| |
I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal i henhold til artikkel 19 skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.
I 1995-1997 ble det ført forhandlinger om gjensidig økt markedsadgang mellom Norge og EU i henhold til artikkel 19. Høsten 1997 kom Norge og Kommisjonen fram til en avtale som Kommisjonen la fram for medlemsstatene. Utkastet ble ikke godkjent av disse. En hovedårsak var at EUs medlemsstater fant at konsesjonene som var gitt fra norsk side ikke var tilstrekkelige. I tillegg hevdet enkelte, bl.a. Sverige, at avtalen ikke var tilstrekkelig balansert medlemsstatene imellom.
Forhandlingene om artikkel 19 ble gjenopptatt våren 2002. Den 18. desember 2002 kom Norge og Kommisjonen til enighet om utkast til en avtale. Avtalen ble senere forelagt EUs medlemsstater i Rådets EFTA-gruppe som gav sin tilslutning til innholdet i avtalen.
Artikkel 19-avtalen skal etter planen bli iverksatt fra 1. juli 2003. Det legges til grunn at halvdelen av kvantumet i artikkel 19-kvotene skal fordeles for 2. halvår 2003 (prorata-basis).
Forhandlingsresultatet vil innebære en økning av handelen med enkelte landbruksprodukter mellom EU og Norge. Sentrale elementer i avtalen er kjøtt og ost. For kjøttprodukter er det lagt opp til en gjensidig tollfri kvote på til sammen 800 tonn. For ost legges det opp til en gjensidig økning av eksisterende ostekvote til et samlet kvantum på 4.000 tonn. Hele ostekvoten blir tollfri. For både kjøtt og ost vil dette innebære noe økt konkurranse på hjemmemarkedet, men samtidig også en bedring av norske bedrifters eksportmuligheter til EU.
Også for grønnsaker, frukt, bær og grønne planter innebærer forhandlingsresultatet etablering av gjensidige tollfrie importkvoter. EU gis også andre konsesjoner som innebærer fortrinn til det norske markedet framfor andre stater, men uten at importen kommer til erstatning for norsk produksjon. For noen produkter vil slike tollreduksjoner gi billigere import til fordel for norsk næringsmiddelindustri og forbrukere. Her kan nevnes tollfrie kvoter for eplejuice, potetflak til industriformål, såfrø, høy, bacon crisp og epler (før norsk sesong).
Det forventes at en vesentlig del av den økte norske eksporten som følge av avtalen, vil gå til våre nabostater. I avtalen er det således også gitt norske konsesjoner som er av spesiell interesse for våre nabostater. Det legges bl.a opp til en tollfri kvote på 150 tonn for import av kjøttboller.
Det vises for øvrig til kapittel 3 i proposisjonen som omtaler innholdet i avtalen nærmere.
Avtalen innebærer etablering av 19 nye importkvoter til Norge. Regjeringen legger opp til at 12 av de 19 nye kvotene fordeles ved auksjon, 2 fordeles etter søknadstidspunkt, mens det er en særskilt fordelingsmekanisme for ostekvoten. Fordelingen av de resterende 4 kvotene vil bli regulert i andre forskrifter.
Avtalen vil kreve endringer i to forskrifter administrert av landbruksdepartementet.
Arbeidsomfanget er ifølge avtalen ikke beregnet eksakt, men det må påregnes noe merarbeid for Statens landbruksforvaltning som er ansvarlig for forvaltningen.
Gjennomføring av auksjoner for noen av de nye kvotene vil gi noe inntekter, men kvotenes størrelse og erfaring fra auksjoner så langt tilsier ikke at dette vil utgjøre større beløp.
Tollkonsesjonene som følger av avtalen vil medføre et årlig provenytap for staten i størrelsesorden 60 mill. kroner. Det endelige beløpet vil avhenge av i hvilken grad de nye importkvotene utnyttes.