Innst.S.nr.46 (2003-2004)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Regjeringens
miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
Sammendrag
Innledning
Stortingsmeldingen om Regjeringens
miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand rapporterer om utviklingen i
miljøet og om Regjeringens miljøvernpolitikk på de miljøvernpolitiske
resultatområdene. De største globale miljøutfordringene vi står overfor er
trusselen om menneskeskapte klimaendringer, tapet av biologisk mangfold og
bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier.
Regjeringens viktigste tiltak for å
møte miljøutfordringene er:
| - | Gjennomføre
nasjonalparkplanen og gjenstående tematiske verneplaner, samt intensivere arbeidet
med skogvern. |
| - | Intensivere
arbeidet mot helse- og miljøfarlige kjemikalier. |
| - | Nasjonal
oppfølging av Kyotoprotokollen, og tiltak overfor de norske utslippene også før
2008. |
| - | Arbeide
internasjonalt for en mer ambisiøs klima-avtale etter 2012. |
| - | Forsterke
innsatsen for opprydding i forurenset grunn i havne- og fjordområder. |
| - | Legge
til rette for en langsiktig politikk med sikte på økosystembasert forvaltning
av kyst- og havområdene. |
| - | Følge
opp den politiske erklæringen og handlingsplanen fra Toppmøtet om bærekraftig
utvikling i Johannesburg (WSSD) nasjonalt og internasjonalt, og sørge for å stoppe
tapet av biologisk mangfold i tråd med målene fra Toppmøtet. |
| - | Styrke
innsatsen for å sikre naturverdiene i vassdragene. |
| - | Styrke
innsatsen for et helsefremmende og miljøvennlig friluftsliv. |
| - | Styrke
innsatsen for å ta vare på viktige kulturminner. |
| - | Forsterke
innsatsen for å redusere miljøproblemene i de største byområdene. |
Regjeringen vil fortsette arbeidet med
å utvikle mer fleksible og effektive virkemidler - blant annet økonomiske og
markedsbaserte virkemidler. Dette kan være forpliktende avtaler,
omsettelige kvoter eller miljøavgifter - med grunnlag i prinsippet om at
forurenser skal betale. Regjeringen vil legge vekt på forutsigbare
rammevilkår for næringslivet og på at miljøkravene kan nås gjennom fleksibel
bruk av virkemidler.
Departementene har utarbeidet
sektorvise miljøhandlingsplaner, som presenterer sektorenes
miljøutfordringer, sektorvise arbeidsmål og virkemidler og tiltak innenfor
de miljøvernpolitiske resultatområdene. Sektormyndighetene skal årlig
rapportere om miljøutviklingen i sin sektor til miljøvernmyndighetene, inkl.
bruken av virkemidler, som vil bli lagt til grunn for blant annet
Stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand.
Økt skogvern
Regjeringen mener det er nødvendig å
øke skogvernet, og viktigste virkemiddel i denne sammenheng vil være
Naturvernloven. Det vil bli prioritert å verne skogtyper i henhold til
anbefalinger fra en gjennomført evaluering av skogvernet. Regjeringen vil
arbeide med tilpasninger i skogpolitikken med sikte på bedre miljøhensyn, og
det er aktuelt med blant annet justeringer i andre skogpolitiske
virkemidler.
Regjeringen vil:
| - | prioritere
vern av skogtyper i henhold til anbefalingene fra en faglig evaluering, |
| - | iverksette
en faglig gjennomgang for å klarlegge hvilke tidligere registrerte verneverdige
områder som fortsatt har intakte verneverdier som tilsier at vern bør vurderes.
