Innst.S.nr.283 (2002-2003)
Innstilling fra næringskomiteen om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og om forslag fra stortingsrepresentantene Inge Ryan, Øystein Djupedal, Ingvild Vaggen Malvik og Heidi Sørensen om opprettelse av et fond for nyetableringer og innovasjon basert på miljøteknologi

1. Sammendrag

1.1 Generelt

       Hovedmålene i Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Norge skal ligge i tet på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskaping.

       Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Følgende institusjoner og virkemidler omtales i proposisjonen og inngår i begrepet « virkemiddelapparatet »:

       Institusjoner:

       Virkemidler som ikke forvaltes av ovenstående institusjoner:

       I 2003 er det bevilget om lag 3,1 mrd. kroner over statsbudsjettet til virkemiddelapparatet. I tillegg kommer bevilgninger til fylkeskommunene som igjen vil fordele midler til noen institusjoner.

       Det legges til grunn at innovasjon skal være det sentrale målet for de næringsrettede virkemidlene sett under ett. Konklusjonene i proposisjonen er en del av Regjeringens arbeid med en helhetlig innovasjonspolitikk.

       Et høyt innovasjonsnivå er avgjørende for økonomisk vekst. Et godt samspill mellom næringsliv og offentlig sektor er viktig for å oppnå dette. Regjeringen legger opp til at både nærings- og regionalpolitikken skal ha økt fokus på innovasjon. Mens gode rammebetingelser skal sørge for økt innovasjon i bredden av norsk næringsliv skal virkemiddelapparatet bidra til å utløse konkrete prosjekter med potensial for verdiskaping. Målrettingen av de direkte virkemidlene for næringslivet skal medføre en klarere avgrensning og prioritering av innsatsen slik at virkemidlene blir effektive verktøy i en helhetlig innovasjonspolitikk. Målsettingen innebærer at det etableres et felles overordnet rammeverk for hele virkemiddelapparatet. Brukerne skal stå i fokus for virkemiddelapparatet. Dette betyr at virkemidlene skal tilbys gjennom en enhetlig brukerfront hvor så mange av de direkte virkemidlene som mulig er tilgjengelige.

       Det sentrale målet for virkemiddelapparatet skal være å bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet. Regjeringen foreslår videre at hovedmålet for virkemidlene suppleres med tre fokusområder og fem prioriterte målgrupper. Dette skal gi innsatsen en klarere retning og sørge for at ressursinnsatsen blir mer helhetlig og konsistent. Målrettingen skal sikre at ressursene går til formål som gir mest mulig verdiskaping i Norge. Fokusområdene er pekt ut både fordi disse områdene har stor betydning for innovasjonsevnen og fordi direkte virkemidler kan bidra til å utløse økt verdiskaping innenfor disse feltene. Målgruppene representerer aktører som står for mye nyskaping og som ofte har prosjekter der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Vektleggingen på fokusområder og målgrupper bør variere i tråd med næringslivets ulike utfordringer over hele landet. Regionale strategier skal derfor spille en viktig rolle for virkemiddelbruken.

       Regjeringen foreslår i proposisjonen en ny organisering som vil styrke virkemiddelapparatets evne til å oppnå de målsettinger som skisseres og rette innsatsen mot de utpekte fokusområdene. En god organisering med brukerne i sentrum skal sørge for at overordnede prioriteringer og tildelte ressurser benyttes så effektivt som mulig til beste for verdiskaping over hele landet. Den viktigste organisatoriske endring som foreslås er å opprette en ny enhet for innovasjon og internasjonalisering basert på virkemidlene i dagens SND, Norges Eksportråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO).

       Både innenfor nærings- og handelspolitikk, forskningspolitikk, regionalpolitikk, fiskeripolitikk og landbrukspolitikk legges nå mange av de samme premisser til grunn for virkemiddelbruk. Dette er en utvikling som er tydeliggjort de siste årene ved at aktørene i stadig flere sektorer finner at innovasjon er svært viktig for å nå overordnede målsettinger. Det gjelder både målsettinger om verdiskaping, bosetting og levedyktige primærnæringer. En har dermed et godt grunnlag for å utvikle et mer helhetlig virkemiddelapparat og for å få ressursene på ulike områder til å trekke i samme retning.

1.2 Forslag i proposisjonen

       I proposisjonen fremmes følgende forslag:

1.3 Administrative og økonomiske konsekvenser

       En sammenslåing av SND, Norges Eksportråd og SVO vil kunne gi stordriftsfordeler, herunder besparelser knyttet til samkjøring av administrative funksjoner og en eventuell reduksjon i antall ansatte på hovedkontoret. Videre kan det komme til nedbemanning som følge av at Norges Eksportråds privatfinansierte konsulenttjenester skal overlates til det private markedet.

       Når det gjelder mulige innsparinger tilknyttet distriktskontorene og utekontorene vil dette avhenge av hvilken struktur styret for den nye institusjonen velger å utvikle for å oppfylle de politiske styringssignalene.

       Sammenslåingen vil kunne bli betraktet som virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljøloven § 73. I så tilfelle vil de tre institusjonenes ansatte stille likt med hensyn til muligheter i den nye enheten og ansattes opparbeidede rettigheter vil videreføres.

       Selv om det er mulig å hente ut synergigevinster ved den type sammenslåinger som det legges opp til i proposisjonen, viser forskning at å lykkes med slike prosesser krever meget godt gjennomførte integreringsprosesser. På det nåværende tidspunkt finnes ingen fullstendig oversikt over hva omorganiseringen vil koste eller mulige gevinster. En slik oversikt må utarbeides i tett samarbeid med de berørte institusjonene.

       De kostnader som vil kunne påløpe kan deles i tre kategorier: avgangsstimulerende tiltak og flytting, systemrelaterte kostnader og andre engangskostnader. Systemrelaterte kostnader som vil følge med en integrering er utgifter til integrering av IT-systemer, opplæring og arkivfunksjoner. Andre engangskostnader innebærer frikjøp av lokaler, omprofilering og et eget integrasjonsprosjekt.

       De største fordelene ved en ny organisering vil tilfalle brukerne gjennom mer integrerte virkemidler, mer fleksibel kompetanse i virkemiddelapparatet og en mer enhetlig inngangsport til institusjonene. De økonomiske gevinstene relaterer seg til en eventuell reduksjon i antall ansatte, innsparinger i leie av lokaler, mer effektiv drift av IT-systemer, og en samordning av administrative tjenester. Disse gevinstene vil komme årlig i form av reduserte administrasjonskostnader.

       Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til særlov for den nye enheten for innovasjon og internasjonalisering.

       Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal oppheves. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken.

       Forvaltningsorganet Norsk Romsenter vil bli opprettet den 1. januar 2004.

       I henhold til stiftelsesloven tilligger det en stiftelses styre å oppheve stiftelsen. Denne prosessen kan ikke styres av stifterne. Regjeringen vil holde Stortinget orientert om hva som videre vil skje med stiftelsene Norges Eksportråd og Norsk Romsenter.