| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet, Hans Seierstad, viser til at krav til energieffektivitet og merking for å informere om produktenes energieffektivitet er et av mange virkemidler for å redusere elektrisitetsforbruket.
Komiteen viser til vedlagte brev av 5. mai 2003 fra Olje- og energidepartementet vedr. Dok.nr.8:53 (2002-2003), hvor det fremgår at det allerede i dag foreligger et omfattende regelverk på dette området som er gjennomført på grunnlag av EU-direktiv. Vi har krav hjemlet i produktkontrolloven til energieffektivitet som omfatter kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike. Videre har komiteen merket seg at det eksisterer regler hjemlet i merkeloven som stiller krav til energimerking, og som skal gi forbrukerne informasjon om det merkede produktets energieffektivitet (A-G-merkeordningen). Dette omfatter kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, lamper og oppvaskmaskiner.
Komiteen viser til at dette regelverket er i stadig utvikling og oppdatering i EØS-området. Blant annet vil direktivet om energimerking av klimaanlegg og direktivet om energimerking av stekeovner (komfyrer), som er vedtatt for medlemslandene i EU, om ikke lenge bli gjennomført også i Norge.
Komiteen viser til at departementet vil følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU om å stille krav til energieffektivitet og energimerking. Det er viktig at vi forplikter oss gjennom internasjonale avtaler til å stille krav til energieffektivitet og energimerking innenfor et større marked som EØS-området.
Komiteen viser til forskrift om
energieffektivitetskrav til elektriske husholdningskjøleskap og -frysere og
kombinasjoner av slike av 20. august 1999 nr. 956, hvor det framgår at
kjøleskap mv. må tilfredsstille visse krav til elektrisitetsforbruk for
lovlig å kunne selges i markedet. I sitt svar til komiteen av 5. juni 2003
vurderer Olje- og energidepartementet dette som et effektivt tiltak for å
spare elektrisitet.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at departementet på denne
bakgrunn i første omgang bør vurdere å utvide ordningen til å gjelde
samtlige elektriske produkter som i dag er underlagt krav om energimerking.
I neste omgang kan en vurdere om kravene bør skjerpes, og utvides til å
omfatte flere produktgrupper.
Komiteen vil understreke behovet for et kontrollregime som både ser til at forhandlerne merker alle varene og kontrollerer at produktene er riktig merket.
Komiteen viser her til at SIFO har gjennomført tester som viser en systematisk overklassifisering, noe som kan svekke tilliten til merkeordningen.
Komiteen vil vise til at det i
forbindelse med komiteens arbeid med denne saken det framkommet at NVE ikke
har tillatt offentliggjøring av informasjon om testing av elektriske
produkter i forhold til deres energieffektivitet. I et svar til komiteen av
6. juni 2003 sier departementet følgende:
| « Offentlighetsloven
gir i utgangspunkt hjemmel for å unnta dokumenter utarbeidet for et organs interne
saksforberedelser av særlige sakkyndige. Dette er imidlertid en « kan-regel ».
Departementet mener at prinsippet om mer offentlighet som hovedregel bør legges
til grunn i de tilfellene spørsmålet omfatter. Departementet vektlegger at hensynet
bak merkeordningen jo nettopp er å gi forbrukerne informasjon om energieffektivitet,
slik at de har mulighet til å foreta et miljøvennlig valg ved kjøp av elektriske
produkter ». |
Komiteen ber departementet vurdere å endre dagens praksis med at informasjon om produkters energieffektivitet blir unntatt offentlighet.
Videre må det settes i gang tiltak som gjør merkeordningen bedre kjent enn i dag. Komiteen vil her understreke betydningen av at dette er et arbeid som skjer gjennom samarbeid med både importører og butikker/kjeder.
Komiteen vil i tillegg understreke ordningen med at alt elektronisk avfall kan leveres inn til forhandler eller til eget mottak, men at dette er en ordning som også kan bli bedre kjent enn i dag. Komiteen ber derfor departementet vurdere om det kan være hensiktsmessig om en påminnelse om dette kan inngå i merkekravene til alle produkter.
Komiteen mener de ovennevnte tiltak må
følges opp så raskt som mulig, og vil be om at departementet på egnet måte
rapporterer om status i oppfølgingen av denne innstillingen i løpet av våren
2004 og senest i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at Regjeringen må iverksette tiltak for
å fase ut de minst energieffektive produktene (D-G-segmentet).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det i forhold til å få EU med på et mer omfattende regelverk er viktig at Norge går foran, og stiller krav til energimerking av flere produkter enn det som i dag er tilfellet.
Disse medlemmer vil vise til at FIVH i en rapport (Rapport 5/1999) har påpekt at forskjellen mellom dagens norske husholdningselektronikk og markedets mest effektive, utgjør om lag 2,4 TWh, eller omtrent fem Sauda-utbygginger. I hele OECD-området bruker hjemmekjøleskap tre ganger mer strøm enn all togtransport, og IEA anslår sparepotensialet for OECD i ulike apparater til å være mange hundre TWh.
Disse medlemmer tar opp forslaget fremsatt i Dok.nr.8:53 (2002-2003).