Vurdere aktuelle forebyggende tiltak for å forhindre at verneverdiene reduseres
i påvente av endelig verneavklaring, |
| - | på
kort sikt avgrense nye kartlegginger til skogtyper som er spesielt viktige for
å bevare det biologiske mangfoldet eller som Norge har et særlig internasjonalt
ansvar for, |
| - | legge
opp til aktiv medvirkning fra skogeiernes organisasjoner i arbeidet for å finne
frem til områder som kan være aktuelle for vern ( «frivillig vern»), |
| - | gjennomføre
nye konkrete vurderinger av Statskogs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer
for å identifisere aktuelle verneområder, |
| - | videreføre
en makeskifteordning med sikte på bruk av statens skoger, skoger eid av Opplysningsvesenets
fond og kjøp av private skogarealer til makeskifte, |
| - | videreføre
muligheten for at eiere av skog som blir vernet skal kunne velge å selge arealet
til staten, |
| - | videreføre
en vederlagsordning for skog som blir båndlagt i verneprosessen. |
Regjeringen legger opp til at
skogeierne gjennom « frivillig vern »-konseptet aktivt skal kunne gi innspill
til arbeidet for økt skogvern. « Frivillig vern » bør kunne bli en viktig
arbeidsmåte som bidrar til å redusere konfliktene i vernearbeidet samtidig
som faglige hensyn oppfylles, og det er viktig å skaffe praktiske erfaringer
med denne arbeidsmåten.
Foreløpige erfaringstall fra det
gjennomførte barskogvernet tilsier at samlede kostnader til erstatninger og
øvrige prosesskostnader i gjennomsnitt har vært ca 2-2,5 mill. kroner pr.
km2 produktiv barskog. Det videre skogvernet vil imidlertid ikke
utelukkende fokuseres på barskog, men også på ulike typer løvskoger, noe som
vil trekke ned gjennomsnittserstatningene. Videre kan det generelt antas at
en stor del av de gjenværende større områdene med gammel og relativt urørt
skog, som er høyt prioritert i de faglige anbefalingene for vernearbeidet,
vil befinne seg i vanskelig tilgjengelige områder med relativt høye
driftskostnader og begrenset lønnsomhet for skogbruk, og dermed reduserte
kostnader til erstatninger. I vernearbeidet legges det opp til at Statskog
skal kunne bidra blant annet med større sammenhengende verneverdige
skogarealer, og det antas at disse arealene i mange tilfeller vil ha lav
lønnsomhet og dermed medføre lave erstatningsutgifter. Hvordan « frivillig
vern » vil slå ut på kostnadene i vernearbeidet, er usikkert. Oppsummert gir
disse forholdene ifølge meldingen grunnlag for et estimat på i
størrelsesorden 1,8 mill. kroner pr. km2 produktiv skog inkl.
prosesskostnader ved et framtidig skogvern (2003-kroneverdi), men det
understrekes i meldingen at estimatet er usikkert.
Havmiljø
Regjeringen foreslo i
St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, å etablere en helhetlig
forvaltningsplan for Barentshavet, utarbeide helhetlige forvaltningsplaner
for de kystnære sjø- og fjordområdene i henhold til EUs rammedirektiv for
vann, og legge til rette for en langsiktig politikk med sikte på
økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene. Regjeringen vil sikre
at målet om nullutslipp fra petroleumsvirksomheten blir oppnådd.
Formålet med forvaltningsplanen for
Barentshavet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere
næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet
innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Forvaltningsplanen skal
baseres på utredning av konsekvenser av aktiviteter som antas å ha stor
betydning for økosystemene - først og fremst petroleumsvirksomhet,
fiskerier, havbruksaktivitet og sjøtransport, i tillegg til konsekvenser av
andre ytre påvirkninger - som langtransporterte forurensninger, utslipp fra
landbasert virksomhet, klimaendringer og påvirkning fra aktiviteter i
Russland.
Forvaltningsplanen vil etablere rammer
for påvirkning i de enkelte deler av Barentshavet, og på den måten gi
føringer for hvilke krav som må stilles til virksomhet i de ulike delene av
havområdet. I den grad det skulle oppstå situasjoner der det synes umulig å
oppnå god sameksistens mellom petroleumsvirksomheten og fiskerinæringen, vil
behovet for petroleumsfrie fiskerisoner bli vurdert.
Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold
Regjeringen vil følge opp de tiltak
som er beskrevet i
St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold, og hensynet til biologisk
mangfold, skal integreres i relevante samfunnssektorer. Tapet av biologisk
mangfold i Norge skal stoppes innen 2010 - i tråd med blant annet vedtak på
Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg.
Naturen skal forvaltes slik at arter
som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen
av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det
biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter.
