| |
Det vises til brev av 31.03.03 med
oversendelse av forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H Langeland,
Åsa Elvik, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan;
Dok.nr.8:53
(2002-2003). Forslaget lyder:
| « For
å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk, ber Stortinget Regjeringen om
å stille krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske
apparater, maskiner og utstyr. Oppfølging av kravene til energieffektivitet må
sikres gjennom god kontroll og verifisering av obligatorisk forbrukerinformasjon. »
|
Svar:
Krav til energieffektivitet og merking for å informere om produktenes energieffektivitet er viktige virkemidler for å redusere elektrisitetsforbruket. Energimerking bidrar til å gjøre forbrukerne mer bevisste på sitt elektrisitetsforbruk. Krav til energieffektivitet stiller absolutte krav til hvor høyt elektrisitetsforbruk et produkt kan ha. Tilfredsstiller produktet ikke dette kravet, kan det ikke gjøres tilgjengelig på markedet.
Det foreligger allerede i dag et omfattende regelverk på dette området som er gjennomført på grunnlag av EU-direktiv, For det første har vi regler som stiller krav til energieffektivitet. Sluttproduktene som omfattes er kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike (forskrift om energieffektivitetskrav til elektriske hushaldskjøleskap og -frysarar og kombinasjonar av slike av 20.08.1999 nr 556), i tillegg til lysstoffrør (forskrift om energieffektivitetskrav til strømbegrensere for lysstoffrør av 12.03.2002 nr 259). Disse forskriftene er hjemlet i produktkontrolloven.
For det andre eksisterer det regler som stiller krav til energimerking. Formålet med energimerking er å gi forbrukerne informasjon om det merkede produktets energieffektivitet. I dag foreligger det krav til energimerking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike (forskrift om nærmere regler for gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EF med hensyn til energimerking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slik av 26.03.1996 nr 301), vaskemaskiner (forskrift om gjennomføringsreglarfor rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av hushaldsvaskemaskiner av 06.09.1996 nr 892), tørketromler (forskrift om gjennomføringsreglar av rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av hushaldstørketromlar av 06.06, 1996 nr 893), og kombinasjoner av slike (forskrift om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av kombinerte hushaldsvaskemaskiner og tørketromlar av 04.05.1998 nr 463), lamper (forskrift om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av hushaldslamper av 03.03.1999 nr 287) og oppvaskmaskiner (forskrift om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av hushaldsoppvaskmaskiner av 14.04.1999 nr 524). Disse forskriftene er hjemlet i merkeloven.
Dette regelverket er gjenstand for stadig utvikling og oppdatering i EØS-området. Direktiv om energimerking av klimaanlegg og direktiv om energimerking av stekeovner er vedtatt for medlemslandene i EU, og vil om ikke lenge bli gjennomført også i Norge. EU-kommisjonen arbeider for tiden med forslag til endringsdirektiv for å utvide antall energiklasser for eksisterende direktiv om merking av vaskemaskiner og direktiv om merking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike. De eksisterende energiklasser er fra A til G, hvor A er den mest energieffektive energiklassen. Fordi mange av de ovenfor nevnte produktene oppfyller krav til energiklasse A, går forslaget ut på å utvide energiklassene med A+ og A++ for de mest energieffektive produktene. Dette vil gi produsentene et ytterligere insentiv for å utvikle og produsere enda mer energieffektive produkter.
Når det gjelder regelverket som stiller krav til energieffektivitet, arbeides det i EU-kommisjonen med et rammedirektiv for krav til « eco design » av sluttbrukerteknologier. Med « eco design » forstås « the systematic integration of environmental aspects into product design with the aim to reduce the overall environmental impact of the product throughout its whole life cycle ». Virkeområdet er med andre ord svært vidt, og det presiseres at kravene til energieffektivitet og de eksisterende direktiv som stiller krav til energieffektivitet vil omfattes av direktivets virkeområde. Departementet er ikke kjent med når EU-kommisjonen vil komme med et endelig direktivforslag.
Ved siden av direktivene nevnt ovenfor, har EU inngått en avtale med USA om bruk av merket Energy Star. Energy Star ble patentert og tatt i bruk i USA, og er et merke som tilbys produsenter av kontorutstyr som tilfredsstiller visse energieffektivitetskrav. Bruken av merket er frivillig. Det pågår for tiden arbeid med sikte på at også EFTA-landene i EØS skal kunne ta i bruk Energy Star.
Gjennom EØS-avtalen vil departementet følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU. Norge har liten produksjon av elektrisk utstyr. Det er derfor viktig at vi forplikter oss gjennom internasjonale avtaler til å stille strenge krav til energieffektivitet og energimerking innenfor et større marked som EØS-området
Det eksisterende regelverket hjemlet i produktkontrolloven og merkeloven følges opp av tilsynsmyndigheten som er Norges vassdrags- og energidirektorat. Departementet vurderer for tiden tiltak som kan gi en enda bedre og mer effektiv oppfølging av regelverket.