| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll,
fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A Meling og Leif Frode Onarheim, fra
Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H Langeland og Jørund Leknes, fra Kristelig
Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet,
Inger S Enger, mener allemannsretten er den viktigste bærebjelken for at
alle skal kunne utøve et aktivt friluftsliv og ha tilgang til
rekreasjonsområder.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er et stort behov for
allmennhetens tilgang til strandsonen og andre naturområder. I denne
sammenheng viser flertallet til Stortingets behandling av Stortingsmeldingen
om friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet, og innstillingen til
denne, jf
Innst.S.nr.114
(2001-2002), der flere partier pekte på behovet for en gjennomgang eller en
kartlegging av utviklingen for å sikre allmennhetens adgang til strandsonen.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, kan ikke se at det er nødvendig med noen ny gjennomgang av friluftsloven nå. Dette flertallet viser til flertallsmerknad i Innst.S.nr.114 (2001-2002):
| « Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at i de aller fleste tilfeller er det ikke noen konflikt mellom allmennhetens ønske om fri ferdsel og vernet om grunneiers eiendomsrett. Allmennheten har et ansvar for å ferdes på en hensynsfull måte - både overfor miljøet og overfor grunneiere og rettighetshavere. Grunneieren har på sin side et ansvar for at det ikke legges hindringer i veien for den frie ferdsel. Både grunneiere og allmennheten har felles ansvar for å motvirke konflikter. Konflikter bør løses lokalt i samsvar med nasjonale lover og forskrifter, og lokale tilpasninger. » |
Dette flertallet vil understreke at allemannsretten står sterkt både i lovgivinga og i folks bevissthet. Det er viktig at allemannsretten ligger fast og ikke svekkes. Avveining mellom privat eiendomsrett for grunneierne og innarbeida allemannsrett fungerer stort sett svært bra.
Dette flertallet viser til at allemannsretten er en viktig forutsetning for friluftslivet i Norge. Allemannsretten står fortsatt sterkt både juridisk og i den allmenne rettsoppfatning. Dette flertallet viser til at Regjeringen vil kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen.
Dette flertallet foreslår at
Dok.nr.8:134
(2002-2003) ikke skal bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til merknad i Innst.S.nr.114 (2001-2002):
| « Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet peker på at det er store lokale variasjoner i Norge, også når det gjelder press på utbygging av eiendommer. Disse medlemmer understreker at det er kommunene som har ansvaret for arealplanleggingen, herunder regulering av arealer til hyttebygging, og mener omfanget av dagens rikspolitiske retningslinjer er tilstrekkelig. Dette er en viktig del av det lokale selvstyret. I dette inngår også kystsoneplanleggingen som blant annet skal sikre allmennheten tilgang til kyststripen. Det er et viktig prinsipp at beslutninger må fattes nærmest dem det angår. |
| Disse medlemmer viser til det generelle byggeforbudet i 100-metersonen og dagens rikspolitiske retningslinjer, som skal ivareta viktige nasjonale hensyn i strandsonen. Innenfor dette regelverket har kommunene frihet til å vurdere forholdet mellom hyttebygging og vern av friluftsområder. Byggeaktiviteten i strandsonen skal skje etter godkjent reguleringsplan, samtidig som kommunene er gitt en dispensasjonsadgang ut fra særlige lokale hensyn. » |
Disse medlemmer vil sikre naturområder
for friluftsliv i et samarbeid mellom myndigheter, organisasjoner og
rettighetshavere. Egnede arealer som blir frigjort på grunn av omlegginger
av det norske forsvaret og fyrvesenet, bør etter disse medlemmers mening
legges ut til friområder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener utviklingen siden Stortinget behandlet Friluftslivsmeldingen har vist at det er behov for tiltak som kan sikre allmennhetens tilgang til strandsonen bedre enn i dag. Disse medlemmer mener derfor at retten til fri ferdsel i strandsonen må styrkes i friluftsloven, og at plan- og bygningsloven må gjøres strengere i forhold til dispensasjoner fra byggeforbudet i 100-metersonen.
Disse medlemmer mener flere av forslagene i Dok.nr.8:134 (2002-2003) vil bidra til å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen, men mener Regjeringen må fremme en egen sak for Stortinget med forslag til lovendringer som kan være enda strengere enn forslagene i Dok.nr.8:134 (2002-2003).
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en
gjennomgang av allmennhetens tilgang til strandsonen og foreslå nødvendige
endringer i friluftsloven og plan- og bygningsloven for Stortinget i løpet
av våren 2004, som skal sikre fri ferdsel i strandsonen og stramme inn
dispensasjonspraksis fra byggeforbudet i 100-metersonen. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen løpende vurderer situasjonen i strandsonen, herunder praktiseringen av byggeforbudet i 100-metersbeltet. Flertallet mener at det utover dette ikke er behov for å innføre en mer restriktiv lovgivning i forhold til byggeforbudet i 100-metersbeltet og ferdsel i strandsonen. Flertallet viser til at de fleste dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen i pressområder dreier seg om endringer i eksisterende bygningsmasse eller erstatningsbygg. Dette viser at dagens dispensasjonspraksis fungerer godt - og i liten grad kan sies å representere nye hindringer for den frie ferdsel i strandsonen.