Når det gjelder virkemiddelbruk og
tiltak, vil Regjeringen:
| - | Utvikle
et nytt forvaltningssystem for biologisk mangfold. |
| - | Arbeide
for utvidet vern av skog. |
| - | Gjennomføre
nasjonalparkplanen og gjenstående tematiske verneplaner. |
| - | Utvikle
en mer helhetlig forvaltning av vannressursene. |
| - | Videreutvikle
arbeidet med ivaretakelse av biologiske og kulturhistoriske verdier i kulturlandskapet.
|
| - | Arbeide
for økt beskyttelse av kystsonen og gjennomføre marin verneplan |
| - | Sikre
levedyktige bestander av de store rovdyrene ved lavest mulig konflikter gjennom
å utarbeide ny rovviltmelding. |
| - | Arbeide
for å bevare de ville laksestammene. |
| - | Arbeide
mot uønskede introduksjoner av fremmede arter og genmodifiserte organismer (GMO).
|
| - | Etablere
tilfredsstillende forvaltningsordninger for eksisterende og framtidige verneområder,
herunder gode naturoppsynsordninger i nasjonalparker og andre verneområder for
å sikre sårbare og truede arter mv. |
Regjeringen har startet arbeidet med å
bygge opp et kunnskapsbasert og helhetlig forvaltningssystem for biologisk
mangfold, som skal være ferdig etablert innen 2007.
Det regjeringsoppnevnte
Biomangfoldlov-utvalget (BLUT) er i gang med å utrede et nytt lovgrunnlag
for samordnet forvaltning av biologisk mangfold, som skal gi gjennomgående
hovedprinsipper for vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.
Friluftsliv
Regjeringen legger resultatet av
behandlingen av
St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - ein veg til høgare livskvalitet,
jf
Innst.S.nr.114
(2001-2002), til grunn for det videre arbeid med friluftsliv. Alle skal ha
mulighet til å drive helsefremmende trivselsskapende og miljøvennlig
aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.
Regjeringen vil:
| - | Bedre
de grønne oppvekstvilkår for barn og unge. |
| - | Bedre
vilkårene for friluftslivets organisasjoner gjennom å øke driftsstøtten. |
| - | Styrke
samarbeidet med helse- og kulturmyndighetene om stimulering til økt fysisk aktivitet
i befolkningen. |
| - | Øke
andelen spillemidler til friluftslivsformål i tråd med vedtak om ny fordelingsnøkkel
for overskuddet fra spillemidlene (jf. Dok.nr.8:16). |
| - | Starte
forberedelsene til «Friluftslivets år 2005». |
| - | Styrke
allemannsretten ved å følge opp forslagene til lovendringer, kartlegge utviklingen
og sikre allemannsretten i naturområder og strandsonen. |
| - | Fortsette
sikringsarbeidet gjennom å få fram dokumentasjon av det framtidige sikringsbehovet,
og å bistå i gjennomføring av eiendomsoverdragelser fra Forsvaret og Kystverket.
|
| - | Bevare
grønnstruktur og bymarker. |
Kulturminner og kulturmiljøer
Mangfoldet av kulturminner og
kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag
for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Kulturminner av
nasjonal verdi skal bevares som kunnskapskilder og som grunnlag for
opplevelser for dagens og framtidens mennesker.
Regjeringen vil i 2003 legge fram en
Stortingsmelding om kulturminnepolitikken, som bygger på
kulturminneutvalgets innstilling
NOU 2002:1 Fortid former framtid - utfordringer i en ny
kulturminnepolitikk. Kulturminnene skal være en ressurs for samfunnet og
for en langsiktig bærekraftig utvikling, og meldingen vil vurdere nødvendige
virkemidler.
Overgjødsling og oljeforurensning
Det skal sikres en vannkvalitet i
ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av
arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og
trivsel.
Utslippene av næringssaltene fosfor og
nitrogen til eutrofipåvirkede deler av Nordsjøen skal være redusert med
omtrent 50 % innen 2005 regnet fra 1985. Operasjonelle utslipp av olje skal
ikke medføre uakseptabel helse- eller miljøskade. Risikoen for miljøskade
og andre ulemper som følge av akutt forurensning skal ligge på et
akseptabelt nivå.
Regjeringen vil innen 2015 sikre en
helhetlig forvaltning av ferskvann og kystnære sjø- og fjordområder ved å
gjennomføre rammedirektivet for vann i Norge. Direktivet fastsetter
miljømål for alt ferskvann og kystnære områder ut til 1 nautisk mil utenfor
grunnlinjen med krav til vannforekomstenes økologiske og kjemiske tilstand.
