| |
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen:
| « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer og/eller foreta nødvendige regelendringer, slik at det før en utlending kan få innvilget oppholdstillatelse i Norge, kreves at vedkommende underskriver en erklæring om troskap til Norges grunnlov og overholdelse av norske lover, og om at han er innforstått med at konsekvensene av å bryte norske lover kan bli utvisning. » |
Min kommentar:
Jeg er noe usikker på hva som er hensikten med forslaget. Dersom formålet er redusert kriminalitet, mener jeg at forslaget ikke er et effektivt middel for å nå dette målet. Det er flere forhold som taler mot innføringen av en slik « troskapserklæring ». Jeg vil i det følgende nevne hovedgrunnene til at jeg ikke kan støtte et slikt forslag.
Erklæring uten reell virkning
En « troskapserklæring » vil ikke ha noen reell funksjon. En person som befinner seg i Norge vil allerede være bundet av norske lover. Herunder følger det også at andre enn norske borgere kan utvises etter gitte vilkår, dersom de begår et lovbrudd. Manglende kunnskap om norske utvisningsregler hos utlendingen, er uten betydning når utlendingsmyndighetene vurderer å utvise en person. En undertegnet « troskapserklæring » vil således ikke ha betydning for praktiseringen av utvisningsbestemmelsene i forhold til det som gjelder i dag.
Det fremgår av forslaget at en « troskapserklæring » også skal undertegnes i forbindelse med søknad om asyl. Jeg vil minne om at Norge er forpliktet av både internasjonale konvensjoner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøknader som fremmes her i landet. Det er ikke slik at vi kan avvise å behandle en asylsøknad kun fordi søkeren ikke ønsker å undertegne en « troskapserklæring ».
Bevisstgjøring og integrering
Jeg vet ikke om forslaget om en « troskapserklæring » er ment å skulle ha en bevisstgjørende effekt. Jeg kan imidlertid ikke se at det vil kunne få noen slik virkning. Alle suverene stater har et sett av lover og regler man må overholde når man befinner seg på deres territorium. Det er ikke slik at en person som reiser fra et land til et annet, har noen grunn til å tro at det ikke eksisterer et regelverk i det landet han eller hun kommer til. En person begår sjelden alvorlig kriminalitet fordi han eller hun tror at det er tillatt. Å underskrive en « troskapserklæring » vil ikke kunne innebære at den enkelte derved har gjort seg kjent med alle lover og regler som gjelder i Norge. Det kan være vanskelig nok for de som er født og oppvokst og som alltid har bodd her, å ha en slik oversikt.
For å bidra til økt bevisstgjøring om norsk samfunnsliv og regelverk blant personer som får opphold i Norge, vil målrettet integreringsarbeid være langt mer hensiktsmessig enn en « troskapserklæring ». I løpet av de fire første månedene i asylmottak, skal den enkelte beboer ha gjennomført et 60 timers informasjonsprogram. Dette inkluderer blant annet undervisning i normer og verdier. Jeg vil også minne om at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere fra 1. september 2004 vil gjelde for alle kommuner. Regjeringen utreder også en ordning med obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere.
Lettere adgang til utvisning
Jeg mener det riktige er å gjøre innstramninger i det eksisterende regelverket rundt utvisning, uten at det går på bekostning av utlendingenes rettssikkerhet. Asylsøkere som begår kriminelle handlinger i ventetiden og andre utlendinger uten oppholds- eller arbeidstillatelse, kan i dag utvises fra Norge hvis de blir ilagt straff for forhold som har en nedre strafferamme på fengsel i 3 måneder. Regjeringen sendte i begynnelsen av juli d.å. på høring et forslag om å senke den nedre strafferamme for utvisning av utlendinger som har arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, til fengsel i 6 måneder. I dag er den nedre strafferammen på fengsel i ett år. Utlendinger som har, eller fyller vilkårene for bosettingstillatelse har et sterkere utvisningsvern. Regjeringen foreslår å senke den nedre strafferammen også for denne gruppen, fra 3 til 2 år.
I samsvar med regjeringens forslag, vedtok Stortinget nylig endringer i utlendingsloven som vil gjøre det mulig for Norge å anerkjenne et annet Schengen-lands avgjørelse om utsending av en utlending. Blant annet gis det adgang til å utvise en utlending når et annet Schengen-land har truffet vedtak om utvisning eller bortvisning av utlendingen etter brudd på vedkommende lands utlendingslovgivning.