Flertallet mener at utbyggingspresset er svært varierende i ulike deler av landet, og at håndtering av dette derfor ivaretas best ut fra lokal kunnskap om lokale forhold. Flertallet vil derfor understreke betydningen av det kommunale selvstyret i slike saker.
Flertallet viser videre til at både grunneiere og allmennheten har felles ansvar for å motvirke konflikter. Allmennheten har et ansvar for å ferdes på en hensynsfull måte - både overfor miljøet og overfor grunneiere og rettighetshavere. Grunneieren har på sin side et ansvar for at det ikke legges hindringer i veien for den frie ferdsel. Flertallet opplever at det i de aller fleste tilfeller ikke er noen konflikt mellom allmennhetens ønske om fri ferdsel og vernet om grunneiers eiendomsrett. Ved eventuelle konflikter bør de løses lokalt i samsvar med nasjonale lover og forskrifter, og lokale tilpasninger.
Flertallet vil vise til at en rekke
kommuner langs kysten har funnet frem til gode løsninger for å sikre
allemannsretten. Derfor er det etter flertallets syn både viktig og mulig å
sikre at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten
uten at den private eiendomsrett svekkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forbudet om bygging i 100-metersbeltet er svært uheldig og bør oppheves. Disse medlemmer er av den oppfatning at kommunene selv må få bestemme hvor bygging av hytter og hus skal skje. Disse medlemmer viser til at Norge er et langstrakt land og at hytte- og boligbygging må tilpasses lokalt uten et stivbeint sentralt lovverk som 100-metersforbudet er. Disse medlemmer viser til at dagens praktisering av 100-metersforbudet i realiteten er en gigantisk ekspropriasjon uten noen form for erstatning.
På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at forslaget i
Dok.nr.8:134
(2002-2003) bør avvises.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at allemannsretten i strandsonen er viktig for å sikre muligheten til å utøve friluftsliv i denne meget attraktive sonen. Presset på strandsonen er økende. Det er ikke lenger en problemstilling som kun er relevant for deler av Oslofjorden, men en utfordring for friluftslivet i strandområdene en rekke steder langs kysten. I tillegg ser vi at utfordringen etter hvert også øker i forhold til innlandsvassdragene. Derfor er det behov for en klarere presisering av allemannsretten i strandsonen.
Disse medlemmer viser til brev til komiteen fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) som oppsummerer situasjonen rundt strandsoneforvaltningen i Norge:
| « NJFF frykter at man nå er i ferd med å legge utfordringene med allemannsretten i strandsonen på is. I den sammenheng etterlyser vi klare signaler fra Energi- og miljøkomiteen om at dette er et saksområde som fortsatt må ha høy fokus og som Regjeringen må arbeide videre med. Friluftsmeldingen ( St.meld. nr. 39 (2000-2001)) og Stortingets behandling av denne, viste at det er bred enighet om mange av de overordnede utfordringene for friluftslivet, herunder målsettingen om å sikre og styrke allemannsretten til strandsonen. Imidlertid klarte ikke Stortinget å samle seg om konkrete forslag til hvordan man ønsket at Regjeringen skulle følge opp og iverksette politikken. En situasjon som er lite tilfredsstillende for friluftslivsinteressene totalt sett. NJFF ser på det framlagte Dok. 8-forslaget som en anledning til å sette strandsoneproblematikken på dagsorden igjen, og anmoder om at Energi- og miljøkomiteen slutter opp om en henvendelse til regjeringen om å utrede saksområdet og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til oppfølging. » |
Disse medlemmer påpeker at dette synet
deles av alle de andre medlemmene tilsluttet Friluftslivets
fellesorganisasjon (FRIFO). Det vil si Den Norske Turistforening, Norges
Folkesportforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, KFUK - KFUM-Speiderne,
Norges Klatreforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Padleforbund,
Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norges speiderforbund, Norske 4H,
Skiforeningen, Syklistenes Landsforening.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til at dette synet er identisk med Sosialistisk
Venstrepartis vurderinger og var bakgrunnen for forslagene i
Dok.nr.8:134
(2002-2003). Disse medlemmer tar opp forslagene framsatt i dokumentet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark er underlagt rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen og at det blir arbeida med å lage rikspolitiske retningslinjer for Agderkysten. Dette er de områdene i landet der det er størst press på bruken av strandsonen. I Rogaland og Hordaland er det valgt en håndtering gjennom regionale kystsoneplaner. Dette medlem mener derfor at det ikke er nødvendig med endringer i plan- og bygningsloven, men at det bør vurderes om det skal gjøres endringer i de rikspolitiske retningslinjene på dette området. Dette medlem forutsetter at alle kommuner følger gjeldende regelverk for bygging i strandsonen.