Regjeringen vil videreføre og styrke det regionale havmiljøarbeidet,
spesielt innenfor OSPAR-konvensjonen (om beskyttelse av det marine miljø i
det nordøstlige Atlanterhav) og Nordsjøsamarbeidet. I tillegg vil det
legges vekt på kontakt med Russland blant annet under arbeidet med en
helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.
Det vises i meldingen også til
petroleumsvirksomheten og nullutslippsmålet, jf
St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, hvor det presiseres at det som
hovedregel ikke skal slippes ut miljøfarlige stoffer - enten det gjelder
tilsatte kjemiske stoffer eller naturlig forekommende kjemiske stoffer.
Helse- og miljøfarlige kjemikalier
Utslipp og bruk av helse- og
miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på
naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de
farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for
naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte
forbindelser.
Regjeringen vil:
| - | redusere
vesentlig utslipp av kjemikalier som etter gitte kriterier er lite nedbrytbare,
hoper seg opp i levende organismer og kan gi alvorlige langtidsvirkninger for
helse eller miljø, |
| - | gjennomføre
handlingsplan for bromerte flammehemmere og gjennomføre handlingsplan for PCB,
|
| - | arbeide
for å hindre at forbrukerprodukter inneholder miljøgifter, |
| - | bidra
til bedre tilgang på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier for både
myndigheter, bedrifter og forbrukere, |
| - | forsterke
arbeidet med forurensede fjorder og havner, og arbeidet med forurenset grunn,
|
| - | bidra
til innsamling av farlig avfall som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier.
|
Regjeringen vil videreføre arbeidet
med innføring av sterke virkemidler slik som direkte reguleringer, strenge
konsesjonskrav overfor industrien og kontroll overfor de høyest prioriterte
miljøgiftene. Regjeringen vil legge en handlingsplan til grunn for det
videre arbeidet med å redusere og stanse utslipp av PCB, som skal sikre
stans av utslippene av PCB fra produkter innen 2005.
Avfall og gjenvinning
Avfallsproblemene skal løses gjennom
virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av
avfall som genereres og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres.
Avfallspolitikken blir satt ut i livet
via et samspill mellom en rekke ulike virkemidler og tiltak - lover og
forskrifter, avgifter, tilskuddsordninger, bransjeavtaler og
informasjonstiltak. De nasjonale resultatmålene for avfall og gjenvinning
forventes oppnådd med eksisterende virkemiddelbruk og planlagte justeringer,
særlig når disse har fått virke over en lengre periode.
Regjeringen vil:
| - | Legge
om avgiften på sluttbehandling av avfall blant annet ved å |
| - | -
legge om avgiften slik at den blir lagt direkte på utslippene fra forbrenning,
|
| - | -
innføre en tilskuddsordning for levert energi som erstatning for dagens differensierte
avgiftsordning. |
| - | Sikre
en helhetlig strategi for behandling av nedbrytbart avfall - herunder vurdere
å forby deponering. |
| - | Skjerpe
kravene til sluttbehandling av avfall ytterligere. |
| - | Arbeide
aktivt for å videreutvikle næringslivets ansvar på avfallsfeltet blant annet
ved å |
| - | -
sikre økt effektivisering av avfallshåndteringen og økt gjenvinning som følge
av endret ansvarsdeling mellom næringsliv og kommuner, |
| - | -
videreføre emballasjeavtalene med næringslivet med ambisiøse gjenvinningsmål,
samt inkludere emballasje for farlig avfall, |
| - | -
vurdere ulike tiltak for å sikre forsvarlig miljømessig håndtering av brukte
engangsgriller, herunder vurdere produsentansvar, |
| - | -
vurdere endringer i forskrift om elektrisk og elektronisk avfall for å unngå
« gratispassasjerer » og sørge for gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser
om EE-avfall, |
| - | -
vurdere produsentansvarsordning for CCA-impregnert trevirke, |
| - | -
sikre økt innsamling av farlig avfall gjennom økt informasjon og kontroll og
særskilte tiltak for enkelte avfallstyper. |
Klimaendringer og luftforurensning
Konsentrasjonen av klimagasser skal
stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av
klimasystemet, og Norge skal ha en offensiv klimapolitikk. Norge skal
overholde forpliktelsen i Kyotoprotokollen om at klimagassutslippene i
perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 % høyere enn i 1990.
