| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik
Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise
Holmberg og Marie Kürstein, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per
Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Leif Christian Johansen og Anita Apelthun Sæle, og
fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at det er
bred politisk enighet om at Norge skal overholde sine forpliktelser i
forhold til de gjeldende internasjonale konvensjoner på dette området, slik
også kommunal- og regionalministeren gir uttrykk for i vedlagte brev av 29.
september 2003 til Stortingets presidentskap.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener forslaget om en « troskapserklæring » ikke vil ha noen reell funksjon. En person som befinner seg i Norge vil allerede være bundet av norske lover. Andre enn norske borgere kan utvises etter gitte vilkår, dersom de begår et lovbrudd. Dette gjelder uavhengig av om personen er klar over utvisningsregelverket eller ikke. Dermed vil ikke en slik erklæring ha betydning for praktiseringen av utvisningsbestemmelsene. Flertallet vil understreke at Norge er forpliktet av både internasjonale konvensjoner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøknader som fremmes her i landet. Det er umulig å avvise en asylsøknad kun fordi søkeren ikke ønsker å undertegne en « troskapserklæring ».
Flertallet mener målrettet
integreringsarbeid vil være langt mer bevisstgjørende om norske lover og
samfunnsliv enn en « troskapserklæring ».
Komiteen viser til at beboere i asylmottak skal gjennomføre et 60 timers informasjonsprogram i løpet av de fire første månedene. Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere vil fra 1. september 2004 gjelde alle kommuner. Komiteen viser også til Regjeringens arbeid for en ordning med obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskap for innvandrere.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag om å gi lettere adgang til utvisning. I juli sendte Regjeringen på
høring et forslag om å senke den nedre strafferamme for utvisning av
utlending som har arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, til fengsel i seks
måneder. I dag er den nedre strafferammen på fengsel i ett år.
Utlendinger, som har eller fyller vilkårene for bosettingstillatelse, har et
sterkere utvisningsvern. Komiteen viser til Regjeringens forslag om å senke
den nedre strafferammen også for denne gruppen, fra tre år til to år.
Komiteen vil i denne sammenheng vise til at asylsøkere som begår kriminelle
handlinger i ventetiden, og også andre utlendinger uten oppholds- eller
arbeidstillatelse, i dag kan utvises fra Norge hvis de blir ilagt straff for
forhold som har en nedre strafferamme på fengsel i tre måneder.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil avvente høringsinstansenes uttalelser før det tas
stilling til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti er imot dagens praksis, der utvisning av straffedømte for mange
oppleves som en dobbeltstraff, og er uenige i Regjeringens varslede forslag
til strengere regler. Disse medlemmer mener eventuelle utvisningsvedtak av
straffedømte burde idømmes av domstolene der vedkommendes tilknytning til
Norge, så som eventuell ektefelle og barn sammen med oppholdstid, skulle
telle med. Disse medlemmer viser i den anledning til sine merknader i
Innst.O.nr.97
(2002-2003).
Komiteen vil for øvrig vise til
merknader i
Innst.S.nr.130
(2001-2002) der tilsvarende forslag om troskapsløfte ble behandlet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, bifaller ikke
Dok.nr.8:117
(2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flertallet i Stortinget ikke har innsett behovet for en strengere asyl- og flyktningepolitikk, og at alle endringer blir avvist under henvisning til at de angivelig skal være konvensjonsbrytende. Disse medlemmer viser til at Norge er i ferd med å etablere seg som et land med svært liberal innvandringspolitikk.
Disse medlemmer mener det er viktig at utlendinger med ulike former for rett til opphold i Norge, så tidlig som mulig blir innforstått med at hjemlige vaner eller kulturer som bryter med norsk lov må avvennes. Disse medlemmer mener at det i dag er et problem at enkelte innvandrergrupperinger ikke har forståelse for at det kun er norske lover som gjelder i Norge, og ikke eventuelle religiøse eller kulturelt betingede regler. Disse medlemmer er på denne bakgrunn enig i forslaget om en troskapserklæring.
Disse medlemmer er imidlertid enig med flertallet i at det vil være i strid med flyktningekonvensjonen å nekte asylsøkere beskyttelse dersom de har behov for det, selv om de nekter å underskrive en slik erklæring. Disse medlemmer mener det er viktig å overholde de konvensjoner og internasjonale avtaler landet har forpliktet seg til å holde, men at det er uholdbart å gi noen form for ekstraytelser til utlendinger som ikke en gang vil anerkjenne og leve etter de regler som finnes i det landet som gir dem beskyttelse.
Disse medlemmer ser derfor behovet for å opprette en ordning med hva danske utlendingsmyndigheter kaller « tålt opphold ». Altså en beskyttelsesform som gis til flyktninger og asylsøkere med avslag på asylsøknaden og til utlendinger som har gjort seg skyldig i kriminelle handlinger som medfører utvisning, men som ikke kan returneres til hjemlandet.
Disse medlemmer mener at utlendinger som ikke vil skrive under på en troskapserklæring til norske lover, ikke kan være ønsket i riket. Dette fordi at de representerer en trussel mot samfunnet all den tid de motsetter seg de grunnleggende rettigheter og plikter dagens samfunn er tuftet på. Disse medlemmer mener at utlendinger som ikke kan vise troskap til norske lover bør bli boende i et lukket asylmottak, lik det som Regjeringen oppretter på Trandum, frem til situasjonen i hjemlandet gjør retur mulig, eller de velger å akseptere norsk lov som gjeldende. Målet må være å skjerme norske borgere for den sikkerhetstrussel utlendinger som ikke anerkjenner våre grunnleggende lover og regler representerer, samtidig som vi gir den nødvendige beskyttelse til utlendinger med beskyttelsesbehov.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om innføring av en ny midlertidig oppholdstillatelse som bare gir
rett til beskyttelse i et utvidet lukket asylmottak, etter den danske
modellen « tålt opphold ». »