| |
Forslagsstillerne er sterkt bekymret for den voksende ledigheten. Ved utgangen av oktober 2002 var det registrert 76.800 helt ledige, mens det ved utgangen av februar 2003 var 92 500 helt arbeidsledige, ifølge Aetat. Dette tilsvarer 3,9 % av arbeidsstyrken. Sammenlignet med februar 2002 har den registrerte ledigheten økt med 20.600 personer eller 29 %. Arbeidsledigheten i industrien øker, og Aetat anslår at ledigheten i industrien vil fortsette å stige de neste månedene. I følge Aetat har nedgangen i stillingstilgangen vært størst innen bygg og anlegg, merkantile yrker og industriarbeid. Aetats statistikk viser også at ledighetsveksten har vært tiltakende innen byggearbeid de siste månedene, særlig blant tømrere og snekkere og ufaglært arbeidskraft. Aetat forventer relativt lav aktivitet i byggesektoren de nærmeste månedene, og at ledigheten i denne sektoren dermed vil fortsette å øke.
I den muntlige spørretimen i
Stortinget 16. oktober 2002 sa finansminister Per-Kristian Foss følgende:
| « Regjeringen
er selvfølgelig bekymret for enhver tendens til økning i arbeidsledigheten. Men
det er grunn til å ikke overdrive de prognoser som legges frem. Vi venter en
viss økning i ledigheten i 2003, og prognosene tilsier en nedgang igjen i 2004
og 2005. Så det er ikke et varig høyere nivå av vesentlig art som prognosene
tilsier. Alle tiltak som ligger i budsjettet, er rettet inn mot nettopp å bekjempe
ledigheten. » |
I Nasjonalbudsjettet for 2003 anslo Regjeringen ledigheten i 2003 til om lag 100.000 personer. Alt tyder nå på at dette er alt for optimistisk.
Norsk økonomi er inne i en dyster utvikling. Veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) er svært lav, og lavere enn lagt til grunn i både langtidsprogrammet og budsjettet for 2003. Arbeidsledigheten stiger sterkt, bl.a på grunn av en rask og uheldig nedbygging og utflagging av norske industriarbeidsplasser. Lønnsomheten i næringslivet svikter og statens skatteinntekter svikter.
Situasjonen roper på alt annet enn et strammere budsjett. Signaler fra finansministeren, senest i Aftenposten 7. mars 2003, om at det ikke vil « være rom » for de skattelettelser Regjeringen selv har nedfelt løfter om i Sem-erklæringen, er i denne sammenheng ganske uforståelige. Det er nettopp i en situasjon med lav vekst, ledig kapasitet som bl.a illustreres av den økende ledigheten, at skatte- og avgiftslettelser vil være et effektivt og nødvendig bidrag til å gi de nødvendige tilbudssidestimulanser som kan gi ny vekst i BNP og dermed redusert ledighet, økt lønnsomhet og dermed også økte skatteinntekter på sikt.
Hovedfokus i den økonomiske politikken bør være økt vekst i BNP, som betyr økt vekst i innenlandsk produksjon og inntekt på kort og lang sikt. Økt vekst i nasjonens inntekt er viktig for å opprettholde veksten i privat inntekt. Det er også viktig for å kunne opprettholde veksten i det offentlige tjenestetilbudet.
Forslagsstillerne mener det er galt å påstå at en såkalt stram finanspolitikk er nødvendig for å få lavere renter og kronekurs.
Den såkalte handlingsregelen er også svært skadelig for norsk økonomi, både på kort og lang sikt. Den medfører en overfokusering på statsbudsjettets løpende overskudd og bidrar til å opprettholde et altfor høyt skatte- og avgiftstrykk, som legger en kraftig demper på den økonomiske veksten.
Den statlige sparingen i Statens petroleumsfond er enorm. Forslagsstillerne vil redusere sparingen i Petroleumsfondet for å kunne senke skatte- og avgiftsnivået. Dette vil ikke redusere statens muligheter til å finansiere fremtidige pensjoner, da statens inntekter på sikt i mye større grad avhenger av veksten i innenlandsk produksjon og inntekt enn nivået på statlig sparing i Petroleumsfondet. En reduksjon i skatter og avgifter vil føre til økt vekst i produksjon og inntekt, og dermed utvide skatte- og avgiftsgrunnlaget.
Regjeringen tar ikke inn over seg at norsk økonomi vokser svært lite, og at vekstutsiktene i et lengre perspektiv også er lave. Etter forslagsstillernes mening er det nødvendig med større ambisjoner om vekst i BNP, og dette fordrer en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Det er nå viktig å unngå at en midlertidig resesjon avløses av en langvarig stagnasjon. En langvarig stagnasjon kan i denne forbindelse defineres som en periode med en BNP-vekst under 1,5 %
Generelle og vedvarende lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter er helt nødvendige for å få til betydelige tilbudssideeffekter i norsk økonomi. Det vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og vil også medføre mer moderate lønnsoppgjør, sysselsettingen vil øke og produksjonen vil øke. Samtidig vil privat sparing øke, og det vil bli lettere for næringslivet å få tilgang på ulike former for privat kapital.