Regjeringen vil:
| - | være
en pådriver i forberedelse og gjennomføring av forhandlinger om en mer ambisiøs
global klimaavtale med strengere og mer omfattende utslippsforpliktelser etter
utløpet av Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode i 2012, |
| - | arbeide
for at Kyotoprotokollen skal tre i kraft i 2003, |
| - | innføre
et kvotesystem som i perioden 2005-2007 skal virke ved siden av CO2-avgiften,
og dekke utslippskilder som i dag ikke har CO2-avgift der dette er
praktisk gjennomførbart, |
| - | legge
til rette for at kvotesystemet fra 2008 utvides til å omfatte så mange sektorer
som praktisk mulig og trer i stedet for CO2-avgiften, |
| - | gjennomføre
en dialog med industrien om utformingen av enkeltelementene i kvotesystemet,
|
| - | samarbeide
nært med andre land - ikke minst EU - om så raskt som mulig å utvikle et internasjonalt
kvotemarked, |
| - | sette
i verk eller vurdere en rekke tiltak i tillegg til kvotesystemet for å sikre
at Norge oppnår de reduksjoner Kyotoprotokollen krever, |
| - | utarbeide
en strategi for hvordan Norge kan tilpasse seg mulige klimaendringer, |
| - | satse
på forskning, herunder å fortsatt styrke den klimavitenskapelige forskningen,
stimulere til analyser av rammevilkår og aktuelle virkemidler i klimapolitikken,
og satse på forskning som gjelder utvikling av teknologi som konkret reduserer
utslipp av CO2 og andre klimagasser. |
De norske utslippene av klimagasser
har økt med om lag 5 % fra 1990 til 2002, og i framskrivninger fra
Finansdepartementet er de samlede utslippene av klimagasser anslått å ville
øke med ytterligere 12-13 % frem til 2010, dersom ikke tiltakene i
Regjeringens klimamelding gjennomføres. I tillegg kommer økning som følge
av utslipp fra eventuelle gasskraftverk uten CO2 -håndtering.
Kyotoprotokollen representerer et
viktig skritt i den internasjonale klimapolitikken, men det vises til at den
ikke er ambisiøs nok i forhold til de klimautfordringene verden står
overfor. Regjeringen vil arbeide for en mer ambisiøs global klimaavtale,
der i-landene påtar seg strengere forpliktelser etter utløpet av
Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode i 2012. En viktig utfordring
blir også å inkludere USA og utviklingsland med forholdsvis store utslipp og
sterk utslippsvekst i et samarbeid for å redusere de globale utslippene av
klimagasser.
Regjeringen vil komme tilbake til den
detaljerte utformingen av kvotesystemet i en odelstingsproposisjon, som også
vil omhandle det tidlige kvotesystemet fra 2005 og kvotesystemet i
Kyotoperioden fra 2008. Regjeringen vil utforme systemet med sikte på å
unngå at bedrifter som er lønnsomme med en internasjonal kvotepris under
Kyotoprotokollen, flytter ut som følge av særlig høye klimakostnader før
2008. Regjeringen har innledet en dialog med industrien om enkeltelementer
i kvotesystemet.
Regjeringen ønsker samarbeid med andre
land om å utvikle et internasjonalt kvotemarked. Av særlig betydning for
Norge er EUs arbeid med å utforme et kvotedirektiv som er ment å tre i kraft
fra 2005, og Regjeringen søker aktivt å påvirke beslutningsprosessen i EU.
Dersom EU vedtar et direktiv om kvotehandel som legger føringer på det
norske systemet, vil Regjeringen - som understreket i Tilleggsmeldingen til
Klimameldingen - komme tilbake til omfanget og den øvrige innretningen av
det norske kvotesystemet. Regjeringen vil fortløpende vurdere om det er
hensiktsmessig å legge fram en odelstingsproposisjon før EUs kvotedirektiv
er ferdigbehandlet i de relevante EU- og EØS-organene.
Regjeringen legger opp til å utvide
kvoteplikten til andre sektorer fra og med 2008. Kvotesystemet vil da dekke
om lag 80 % av utslippene og være hovedvirkemidlet for å oppfylle Norges
forpliktelser under Kyotoprotokollen.
