|
Sammendrag
Historiske erfaringer viser at det er behov for å beskytte jødiske institusjoner mot overgrep. Det er derfor nødvendig å etablere fysiske sikkerhetstiltak i tilknytning til Det Mosaiske Trossamfunns eiendommer beregnet til 6,5 mill. kroner. Regjeringen mener at disse utgiftene bør dekkes av staten gjennom et engangstilskudd.
På denne bakgrunn foreslås det en
bevilgning i 2003 på 6,5 mill. kroner under kap. 310, ny post 71 Tilskudd
til Det Mosaiske Trossamfund.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 6,5 mill. kroner under kap. 310 ny post 71.
Kultur- og kirkedepartementet overtok 1. januar 2002 ansvaret for arealtilskudd til private kirkebygg fra tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Tilskuddsordningen var opprinnelig basert på prinsippet om at alle kvalifiserte søkere skulle motta et tilskudd basert på en fast sats pr. kvadratmeter.
I 2002 ble det bevilget 14,1 mill. kroner, hvorav 3,7 mill. kroner gikk til innfrielse av tidligere gitte tilsagn fra daværende kap. 210 post 75, 5,4 mill. kroner til imøtekommelse av klager på tidligere vedtak og 5 mill. kroner til nye byggeprosjekter i 2002. Beløpet på 5 mill. kroner ble fordelt forholdsmessig mellom de kvalifiserte søkerne. For 2003 har Stortinget vedtatt en bevilgning på 5 mill. kroner til private kirkebygg. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det imidlertid varslet at Regjeringen ville komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det var behov for det.
Tilskudd til private kirkebygg ble i flere år, og senest i 2001 da forvaltningsansvaret for ordningen var tillagt det tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, gitt etter en sats på kr 825 pr. kvm. Størrelsen på bevilgningen i 2002 innebar at tilskuddet i 2002 ble kr 441 pr. kvm.
Gitt samme søkermasse i 2003 som i 2002 og et tilskudd på 825 kr/kvm, er det behov for 8,6 mill. kroner i inneværende år til tilskudd til nye private kirkebygg. Kultur- og kirkedepartementet ønsker å etterbetale tilskudd til de kirkebyggene som fikk tilskudd i 2002 slik at disse får 825 kr/kvm. Dette vil i inneværende år fordre om lag 3,6 mill. kroner. Dette gir et samlet bevilgningsbehov på 12,2 mill. kroner i 2003 og innebærer at det er behov for 7,2 mill. kroner utover den vedtatte bevilgningen i 2003. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 310 post 75 Tilskudd til private kirkebygg, økes med 7,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til
proposisjonen der Regjeringen foreslår å etterbetale tilskudd til de private
kirkebygg som mottok statlig tilskudd i 2002, slik at disse gis samme
tilskudd som foregående år. Disse medlemmer reagerer på at Regjeringen her
velger å ta omkamp på en vedtatt bevilgning for budsjettåret 2002, samtidig
som en er klar over hvilke utfordringer kommunene står ovenfor når det
gjelder offentlige kirkebygg. Disse medlemmer mener dette er en uriktig
prioritering i dagens situasjon, og går derfor imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i tillegg til å gå imot Regjeringens forslag til økning i bevilgningen til private kirkebygg, redusere bevilgningen med ytterligere 2,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg: | ||
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, nedsettes med | 2.500.000 | |
| fra kr 5.000.000 til kr 2.500.000 » |
Disse medlemmer vil subsidiært slutte
seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningen på kap. 310 post 75 med 7,2 mill. kroner. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere den økte bevilgningen med 5 mill. kroner til 2,2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg: | ||
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med | 2.200.000 | |
| fra kr 5.000.000 til kr 7.200.000 » |
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg: | ||
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med | 7.200.000 | |
| fra kr 5.000.000 til kr 12.200.000 » |
Sammendrag
Lokale og regionale kulturbygg er i
2003 tilført 45 mill. kroner av spillemidlene til kulturformål utenom
statsbudsjettet. Dette er en økning på 2,7 mill. kroner i forhold til
bevilgningen i statsbudsjettet for 2002 til dette formålet. På bakgrunn av
behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å avvikle
bevilgningen i 2003 på 8 mill. kroner under kap. 320 post 60 Lokale og
regionale kulturbygg.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til skriftlig avtale i sak Dok.nr.8:16 (2001-2002) om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endring i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv.
I avtalen fremgår det at omleggingen
av fordeling av tippenøkkel ikke skal føre til endring i nivå for regionale
kulturbygg. Regjeringen har i sitt forslag til revidert budsjett ikke tatt
høyde for denne merknad fra flertallet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst.O.nr.44 (2001-2002) om ny fordeling av spillemidlene, der flertallet sa følgende:
| « Om lag 30 % av midlene skal gå til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser, slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a. (...) Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning for disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene. » |
Disse medlemmer mener Regjeringen omgikk Stortingets vedtak da de i statsbudsjettet for 2003 kuttet tilskuddsordningen til lokale og regionale kulturbygg med over 40 mill. kroner, og går imot ytterligere reduksjoner i ordningen. Lokale og regionale kulturhus har en sentral betydning for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn, og disse medlemmer viser til at presset på ordningen er stort, og at mange søknader gjentaes over flere år uten å nå opp.
Disse medlemmer peker på at
Finansdepartementet i brev til finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis
fraksjon, opplyser at fylkeskommunenes godkjente søknadssum til lokale og
regionale kulturbygg i 2003 utgjør 162 mill. kroner. Dette innebærer at
kommuner må vente i flere år på tilskudd til godkjente kulturbygg, og
kommunene selv må bære ekstrakostnadene med en eventuell mellomfinansiering
for et prosjekt. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å avvikle
bevilgningen i 2003 og tilbakefører 8 mill. kroner under kap. 320 post 60
lokale og regionale kulturbygg.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003 der regjeringspartiene fikk flertall for en kraftig reduksjon i bevilgningene til lokale- og regionale kulturbygg til tross for at dette er i strid med føringer gitt av Stortinget i Innst.O.nr.44 (2001-2002). Disse medlemmer reagerer derfor sterkt når Regjeringen nå foreslår å avvikle den resterende ordinære bevilgningen til dette formålet, med henvisning til at bevilgningsnivået opprettholdes på grunn av omleggingen av tippenøkkelen. Disse medlemmer viser til at intensjonen bak omleggingen av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping var stortingsflertallets ønske om å styrke kulturarbeidet lokalt, blant annet gjennom å legge til rette for etablering av flere kulturhus. Økte spillemidler skal derfor komme som et tillegg til, og ikke en erstatning for, det opprinnelige bevilgningsnivået på tilskuddsordningen. Forslaget i proposisjonen er således et ytterligere skritt i feil retning og direkte i strid med Stortingets vedtak.
Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 320 post 60 med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen, dvs. 42 mill. kroner mer enn vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag
« I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 320 | Allmenne kulturformål: | ||
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med | 42.000.000 | |
| fra kr 8.000.000 til kr 50.000.000 » |
Sammendrag
På bakgrunn av behovet for
omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i
2003 under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg med 2,5 mill. kroner, som
følge av forsinket framdrift under enkelte investeringsprosjekter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 post 73.
For å utvikle Hålogaland Teater er det prosjektert et nytt teaterbygg på 5.097 kvm. Styringsrammen for prosjektet er 249,2 mill. kroner (prisnivå februar 2003). Staten skal dekke 70 % av prosjektkostnaden. Resten dekkes med tilskudd fra Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Statsbygg er byggherre.
Den statlige finansieringsandelen
utgjør 174,4 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet har tidligere gitt
2 mill. kroner i tilskudd til prosjekteringen, slik at det gjenstår å
bevilge 172,4 mill. kroner. Det er avtalt at Troms fylkeskommunes og Tromsø
kommunes finansieringsandel skal utbetales før ytterligere tilskudd
utbetales fra staten. Likviditetsbehovet i 2003 og halvparten av behovet i
2004 til prosjektet finansieres derfor av kommunen og fylkeskommunen. Det
gjenstående statlige tilskuddet vil ha følgende periodisering:
| 2004: | 31,4 mill. kroner |
| 2005: | 121,0 mill. kroner |
| 2006: | 20,0 mill. kroner |
I inneværende år har Stortinget gitt Kultur- og kirkedepartementet fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til nasjonale kulturbygg på til sammen 112,9 mill. kroner. Fullmakten inkluderer ikke Hålogaland Teater. Statsbygg kan ikke inngå entreprisekontrakter før det foreligger et vedtak om at Kultur- og kirkedepartementet kan gi tilsagn om et resttilskudd på 172,4 mill. kroner. Statsbygg har anslått at prosjektet vil bli 25-30 mill. kroner dyrere dersom byggestart blir utsatt fra 2003 til 2004. For å sikre byggestart for nytt bygg til Hålogaland Teater i 2003 og unngå at prosjektet blir dyrere på grunn av utsettelse, må Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kunne gi tilsagn om tilskudd til dette prosjektet med i alt 172,4 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 285,3 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf
forslag VIII nr. 1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet prioriterer ikke å sørge for bygging av Hålogaland Teater, og vil derfor gå imot forslag VIII.
Sammendrag
Riksteatret og Rikskonsertene skal samlokaliseres i nye lokaler i 2003. Virksomhetene må i 2003 dekke engangsutgiftene i forbindelse med flyttingen til de nye lokalene.
Riksteatrets utgifter til flytting og
etablering i nye lokaler kan ikke dekkes innenfor den vedtatte
driftsbevilgningen for 2003 under kap. 324 post 1. Det foreslås på denne
bakgrunn at bevilgningen i 2003 under kap. 324 post 1 Driftsutgifter økes
med 2,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 324 post 1.
Det er aktuelt for ABM-utvikling å påta seg ulike former for oppdragsvirksomhet. Som følge av dette har ABM-utvikling inngått en treårs kontrakt med Nordisk ministerråd om å ivareta sekretariatsfunksjonen for den nordiske litteratur- og bibliotekkomiteen NORDBOK. Kontraktsperioden løper fra 1. januar 2003.
Nordisk ministerråd stiller midler til disposisjon for NORDBOK. Midlene blir disponert til ulike prosjekter, bl.a til oversettelse av litteratur, kurs og seminarer. Utgiftene ved en del prosjekter vil ofte påløpe i en senere budsjettermin enn den terminen der midlene ble utbetalt fra Nordisk ministerråd. Dette innebærer at NORDBOK vil ha udisponerte inntekter ved utgangen av en budsjettermin. Inntektene skal dekke utgifter i senere budsjetterminer. Ut fra dette er det behov for å organisere denne virksomheten som oppdragsvirksomhet. NORDBOKs ordinære inntekter kan i 2003 anslås til om lag 5 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det i 2003 en bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 325 ny post 21 Spesielle driftsutgifter og en bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 3325 ny post 2 Inntekter ved oppdrag.
Samtlige utgifter ved oppdragsvirksomheten forutsettes dekket ved inntekter. For at ordningen skal kunne fungere i tråd med denne forutsetningen foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 325 ny post 21 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3325 ny post 2 Inntekter ved oppdrag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 325 ny post 21 og kap. 3325 ny post 2 og til fullmakt under disse postene, jf forslag II nr.1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Det vises til omtalen under kap. 325
ovenfor.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 5.4.
Sammendrag
På bakgrunn av behovet for
omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i
2003 under kap. 334 post 71 Filmtiltak m.m. med 1,8 mill. kroner. Dette vil
medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 2003.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334 post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet registrerer at Regjeringen igjen reduserer bevilgningene til filmformål. I revidert budsjett for 2002 ble bevilgningene til slike formål kutta med 5 mill. kroner, i budsjettet for 2003 ble det kutta 12 mill. kroner, og nå foreslås en reduksjon på tre av postene for filmformål med totalt 3,8 mill. kroner. Det kuttes med 1,8 mill. kroner på post 71 filmtiltak, 1 mill. kroner på post 78 Ymse faste tiltak, og 1 mill. kroner på post 79 Til disposisjon.
Disse medlemmer påpeker at dette
avslører nivået på Regjeringens ambisjoner på film og mediefeltet. Disse
medlemmer går imot å redusere kap. 334 Film og medieformål post 71
Filmtiltak.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner. Dette medlem viser også til svar på spørsmål til departementet der Kultur- og kirkedepartementet svarer at en slik reduksjon ikke vil påvirke aktivitetsnivået i annet halvår. Dette står i strid med proposisjonen, der det opplyses at forslaget vil bety aktivitetsnedgang. Dette medlem synes det er beklagelig at Regjeringen velger å saldere budsjettet ved å kutte små, men meget viktige, beløp innen filmstøtten i en tid der norsk film er i framgang og trenger staten som en aktiv støttespiller for å kunne fortsette den positive utviklingen som er i bransjen.
Dette medlem går derfor mot Regjeringens forslag i proposisjonen.
Sammendrag
På bakgrunn av behovet for
omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i
2003 under kap. 334 post 78 Ymse faste tiltak med 1,0 mill. kroner. Dette
vil føre til at enkelte film- og medietiltak vil få et noe redusert tilskudd
i forhold til de opprinnelige planene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334 post 78.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad
under avsnitt 5.6.1, og går imot det foreslåtte kuttet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets merknad under post 71, og vil på bakgrunn av samme vurdering og begrunnelse gå mot Regjeringens forslag i proposisjonen.
Sammendrag
På bakgrunn av behovet for
omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i
2003 under kap. 334 post 79 Til disposisjon med 1,0 mill. kroner. Dette vil
medføre at engangstiltak på film- og medieområdet reduseres i omfang.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334 post 79.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad under avsnitt 5.6.1, og går imot det foreslåtte kuttet.
Sammendrag
På bakgrunn av behovet for
omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i
2003 under kap. 335 post 71 Produksjonstilskudd med 6,4 mill. kroner. Dette
vil medføre at samtlige tilskuddsberettigede aviser vil få noe lavere
tilskudd i 2003 enn tidligere forutsatt.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 335 post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Regjeringen i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet reduserte bevilgningene til produksjonstilskudd til avisene med 0,5 mill. kroner i budsjettet for 2003. Nå foreslås det en ytterligere reduksjon i produksjonstilskuddet på hele 6,4 mill. kroner. Regjeringen begrunner ikke dette med redusert støttebehov for avisene, men med behov for omprioriteringer på budsjettet. Disse medlemmer understreker at en slik reduksjon i kombinasjon med generell kostnadsøkning og sviktende inntekter kan ha dramatiske konsekvenser for avisene.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i
B.innst.S.nr.2
(2002-2003), og går mot kuttet på kap. 335 post 71.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen eksplisitt begrunner forslaget om å redusere pressestøtten med 6,4 mill. kroner med behovet for å saldere budsjettet. Dette medlem reagerer på at Regjeringen også her velger å kutte relativt små, men viktige, beløp i et lite kulturbudsjett. Med kjennskap til den vanskelige økonomiske situasjonen i mange aviser, både lokale og riksdekkende, vil en reduksjon i produksjonsbudsjettet være merkbart.
Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.
De seneste månedene er det kommet meldinger om at flere kirkelige fellesråd har gjort vedtak om stenging av kirker, om nedbemanning og andre innstrammingstiltak. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon gjennomførte i januar 2003 en økonomiundersøkelse blant alle fellesråd. Kultur- og kirkedepartementet viser til at økonomiundersøkelsen bekrefter en stram budsjettsituasjon for flertallet av de kirkelige fellesrådene. Kultur- og kirkedepartementet viser videre til at kirkeregnskapene de seneste årene viser at kirkeøkonomien totalt sett er svekket over tid. Det samlede resultatet for fellesrådene var i 2001 på 7,8 mill. kroner, noe som er svakt sammenlignet med tidligere år. 50 % av fellesrådene hadde et negativt resultat i 2001.
Det foreslås å øke tilskuddet til fellesrådene i 2003 under kap. 340 post 72 Tilskudd til kirkelige fellesråd i kommunene med 25 mill. kroner. Økningen i tilskuddet fra staten innebærer ingen endring i det særskilte og lovfestede ansvaret kommunene har for å ivareta driften av kirkene og kirkegårdene.
Fordelingen av den foreslåtte bevilgingen forutsettes skje i forståelse med kirkelige organer, bl.a. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. En del av det økte statstilskuddet til fellesrådene bør avsettes til forsøk og andre typer tiltak som kan gi en mer rasjonell og kostnadsbesparende kirkelig drift.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 340 post 72 med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til den prekære situasjonen i mange kommuner der de kirkelige fellesrådene opplever å måtte redusere kraftig på helt sentrale områder innen menighetsarbeid og kirkelige handlinger. Disse medlemmer mener kirken på denne måten er havnet i en uverdig situasjon, der befolkningen blant annet blir pålagt å betale for kirkelige handlinger, møter stengte kirker og føler seg dermed avvist i den kirken de sokner til og henvist til andre kirker på grunn av rasjonalisering. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har tatt opp disse forholdene i de foregående budsjettbehandlinger, blant annet gjennom å foreslå en generell styrking av kommuneøkonomien, samt øke det direkte tilskuddet til kirkelig administrasjon i kommunene. For å avhjelpe den vanskelige situasjonen som er oppstått i mange menigheter, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen på kap. 340 post 72 med 15 mill. kroner utover Regjeringens bevilgningsforslag.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 340 | Kirkelig administrasjon: | ||
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med | 40.000.000 | |
| fra kr 100.000.000 til kr 140.000.000 » |
Sammendrag
Honorar til prestene for utført
mekling ved mulige samlivsbrudd utbetales av bispedømmerådene under kap. 341
post 1 mot refusjon fra Barne- og familiedepartementet. Refusjonen, som
føres til inntekt under kap. 3341 post 5 Mekling, skal dekke
bispedømmerådenes merutgifter til meklingshonorarer under kap. 341 post 1.