Forslagene som fremlegges er tiltak som supplerer de nødvendige skatte- og avgiftslettelser som må komme fra Regjeringens side, minst i den takt og det omfang som er varslet i Sem-erklæringen. Forslagene er til dels kortsiktige virkemidler og til dels langsiktige virkemidler. Forslagene er i det alt vesentlige samfunnsøkonomisk lønnsomme og politisk nødvendige også uavhengig av konjunktursituasjonen.
Forslagene gjelder følgende områder:
| - | Bedre kapitaltilgangen til risikoprosjekter samt stimulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling av kapitalmiljøer |
| - | Byggenæringen |
| - | Skolesektoren |
| - | Samferdselssektoren |
| - | Styrke den internasjonale satsingen av Norge som turistland |
| - | Økt satsing på forskning og utvikling |
| - | Styrke den internasjonale eksportinnsatsen |
| - | Innføre en ordning med statlige utviklingskontrakter |
| - | Aetat |
| - | Asylpolitikken |
| - | Heve pleiefaktoren i sykehjemmene, øke bemanningen og sørge for at omsorgsarbeidere får anledning til å arbeide i hele eller tilnærmet hele stillinger der dette er mulig |
| - | Forsvaret |
| - | Matvarehjelp til U-land |
| - | Bedre rammevilkårene for norske bedrifter - tilpasse miljøkravene |
| - | Økt oljevernberedskap |
| - | La distriktene leve - ta hele landet i bruk |
| - | Bredbåndsfond for kommunene |
| - | SkatteFUNN |
| - | Grensehandelsavgifter |
| - | Inntektspolitisk samarbeid |
| - | Justissektoren |
Politiet har også et stort behov for «sivilt ansatte» i merkantile stillinger. Her finnes det allerede mange godt utdannede personer som i dag er arbeidsledige. Dette betyr at man ikke trenger omskolering før man kan utnytte deres kompetanse og arbeidskraft. Flere sivile stillinger i politiet vil samtidig bidra til å realisere politireformenes mål om mer politi i gatene, da de som er utdannet som politi, blir frigjort fra merkantile og administrative kontoroppgaver.
Det er også store muligheter til å utnytte ledig kapasitet ved å utvide og sette fart i ordningen med å la private vekterfirmaer stå for fangetransport. Man vil også med dette tiltaket kunne få umiddelbare positive effekter ved at man får frigjort utdannede politiressurser og fengselsbetjenter. Dette vil også kreve ekstra ressurser.
Forslagsstillerne viser til at
petroleumsindustrien og kraftbransjen nå trenger myndighetsstimulert positiv
motivasjon i form av fremtidsrettede stabile rammebetingelser, og viser til
følgende forslag som ligger til behandling i Stortinget:
Bruk av gass i Norge:
« Stortinget ber Regjeringen gjøre
utbygging av hovedrørledninger for gass til et myndighetsansvar, og gjennom
et statlig selskap foreta vurderinger, utredninger og finansiering av
bygging av slik infrastruktur for gass. »
« Stortinget ber Regjeringen snarlig fremme en sak for Stortinget med følgende:
| 1. | Tiltak som sikrer at bygging av gasskraftverk for gitte konsesjoner iverksettes. |
| 2. | Legge forholdene til rette for å gi konsesjoner for bygging av gasskraftverk på andre steder i Norge. |
| 3. | Sikre
at alle eksisterende konsesjoner og nye søknader om bygging av gasskraftverk
ikke pålegges særnorske krav om CO2 -avgift eller kostnader for bygging
av CO2 -håndteringsanlegg før slike krav også stilles i Europa for
øvrig. » |
Vannkraft:
« Stortinget ber Regjeringen fremlegge en sak for Stortinget med følgende målsettinger:
| 1. | Sikre teknologinøytrale støtteordninger for økt kraftproduksjon, for eksempel gjennom skatteincentiver. |
| 2. | Betydelig forenkle konsesjonsreglene for bygging av små-, mini- og mikrokraftverk. |
| 3. | Sikre
at gjennomgangen av Samlet Plan reduserer konsesjonsbehandlingstiden betraktelig
for store og små utbygginger, og at man vurderer tidligere avslåtte utbyggingssaker
på nytt. » |
Myndighetsansvar i kraftsektoren:
« Stortinget ber Regjeringen:
| 1. | Ta initiativ til at energimyndighetene i de nordiske landene i fellesskap samarbeider om tiltak for å sikre den nordiske kraftbalansen og sikre at det frie kraftmarkedet fungerer bedre. |