Regjeringen la i
St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlandsk bruk av gass mv. fram en strategi
for bruk av gass innenlands. Regjeringens politikk for å legge til rette
for gasskraftverk med CO2 -håndtering ble her presentert, samt en vurdering
av et system med grønne sertifikater.
Regjeringen vil legge til rette for en
mer effektiv og miljøvennlig energiforsyning til petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen, og det vises til at det er viktig å realisere
mulighetene for økt krafttilførsel fra land. Regjeringen mener dette må ses
i sammenheng med realisering av planene for gasskraftverk med CO2
-håndtering. Regjeringen skal også vurdere ytterligere utslippsreduserende
tiltak knyttet til fakling på sokkelen.
Regjeringen vil føre en
samferdselspolitikk som bidrar til å redusere klimagassutslippene fra
transportsektoren. Det skal bl.a legges til rette for økt bruk av
biodrivstoff.
Regjeringen vil åpne for at også
kvoteplikt i det tidlige kvotesystemet (2005-2007) kan dekkes gjennom kvoter
og kreditter som er godkjent under Kyotoprotokollen (herunder Den grønne
utviklingsmekanismen, CDM), og som dermed er godkjent for å dekke kvoteplikt
i Kyotoperioden.
Regjeringen vil styrke den
klimavitenskapelige forskningen med fokus på regionale klimamodeller og
arktisk forskning, og forskning rundt effektene av klimaendringer og
utvikling av nasjonale tilpasningsstrategier.
Når det gjelder utfasing av
ozon-nedbrytende stoffer, vil Regjeringen arbeide aktivt for å videreutvikle
rammebetingelser som kan gjøre det lettere for utviklingsland og land i
Øst-Europa å oppfylle eksisterende forpliktelser og eventuelt ta på seg nye
forpliktelser under Montrealprotokollen. Regjeringen vil arbeide videre
under Montrealprotokollen for å hindre at fremskyndet utfasing av
ozonreduserende stoffer fører til økt bruk av HFK og andre stoffer som
bidrar til forsterking av drivhuseffekten.
Regjeringen arbeider også for å
innføre virkemidler som kan begrense den økte innenlandske bruken av HFK.
Regjeringen vil videreføre Norges
innsats i arbeidet med å redusere langtransportert luftforurensning i
Europa. Regjeringen vil iverksette tiltak for at Norge snarest mulig skal
overholde forpliktelsene om utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC)
i hht. Geneveprotokollen av 1991. Videre vil Regjeringen utrede og
iverksette nødvendige virkemidler for at Norge på en miljø- og
kostnadseffektiv måte skal overholde utslippsforpliktelsene for
svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), flyktige organiske forbindelser
(VOC) og ammoniakk (NH3) i Gøteborgprotokollen av 1999 innen 2010.
Når det gjelder virkemidler i
forbindelse med lokal luftkvalitet vil Regjeringen utrede
engangsavgiftssystemet for personbiler, invitere til utprøving av
miljøsoner, revidere forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel,
forbedre kunnskapsgrunnlaget om utslipp fra vedfyring og vurdere å
iverksette tiltak for å redusere utslippene fra skip og havner.
Regjeringen vil følge opp offensiven
for kilderettede støytiltak, invitere til etablering av pilotprosjekter for
utprøving av miljøsoner, legge det nasjonale målet for støy til grunn i
Nasjonal transportplan (NTP), styrke regelverket og praktiseringen av dette,
styrke kompetanse på forskning og modellutvikling innen støyfeltet, og
foreta oppryddingstiltak i de mest støyrammede områdene i henhold til
tiltakskravene i grenseverdiforskriften.
Internasjonalt miljøvernsamarbeid
Det er i meldingen gjort rede for
status innenfor globalt og regionalt miljøvernsamarbeid, nordisk samarbeid
og samarbeid i EU/EØS.
Regjeringen vil internasjonalt særlig
fokusere på oppfølgingsarbeidet gjennom FN-systemet, men også innenfor
samarbeidet i EU/EØS Norden og OECD. Et hovedsiktemål vil være at arbeidet
for bærekraftig utvikling integreres i FNs samlede innsats for utvikling og
fattigdomsbekjempelse med tusenårsmålene og målsettingene fra Johannesburg
som overordnet rettesnor. Regjeringen har satt av 375 mill. kroner i
tilleggsmidler til oppfølging av Toppmøtet. Midlene skal benyttes til
partnerskapsinitiativ innenfor områdene vann, landbruk, fornybar energi,
samt biologisk mangfold og naturressursforvaltning.