Det foreslås derfor at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å
overskride bevilgningen under kap. 341 post 1 mot tilsvarende merinntekt
under kap. 3341 post 5 Mekling.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt under kap. 341 post 1 og kap. 3341 post 5, jf forslag II nr. 1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Det vises til omtalen under kap. 341
ovenfor.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.9.
Sammendrag
Tilsynet med riksregaliene har inntil
nylig vært underlagt regaliekommisjonen i Trondheim. Ved kongelig
resolusjon 14. februar 2003 er kommisjonen avviklet og ansvaret for
regaliene lagt til Kultur- og kirkedepartementet. Nidaros Domkirkes
Restaureringsarbeider har det daglige tilsynet med regaliene, med blant
annet ansvar for regalienes sikkerhet og visning. Riksregaliene har til nå
vært oppbevart i et kjellerrom i Nidaros domkirke, hvorfra de har vært vist
for publikum i sommersesongen gjennom en heisanordning fra
oppbevaringsrommet i kjelleren til kirkegulvet. Den tekniske
visningsløsningen er utilfredsstillende og har et provisorisk preg. For å
kunne gjennomføre forbedringer av de oppbevarings- og visningsløsningene som
regaliene til nå ha vært underlagt er det behov for 2,0 mill. kroner i 2003.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2003 under kap. 342 post 1
Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 342 post 1.
Sammendrag
Regnskapet for Opplysningsvesenets
fond for 2002 er nylig avsluttet. Realiserte tap ved salg av verdipapirer
var 21 mill. kroner i 2002. Verdien av verdipapirene ble nedskrevet med 222
mill. kroner pr. 31. desember 2002. Det samlede tapet på verdipapirene i
fondets resultatregnskap for 2002 beløp seg dermed til 243 mill. kroner.
Overføringene til kirkelige formål i 2002 utgjorde 76 mill. kroner, hvorav
47 mill. kroner var finansielle overføringer (tilskudd til felleskirkelige
tiltak og kommunale presteboliger). Inntekter ved salg av eiendom, som skal
avsettes til kapitalfondet i henhold til fondsloven § 5, utgjorde nær 53
mill. kroner i 2002. Fondets underskudd i 2002, etter avsetninger av
salgssummer til kapitalfondet og overføringer til kirkelige formål, var
etter dette på 251,5 mill. kroner. Beløpet er dekket av den frie
egenkapitalen med 10,1 mill. kroner, som dermed ble disponert fullt ut, og
av kapitalfondet med 241,4 mill. kroner. Inndekningen fra kapitalfondet må
ses i sammenheng med at tapet på verdipapirene i 2002 utgjorde 243 mill.
kroner. Av forarbeidene til fondsloven, jf
Ot.prp. nr. 68 (1994-1995) , framgår det at tap på verdipapirer kan
dekkes av kapitalfondet. Den bokførte verdien av kapitalfondet pr. 31.
desember 2002 var 1.283 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
I B.innst.S.nr.12 (2002-2003) ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om en vurdering av behovet for å styrke bemanningen ved Kirkelig utdanningssenter i nord i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Det er lagt opp til å endre
styringsstrukturen for Kirkelig utdanningssenter i nord etter at det nå er
bestemt at senteret skal gjøres permanent. Fortsatt vil senteret være en
del av Det praktisk-teologiske seminar, men det er lagt opp til en annen
representasjon i de styrende organer enn tidligere. Endringen øker ikke i
seg selv bemanningsbehovet ved senteret. Fordelingen av de samlede
personell- og stillingsressursene mellom utdanningstilbudet i henholdsvis
Tromsø og Oslo avgjøres av styret for seminaret. Seminaret disponerer 13
årsverk i 2003. Kultur- og kirkedepartementet legger ikke opp til en økning
av den samlede bemanningen i 2003, men vil på vanlig måte vurdere dette i
forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til orientering.