| 2. | Sikre at Statnett som systemansvarlig nettselskap har virkemidler som gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen i spesielt kritiske perioder. |
| 3. | Gjøre
nødvendige tiltak for å sikre Statnett mulighet til bygging av bedre kraftutvekslingsmekanismer
mot utlandet. » |
Petroleumsbeskatning:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
en proposisjon om petroleumsbeskatningen så raskt som mulig etter at
konklusjonenene fra Kon-Kraft er kjent. »
HFK-avgiften:
« Stortinget ber Regjeringen om å:
| 1. | Gjennomgå erfaringen med dagens ordning med HFK/PFK-avgifter og fremme sak for Stortinget om nødvendige endringer for å sikre de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene og redusere kostnadene for bransjen. |
| 2. | Undersøke
omfanget av norske industribedrifter som ikke har anledning til å benytte seg
av refusjonsordningen grunnet at HFK/PFK-gassene diffunderer i deres produksjonsprosesser,
samt å inngå utfasingsavtaler med disse for å sikre at norske industriarbeidsplasser
innenfor denne sektoren kan opprettholdes og at produksjonsprosessene kan gjøres
mer miljøvennlige over noe tid. » |
Forslagsstillerne viser også til at
Stortinget har stemt ned en rekke forslag som ville hatt positive
sysselsettings- og verdiskapingseffekter.
Innst.S.nr.87 (2002-2003) om olje- og gassmeldingen:
« Stortinget ber Regjeringen nedsette et
bredt sammensatt utvalg, der oljeindustrien er representert, som skal
gjennomgå dagens skatteregime med tanke på å forbedre dette i tillegg til å
utarbeide skatteincentiver med hensyn til nisje- og haleproduksjon. »
St.meld. nr. 38 (2001-2002) om olje og gasspolitikken:
« Stortinget ber Regjeringen åpne for at
boring i allerede tildelte lisenser kan gjennomføres så snart den pågående
konsekvensutredningen for Lofoten-Barentshavet er gjennomført, og dersom
denne ikke påviser vesentlige og nye problemområder. Det forutsettes at
dette gjennomføres senest høsten 2003. »
« Stortinget ber Regjeringen avstå fra å
innføre petroleumsfrie soner i Nordområdene. »
I statsbudsjettet for 2003:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd.
kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt
andre relevante energiforskningsprosjekter. »
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen overføre
ansvaret for grunnskolens skolebygninger fra kommunene til staten. I den
forbindelse bes Regjeringen sette av midler for opprustning av skolebygg og
kanalisere disse til områder i landet der det finnes ledig kapasitet i
byggebransjen.
Stortinget ber Regjeringen fremskynde
byggestart på byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren som er
ferdig prosjektert og klar for igangsetting. I tillegg må Regjeringen
bevilge nødvendige midler for å ferdigstille påbegynte prosjekter.
Stortinget ber Regjeringen øremerke
midler til forskning i universitetssektoren som er av høy internasjonal
kvalitet.
Stortinget ber Regjeringen arbeide for
at arbeidsledige med IKT-utdanning som går på dagpenger, går inn i skolen
som assistenter i den tiden de søker ny jobb innenfor sin utdanning og
mottar stønad fra det offentlige. Som assistenter i skolen skal de bidra i
IKT-opplæringen.
Stortinget ber Regjeringen bevilge
ekstra midler for å ruste opp verneverdige kirkebygninger.
Stortinget ber Regjeringen utnytte
fall i aktivitetsnivået i byggenæringen ved å fremskynde allerede vedtatte
og nødvendige offentlige prosjekter. Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til tiltak og eventuelle tilleggsbevilgninger allerede i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Stortinget ber Regjeringen legge frem
et forslag til forsering av allerede igangsatte veibyggingsprosjekter, og
igangsetting av nye. Det fremmes samtidig et forslag om tilleggsbevilgning.
Stortinget ber Regjeringen legge frem
forslag om etablering av en ny landsdekkende såkornordning underlagt SND.
Stortinget ber Regjeringen legge frem
forslag om utvidelse av Argentum-modellen både i form av flere fond og til å
omfatte både venture- og private equity-fasen. Det bør vurderes å etablere
3 nye fond.