I oppfølgingen av FN-toppmøtet i
Johannesburg (høsten 2002) har Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2004
lagt frem en handlingsplan for gjennomføring av bærekraftstrategien i form
av en nasjonal Agenda 21. Tidspunktet for Russlands ratifikasjon av
Kyotoprotokollen er avgjørende for om den niende partskonferansen under
Klimakonvensjonen (i desember 2003), også vil være første partsmøte under
Kyotoprotokollen. Regjeringen vil arbeide for oppstart av en prosess under
klimakonvensjonen vedrørende utslippsreduksjoner etter 2012, og følge opp
finansielle forpliktelser overfor GEF og det multilaterale ozonfondet.
Regjeringen vil videre arbeide i ulike
fora og delta i allianser for å gi et ekstra løft til bruk av fornybar
energi. Regjeringen vil videreføre en aktiv rolle internasjonalt for
gjennomføring og videreutvikling av konvensjonen om biologisk mangfold, både
i de generelle forhandlinger og gjennom spesielle tiltak. Regjeringen vil
arbeide for at internasjonal regulering av genmodifiserte organismer baserer
seg på Cartagena-protokollens føre-var-prinsipp.
Regjeringen vil:
| - | følge
opp den politiske erklæringen og handlingsplanen fra Toppmøtet om bærekraftig
utvikling i Johannesburg nasjonalt og i det internasjonale arbeidet, |
| - | følge
opp UNEPs videreføring av arbeidet med en FN-reform på miljøområdet, |
| - | arbeide
for å oppgradere UNEP blant annet gjennom universelt medlemskap i UNEPs styre
og bedret finansiering, |
| - | følge
opp et norsk initiativ om å knytte et mellomstatlig vitenskapspanel for globale
miljøendringer til UNEP, |
| - | støtte
UNEPs arbeid med å utvikle en mellomstatlig handlingsplan for kapasitetsbygging
og teknologioverføring til utviklingsland, |
| - | videreføre
en aktiv rolle internasjonalt for gjennomføring og videreutvikling av konvensjonen
om biologisk mangfold, |
| - | videreføre
miljøvernsamarbeidet med Kina, Indonesia og Sør-Afrika, |
| - | arbeide
for at miljøhensyn blir integrert i WTO-forhandlingene og i handelsregelverket
og fortsatt likeverdighet mellom WTO-regelverket og miljøvernavtalene, |
| - | delta
aktivt i «Miljø for Europa»-prosessen og ha økt fokus på miljøvernsamarbeid
med de tidligere sovjetrepublikkene, |
| - | videreføre
arbeidet med å integrere hensynet til klima, biodiversitet og miljøgifter i den
ordinære virksomheten i FNs organer og i de multilaterale organisasjonene. |
Regjeringen vil bl.a arbeide for å
integrere miljøhensyn i all norsk virksomhet i polarområdene, sikre
polarområdenes verdi som globale referanseområder for miljøforskning og
miljøovervåking og sikre et langsiktig stabilt bilateralt miljøvernsamarbeid
med Russland - med vekt på vern og forvaltning av Barentshavet og av miljøet
i nordområdene. Regjeringen vil sikre at en forvaltningsplan for norsk del
av Barentshavet blir et redskap for samarbeid om bedre miljø- og
ressursforvaltning i Barentshavet.
Det er i meldingen også gjort rede for
Regjeringens mål på området radioaktiv forurensning. Regjeringen vil
opprettholde presset på britiske myndigheter inntil utslippene av technetium
-99 er stanset. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å hindre radioaktiv
forurensning fra Nordvest-Russland, arbeide for å styrke internasjonale
avtaler og regelverk knyttet til transport av radioaktivt materiale, styrke
overvåkingen av radioaktiv forurensning i norske farvann og hindre
radioaktiv forurensning fra nasjonale kilder, og begrense utslippene av
naturlige radioaktive stoffer fra oljevirksomheten. Regjeringen vil også
bidra til at det raskt etableres en tilfredsstillende permanent
disponeringsløsning for lavradioaktivt avfall fra oljeindustrien.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon