Innst.S.nr.81 (2003-2004)
Innstilling frå sosialkomiteen om endringar under enkelte kapittel på statsbudsjettet medrekna folketrygda for 2003 under Sosialdepartementet

2. Merknader frå komiteen

       Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte forslagene.

2.1 Kap. 2650 Sykepenger

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, har merket seg at det er behov for å øke bevilgningen til sykepenger med 540 mill. kroner. Komiteen vil vise til at årsaken til dette er at det har vært en langt sterkere vekst i sykepengeutgiftene enn det som var forutsetningen da budsjettet ble vedtatt.

       Komiteen vil peke på at veksten i sykefraværet i år ligger an til å bli 4 prosent på årsbasis, mens det var budsjettert til 2 prosent.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil vise til Innst.S.nr.260 (2002-2003) der anslaget for sykepenger for arbeidstakere mv. under kap. 2650 post 70 reduseres med 1.040 mill. kroner. Disse medlemmer finner derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved om hva som er bakgrunnen for at man først nedjusterer anslaget med mer enn 1 mrd. kroner i mai for så å komme tilbake med et økt anslag på 540 mill. kroner i november samme år.

       Komiteen vil vise til at i forbindelse med intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv ble det vedtatt at folketrygden skulle dekke sykepenger i perioden som i dag blir dekket av arbeidsgiver, når årsaken til fraværet er relatert til svangerskap, og det ikke er mulig å omplassere til annet arbeid i virksomheten. Komiteen har merket seg at denne ordningen benyttes mindre enn forventet da budsjettet ble vedtatt, og at dette fører til en mindreutgift på 35 mill. kroner.

2.1 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering m.v.

       Komiteen viser til en volumvekst på 18 prosent som er 7 prosent mer enn forutsatt. Komiteen har merket seg at økningen i antall stønadsmottakere bl.a kommer av at flere er lengre tid under ordningen. Tall per september 2003 viser at om lag 41 prosent har mottatt rehabiliteringspenger ut over ett år etter unntaksbestemmelsen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for denne utviklingen som fører til fortsatt økning i både utgifter og antall mottakere av rehabiliteringspenger. Flertallet vil derfor vise til Regjeringens forslag til endringer i folketrygdloven foreslått i Ot.prp.nr.10 (2003-2004) som innebærer at unntaksbestemmelsene bør være tidsbegrenset til 52 uker med unntak for noen særtilfeller av alvorlig sykdom eller større skader. Ved å tidsbegrense unntaksbestemmelsene til 52 uker vil det stimulere til tidligere avklaring, og det vil bedre mulighetene for et vellykket attføringsopplegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader ved behandlinga av Ot.prp.nr.10 (2003-2004) og i forslaget til statsbudsjett for 2004 der disse medlemmer går imot å tidsbegrense unntaksbestemmelsene for hvor lenge det kan gis rehabiliteringspenger til 52 uker, slik Regjeringa foreslår. Disse medlemmer mener dette forslaget vil gjøre ordningen mindre fleksibel og hindre at noen av dem som trenger ekstra lang tid for å komme tilbake til arbeidslivet, vil nå dette målet.