Stortinget ber Regjeringen utrede
opprettelsen av et statlig fond som skal kunne være co-investor for norske
private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller
restrukteringstiltak.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om iverksetting av et arbeid i samarbeid mellom staten og private
kapitalmiljøer med sikte på å bygge opp et norskbasert internasjonalt
konkurransedyktig kapitalforvaltermiljø.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:
| a) | Oppretting av fire nye Centres of Excellence innen prioriterte områder (biomarin, energi, offshore, marin). |
| b) | Gjennomføring av en kraftig opptrapping av antall toppforskningsgrupper etter prinsippene i Toppforskningsprogrammet som omfatter områdene biologi, medisin, kjemi, fysikk. |
| c) | At staten bruker av sin kapitalstyrke til å utvikle ordninger som kan tiltrekke den private kompetente kapitalen som er nødvendig for å kommersialisere de gode forskningsresultatene. |
| d) | Etablering av « scanning-mekanismer » for å få frem de gode forskningsideene og styrke evnen til kommersialisering av forskning, bestående av grupper på 3-5 personer med kompetanse innen satsingsområdene. I den forbindelse bør det etableres nye læringsarenaer hvor gründere, forskere og investorer kan møtes. |
| e) | Iverksettelse
av et norsk rammeprogram på det biomarine området i et samarbeid med forskningsmiljøene
og den biomarine næringen med sikte på å legge grunnlaget for en biomarin kunnskapsindustri
i Norge av internasjonalt format. |
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å bevilge 200 mill. kroner til styrking av arbeidet med å styrke
norske bedrifters konkurranseevne i internasjonale markeder.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å utvikle Bane-Tele til et nytt « Statnett » innenfor
bredbåndsinfrastruktur.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om iverksettelse av statlige utviklingskontrakter.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om innstramninger i plikten til å motta tilvist arbeid.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om ekstrabevilgninger til UDI slik at de midlertidig kan ansette et
større antall saksbehandlere for å minske restansene i asylsaksbehandlingen.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at privat sikkerhetspersonell benyttes for uttransportering av avviste
asylsøkere i de tilfeller der politiets kapasitet er utnyttet fullt ut.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
en heving av pleiefaktoren i sykehjemmene, øke bemanningen og sørge for at
omsorgsarbeidere får anledning til å arbeide i hele eller tilnærmet hele
stillinger der dette er mulig.
Stortinget ber Regjeringen gi de samme
økonomiske forpliktelser til Eurofighter-prosjektet som de forpliktelser som
er gitt til JSF-prosjektet, slik at det er like forutsetninger for begge
aktører.
Stortinget ber Regjeringen intensivere
arbeidet med å få realisert gjenkjøp overfor norsk industri i de prosjekter
som er gjennomført og i de som er under realisering.
Stortinget ber Regjeringen videreføre
delvis bundet matvarehjelp, og å gjøre en større del av bistandsmidlene
delvis bundet.
Stortinget ber Regjeringen sikre at
norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU
og andre konkurrentland.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et bredbåndsfond.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et IKT-innholdsfond.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at enkeltmannsforetak snarest inkluderes i Skatte-FUNN-ordningen.
Stortinget ber Regjeringen tilby
skatte- og avgiftslettelser for å unngå bruttolønnsøkninger som driver opp
kostnader og priser og reduserer konkurranseevnen.
Stortinget ber Regjeringen, senest i
Revidert nasjonalbudsjett, om å fremme forslag om kraftige reduksjoner i
avgiftene på grensehandelsutsatte varer, spesielt alkohol og tobakk.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:
| a) | Forsering av utbygging av fengsel i Indre Salten. |
| b) | Omgjøring av Rødbergodden kystfort til midlertidig fengsel. |
| c) | Utredning av en løsning med flytende fengsler. |
| d) | Utdanning av flere fengselsbetjenter. |
| e) | Tillatelse til drift av private fengsler for kortere dommer. |
| f) | Ansettelse av flere jurister innen politi og påtalemyndighet. |
| g) | La
private selskaper besørge fangetransport. |
Stortinget ber Regjeringen bemyndige
Aetat til å inngå avtaler om bruk av private tjenesteytere, som for eksempel
Manpower, for å sørge for nødvendig arbeidsformidling og eventuell
avlastning med merkantile oppgaver.
Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige tiltak for å redusere konflikter i forbindelse med opprettelse av
nasjonalparker, verneområder og lignende.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:
| a) | Forsering av utbygging av fengsel i Indre Salten. |
| b) | Omgjøring av militæranlegg til midlertidig fengsel. |
| c) | Utredning av en løsning med flytende fengsler. |
| d) | Utdanning av flere fengselsbetjenter. |
| e) | Tillatelse til drift av private fengsler for kortere dommer. |
| f) | Ansettelse av flere jurister og merkantilt personale innen politi og påtalemyndighet. |
| g) | La
private selskaper besørge fangetransport. |
På statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 937 | Reiselivstiltak | ||
| 70 | Tilskudd til internasjonal markedsføring, økes med | 300.000.000 | |
| 934 | Internasjonaliseringstiltak | ||
| Eksportfremmende tiltak, økes med | 200.000.000 |