg til at kommunenes tilskuddsbehov til privat sektor vil øke. (For eksempel kan dette gjelde private barnehager.)

       For å unngå kutt i kommunale tjenester, ser komiteen det som svært viktig at regionalpolitiske hensyn ivaretas ved kompensering av merutgifter knyttet til omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift. Komiteen konstaterer at departementet legger opp til at kommuner og fylkeskommuner skal kompenseres for de direkte merutgiftene, der inntektsramme i perioden 2004-2006 økes tilsvarende statens inntektsøkning, som følge av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner det riktig at merutgiftene kompenseres gjennom skjønnstilskuddet for hele landet, og ikke gjennom Nord-Norgetilskuddet for Nordland og deler av Troms, slik Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer legger vekt på at det skal være ens modell for alle kommuner som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer legger til grunn at kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift kommer i tillegg til det ordinære skjønnstilskuddet, og at denne økningen i kommunesektorens inntekter holdes utenfor ved beregningen av inntektsveksten. For 2004 utgjør økningen i skjønnstilskuddet 286 mill. kroner som følge av dette. Disse medlemmer forutsetter videre at de kommuner og fylkeskommuner som taper på avviklingen av ordningen, får full kompensasjon for merutgiftene gjennom en økning av skjønnstilskuddet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det må opprettes en kompensasjonsordning til kommunene som en øremerket post og ikke fordeling over skjønnet. Det skal gi full kompensasjon til den enkelte kommune for økte utgifter uavhengig av andre forhold som må vurderes hvis det legges til skjønnet.

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til merknader og forslag i B.innst.S.nr.II (2002-2003). Denne medlemen registrerer at Regjeringa legg opp til full kompensasjon for kommunar og fylkeskommunar. Denne medlemen viser til at det i mange kommunar er uro over at ein slik kompensasjon kan lida same lagnaden som kompensasjonen til dei 14 kommunane som fekk auka arbeidsgjevaravgift frå og med 2000.

       Denne medlemen registrerer òg at Regjeringa legg opp til eit kompensasjonsregime som gjev kommunane ulik kompensasjon i forhold til kva auka utgifter dei vil få. Denne medlemen vil understreka betydninga av at det blir gjeve full kompensasjon i høve til dei faktiske meirutgiftene kommunane har.

       Denne medlemen meiner Regjeringa må syta for kompensasjon til dei 14 kommunane som fekk auka arbeidsgjevaravgift frå 1. januar 2000. Kompensasjonen skal ta utgangspunkt i sats for arbeidsgjevaravgift før endringa vart iverksett.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremjar følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa fremja ei kompensasjonsordning som sikrar kvar kommune og fylkeskommune full kompensasjon i forhold til utgiftene med auka arbeidsgjevaravgift. »

       Desse medlemene viser til at denne løyvinga skal kome i tillegg til den foreslåtte ramma.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at Regjeringen i endringsforslaget har lagt stor vekt på fortsatt å støtte arbeidskraft og sysselsetting, og dessuten supplere med andre tiltak, med utgangspunkt i at distriktene skal komme godt ut av omleggingen ved at de økte avgiftsbetalingene skal tilbakeføres til distriktene.

       Disse medlemmer er spesielt fornøyd med at Regjeringen vil videreføre nullsats i tiltakssonen på tross av at ESA anser det som statsstøtte. Det betyr at Finnmark og Nord-Troms ikke berøres av omleggingen av arbeidsgiveravgiften. En spesialbestemmelse i EØS-regelverket gjør det mulig for EFTA-landene å gjøre unntak fra statsstøttereglene dersom « usedvanlige omstendigheter » gjør seg gjeldende. Det betinger støtte fra Islands og Liechtenstein, noe som man har gode forhåpninger om å få.